Psykososial utvikling hos førskolebarn med høreapparater

Kunnskap om psykososial utvikling kan bedre tilbudet til barn med milde og moderate hørselstap. Artikler av Nina Jakhelln Laugen.

Fakta og tilgjengelighet

Nina Jakhelln Laugen

Kategori: Hørsel, Før skolealder, Artikler

Språk: Engelsk

Format: HTML/PDF

Forfatter: Nina Jakhelln Laugen

Utgiver: Journal of Deaf Studies and Deaf Education

Barn med hørselstap er i risiko for forsinket utvikling på flere områder. Tidlig diagnostisering og oppfølging har bidratt til bedre utviklingsbetingelser, men vi vet ikke like mye om barn med milde og moderate tap, som de med større tap.  I tillegg vet vi mindre om psykososial utvikling enn vi vet om utvikling av språk og kommunikasjon, spesielt hos førskolebarn. Å få slik kunnskap er viktig for å kunne tilpasse tidlig innsats best mulig for den enkelte familien.

Forskning og utvikling

Laugen, N. J., Jacobsen, K. H., Rieffe, C., & Wichstrøm, L. (2016). Predictors of Psychosocial Outcomes in Hard-of-Hearing Preschool Children. Journal of Deaf Studies and Deaf Education, 21(3), 259-267. doi:10.1093/deafed/enw005

Laugen, N. J., Jacobsen, K. H., Rieffe, C., & Wichstrøm, L. (2017). Emotion Understanding in Preschool Children with Mild-to-Severe Hearing Loss. Journal of Deaf Studies and Deaf Education, 22(2), 155-163. doi:10.1093/deafed/enw069

Laugen, N.J. (2013). Providing information to families in newborn hearing screening follow-up: Professional challenges. Seminars in Hearing, 34 (1), 11-18

I prosjektet som ligger til grunn for artiklene, ble 35 4–5-åringer med høreapparater inkludert. De fleste hadde milde eller moderate hørselstap og brukte hovedsakelig norsk tale, noen med tegnstøtte. Psykososial fungering, emosjonsforståelse, sosiale ferdigheter og talespråklig ordforråd ble kartlagt. En gruppe på 180 barn med normal hørsel, hentet fra den longitudinelle populasjonsstudien Tidlig trygg i Trondheim, utgjorde kontrollgruppen.

Funn

Barn med høreapparater er i risiko for vansker innenfor noen områder av psykososial utvikling, allerede i førskolealder. Språkferdigheter, i form av ordforråd, kunne ikke forklare disse vanskene. Tidlig diagnose og tidlig innsats kan forebygge psykososiale vansker, også for barn med milde eller ensidige tap.

I prosjektet viste barn med høreapparater flere tegn til psykososiale vansker enn barna med normal hørsel. Barn som fikk sitt hørselstap oppdaget tidlig, hadde færre vansker. Også for sosiale ferdigheter var det stor forskjell på om barna var oppdaget sent eller tidlig. Barn med milde eller ensidige tap var i gjennomsnitt diagnostisert senere enn de med moderate eller alvorlige tap, og strevde også mer sosialt.

Selv om barn med høreapparater hadde svakere ordforråd enn barn med normal hørsel, var det liten sammenheng mellom ordforråd og psykososial utvikling. Hvor tidlig hørselstapet ble oppdaget hadde langt mer å si enn størrelsen på ordforrådet.

Selv om barna med hørselstap hadde større risiko for psykososiale vansker og forsinket språkutvikling, viste de like god forståelse for egne og andres emosjoner som barn med normal hørsel. Foreldrene til barn med hørselstap viste også bedre evne til å anslå hvilket nivå barnet var på, og dette er trolig hjelpsomt for barns utvikling.  

Les om Nina jakhelln Laugen doktorgradsproskjekt her.