Matematikkvansker – forståelse, utredning og tiltak

Et casebasert kompetanseutviklingsprosjekt for PP-tjenester og skoler i Vestfold. Statped opplever et økende antall henvendelser fra PP-tjenestene om kompetanseheving på området matematikkvansker. Dette prosjektet søker å knytte teori om matematikkvansker til lokale eleveksempler, med mål om at dette vil gjøre at kunnskapen lettere blir en del av deltakernes arbeidshverdag.

Prosjektets målsettinger 

Målet med kompetanseutviklingen er at deltakerne skal få økt kunnskap om ulike former for matematikkvansker og hvordan disse kommer til uttrykk, en bredere kompetanse i kartlegging og utredning av matematikkvansker samt kunnskap om gode tiltak i møte med ulike utfordringer i matematikkfaget. Det vil legges særlig vekt på å sikre elevenes medvirkning samt å utarbeide gode rutiner for planlegging og evaluering, da vi ser at dette er områder som ofte får for lite oppmerksomhet. 

Kompetanseutvikling rundt lokale eleveksempler

Deltakerne er delt inn i casegrupper bestående av én PP-rådgiver og to lærere som samarbeider om én elev med vansker i matematikk. Gruppene skal følge sin elev tett opp gjennom hele prosjektperioden. Formålet med denne kombinasjonen av teori og arbeid med lokale eleveksempler er at den nye kunnskapen lettere skal bli en del av etablert praksis. 

Prosjektet er organisert som fire heldagssamlinger med en kombinasjon av teori og gruppedrøftinger rundt de lokale eleveksemplene, og med arbeidsoppgaver som skal gjennomføres mellom samlingene. Det er blitt lagt vekt på å tilpasse opplegget til deltakernes kompetanse, behov og forventninger, samt lokale rammebetingelser. Statpeds kursholdere kan kontaktes mellom samlingene for drøfting av eleveksemplene og veiledning på arbeidsoppgavene. 

Faglig innhold i samlingene

En deltaker i grunnskoleprosjektet sier følgende om de to første samlingene: «Samlingene har innfridd forventningene mine så langt. Den første samlingen ga større kunnskap om teorien bak matematikkvansker, ulike typer matematikkvansker og kjennetegn på disse. Jeg har også fått noe innsikt i mulige bakenforliggende årsaker til matematikkvanskene. Dette styrker kunnskapen om hvordan vi kan forstå den enkeltes elevs vansker med matematikk. 

På den andre samlingen vi hadde, var temaet kartlegging og utredning av matematikkvansker. Her ble det satt fokus på hvorfor vi kartlegger, samt gitt en innføring i gode kartleggingsrutiner og aktuelt kartleggingsmateriell. Dette var både spennende og nyttig, og nå gjelder det bare å få gode rutiner og erfaring i bruken av disse.»

Tredje samling vil ta for seg hvordan opplæringen bør se ut for barn og ungdommer som strever i matematikk. Det er et stort behov for kunnskap om gode tiltak i matematikkundervisningen, både i og utenfor klasserommet. Det vil bli en kombinasjon av teori og drøfting av forslag til konkrete tiltak for de lokale eleveksemplene. Arbeidsoppgaven etter samling blir å gjennomføre og evaluere tiltaksplanene.

Fjerde og siste samling vil ta for seg erfaringene fra tiltaksutprøvingen. Hovedtemaet vil være på målrettet og systematisk planlegging, evaluering og justering av tiltak. Igjen vil teorien knyttes opp mot erfaringene fra arbeidet med de lokale eleveksemplene, og det vil bli rom for å utarbeide justerte tiltaksplaner.

Prosjektperiode: Høsten 2018 – våren 2020

To parallelle løp: 
  • Grunnskole: For inntil tre PP-rådgivere og samarbeidende grunnskoler fra syv av åtte Vestfold-kommuner, med fire samlinger i løpet av kalenderåret 2019
  • Videregående: For PP-tjenesten for Vestfold fylke og samtlige videregående skoler i fylket, med fire samlinger i perioden mai 2019 – mars 2020
Prosjektansvarlig: Irina Jensø 
Kursholdere og ansvarlige for faglig innhold: Irina Jensø og Jan Arne Handorff