Rapporterte vennskap blant elever som bruker ASK

Barn som helt eller delvis mangler talespråk, og som benytter alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK), er i risiko for ikke å utvikle vennskap i samme grad som jevnaldrende som følge av kommunikasjonsutfordringer og begrenset samhandling. 

Fakta og tilgjengelighet

Jørn Østvik

Kategori: Før skolealder, Småtrinnet (1.-4.), Mellomtrinnet (5.-7.), Artikler, Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

Språk: Engelsk

Format: HTML

Forfatter: Østvik, J., Ytterhus, B., & Balandin, S.

Utgiver: European Journal of Special Needs Education

Forskningen om barns vennskap har i hovedsak rettet oppmerksomheten mot barn uten nedsatt funksjonsevne. Denne forskningen har gitt betydelige bidrag til forståelsen av hvilken funksjon vennskap har for barn, hvordan barn utvikler og opprettholder vennskap, hvem barn velger som sine venner, og hvordan venner samhandler. Eksempelvis velger barn gjerne andre barn som er lik dem selv (atferd, rase, kjønn, holdninger, popularitet, skoleprestasjoner, mental helse, generell utvikling), som sine venner. Det er liten forskningsbasert kunnskap om vennskap blant barn som bruker ASK (tandfonline.com), og vi vet derfor ikke om kunnskapen som omhandler barn uten nedsatt funksjonsevne er relevant for barn som bruker ASK.

Forskning og utvikling

Østvik, J., Ytterhus, B., & Balandin, S. (2017). ‘So, how does one define a friendship?’: Identifying friendship among students using AAC in inclusive education settings. European Journal of Special Needs Education, 1-15. doi:10.1080/08856257.2017.1312799

Det er ingen omforent forståelse av vennskap, og det finnes ulike definisjoner av begrepet. Forskerne Berndt og McCandless (2009) beskrev vennskap som et kontinuum som spenner fra fremmede, bekjente, bare venner, gode venner, beste/nære venner til de beste vennene. En styrke ved å legge dette kontinuumet til grunn for forståelsen av vennskap er at det kan romme perspektivene fra ulike personer som har ulike forståelser av barnets vennskap. Dette er framstilt i figuren nedenfor, hentet fra Berndt og McCandless (2009). 

Målsettingen med denne studien var å identifisere og beskrive vennskap mellom elever som bruker ASK og medelever i skolen. To forskningsspørsmål lå til grunn for studien:

  1. Hva karakteriserer vennskap mellom elever som bruker ASK og medelever?
  2. Hvilket samsvar er det i deltakernes rapportering av vennskap blant elevene som bruker ASK?

Det er viktig at barnets egen stemme høres i forskning om barns vennskap. Denne studien inkluderte derfor perspektivene til elever som brukte ASK, deres medelever, foreldre og ansatte i skolen, basert på individuelle intervju av deltakerne. Datamaterialet ble analysert med utgangspunkt i konstruktivistisk grunnet teori (Charmaz, 2014).

Alle elevene som brukte ASK, fortalte at de hadde venner på skolen. Selv om elevene tilbrakte betydelig tid på skolens spesialavdeling, hadde de fleste vennene tilhørighet til den ordinære klassen. Den ordinære klassen fremsto således som den viktigste arenaen for elevenes vennskap. Fem av elevene som brukte ASK, ga uttrykk for at de ønsket seg flere venner på skolen. Resultatene viste imidlertid at deltakerne ga ulike rapporteringer om vennskap blant elevene som brukte ASK. Foreldre og ansatte i skolen rapporterte langt flere vennskap blant elevene som brukte ASK, enn hva elevene selv rapporterte. Ansatte til flere av elevene som brukte ASK, beskrev elevenes sosiale relasjoner som overfladiske, og de fortalte at elevene sjelden ble valgt som lekevenner på skolen. Ifølge ansatte på skolen hadde vennskapene blant noen av elevene utviklet seg positivt over tid, mens vennskapene blant andre elever som brukte ASK, hadde utviklet seg negativt. Ansatte knyttet en positiv utvikling av vennskap til økt tid i den ordinære klassen, økt deltakelse i lek, økning i initiativ fra medelever og økt trygghet blant elevene som brukte ASK i sosiale sammenhenger. Den negative utviklingen av vennskap ble knyttet til økte forskjeller i funksjonsnivå, avslutning av tidligere vennerelasjoner og konflikter eller intriger med andre elever.

Referanser

Berndt, T. J., og McCandless, M. A. (2009). Methods for investigating children’s relationships with friends. I K. H. Rubin, W. M. Bukowski, og B. Laursen (red.), Handbook of peer interactions, relationships, and groups (side 63-81). New York: The Guilford Press.
Charmaz, K. (2014). Constructing grounded theory (2. utgave). London: Sage.