Kunnskapsstatus om vennskap blant barn som bruker ASK

Jevnaldrende barn verdsetter vennskap med barn som bruker alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK), men opplever slike vennskap som annerledes enn andre vennskap. Det er lite forskning om vennskap blant barn som bruker ASK. Denne artikkelen av Jørn Østvik med flere er et litteraturstudium som beskriver kunnskapsstatus. 

Fakta og tilgjengelighet

Jørn Østvik

Kategori: Før skolealder, Småtrinnet (1.-4.), Mellomtrinnet (5.-7.), Artikler, Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

Språk: Engelsk

Format: HTML

Forfatter: Østvik, J., Ytterhus, B. & Balandin, S.

Utgiver: Journal of Intellectual & Developmental Disability

Vennskap har betydelig innvirkning på barns utvikling, deltakelse og identitet. Blant forskere regnes vennskap som en av de viktigste sosiale relasjoner. Selv om forskningen om vennskap blant barn uten funksjonsnedsettelser er omfattende, er det gjennomført et begrenset antall studier om vennskap blant barn med funksjonsnedsettelser, deriblant barn som bruker alternativ og/eller supplerende kommunikasjon (ASK). Barn som helt eller delvis mangler et funksjonelt talespråk, kan ha nytte av ASK for å bli forstått og selv forstå andre mennesker.

Forskning og utvikling

Østvik, J., Ytterhus, B. & Balandin, S. (2016). Friendship between children using augmentative and alternative communication and peers: A systematic literature review. Journal of Intellectual & Developmental Disability, 1-13. doi:10.3109/13668250.2016.1247949.

Studiens målsetting var å beskrive nåværende forskning om vennskap blant barn som bruker ASK med utgangspunkt i disse fire forskningsspørsmålene:

  1. Hvordan er vennskap definert i forskning om barn som bruker ASK?
  2. Hvordan etableres og opprettholdes vennskap blant barn som bruker ASK?
  3. Hvordan beskrives relasjoner og samhandling mellom barn som bruker ASK og jevnaldrende?
  4. Hva fremmer eller begrenser vennskap mellom barn som bruker ASK og jevnaldrende?

Det ble søkt i 17 internasjonale litteraturdatabaser med bruk av søketermen «augmentative AND alternative communication AND friend*». Kriteriene for å at litteratur skulle bli inkludert i studien var

  1. engelskspråklig litteratur
  2. studiene omhandlet barn
  3. barnas alder var begrenset til 13 år eller lavere
  4. publikasjonstypene var begrenset til fagfellevurderte artikler, doktoravhandlinger og bokkapitler

Åtte artikler ble inkludert i litteraturstudien. Disse omhandlet studier av barn i alderen 18 måneder til 18 år (flere av studiene inkluderte deltakere fra barnehage/grunnskole til videregående skole) i ulike kontekster (inkluderende opplæringstilbud i barnehage og skole, spesialavdelinger og spesialklasser i skole, og helseinstitusjoner).

Litteraturstudien avdekket at det er lite forskning om vennskap blant barn som bruker ASK. Ingen av forskerne bak de inkluderte artiklene definerte begrepet vennskap og det er derfor noe usikkert hvilken forståelse de hadde av dette begrepet. Resultatene viste at etablering av vennskap mellom barn som brukte ASK og jevnaldrende barn ble støttet av

  • strukturelle faktorer (eksempelvis å være i samme klasse på skolen)
  • menneskelige faktorer (eksempelvis felles sosiale verdier, positive holdninger til barn med funksjonsnedsettelser, og motivasjon for vennskap)
  • bruk av teknologi (eksempelvis bruk av digitale sosiale media og elektronisk øyepeketavle)
  • kommunikasjonstrening for jevnaldrende

Faktorer som bidro til å opprettholde vennskap blant barn som brukte ASK, var

  • sosiale verdier
  • jevnaldrende barns kunnskap om og holdninger til funksjonsnedsettelser
  • vennenes personlig egenskaper
  • jevnaldrende barns opplevde fordeler ved vennerelasjoner (eksempelvis læring av nye ferdigheter og deling av privilegier)
  • deling av erfaringer 
  • felles interesser

Jevnaldrende barn verdsatte vennskapet de hadde med barna som brukte ASK, men uttrykte samtidig at de opplevde disse vennskapene som annerledes andre vennskap. Opplevelsen av annerledes vennskap var knyttet til

  • læring av nye ferdigheter (eksempelvis lære håndtegn)
  • annerledes håndtegn (eksempelvis vanskelig kommunikasjon)
  • hvordan de delte tiden sammen (eksempelvis betydelig mer tid på rolige fremfor fysisk aktive aktiviteter)
  • jevnaldrende hadde en hjelperrolle overfor barna som brukte ASK

Å ha en hjelperrolle ble av flere av vennene oppfattet som negativt.

Barna som brukte ASK, deltok i et mindre antall aktiviteter og i mindre tidsandeler i aktiviteter typisk blant jevnaldrende sammenlignet med barn uten funksjonsnedsettelser. Det var også funnet sterke sammenhenger mellom barn som brukte ASK sin deltakelse i ulike aktiviteter og deres sosiale nettverk.

Resultatene fra denne litteraturstudien indikerer at fremtidig forskning bør undersøke

  • indikatorer for sosiale relasjoner samt ulike typer av vennskap blant barn som bruker ASK
  • hvordan barn som bruker ASK etablerer vennskap
  • hvordan deres sosiale relasjoner endrer seg
  • hvor hensiktsmessig det er å anvende eksisterende teoretiske modeller om vennskap i forståelsen av vennskap blant barn som bruker ASK