Arbeidsalliansens betydning for et godt samarbeid

Studien er relatert til Hilda Sønsterud sitt doktorgradsarbeid med prosjekttittel: "Stammebehandling – hva hjelper for hvem?"

I de fleste sammenhenger hvor samarbeid mellom en person som ønsker hjelp og en fagperson etableres, er arbeidsalliansen sentral. Fagpersonen blir på mange måter både en observatør og en deltaker i samarbeidet. Som deltaker styrkes eller svekkes arbeidsalliansen gjennom et mangfold av tiltak og intervensjoner som i stor grad er påvirket av fagpersonens kompetanse og personlige profil. I studien til Sønsterud et al. (2019) tas det utgangspunkt i Bordin (1979) sin definisjon av arbeidsalliansen hvor tre gjensidig prosesser påvirker og er avhengige av hverandre: 1) Det emosjonelle båndet mellom personen (som søker hjelp) og fagperson, 2) konsensus omkring mål og ønsker for oppfølgingen, og 3) enighet om oppgaver og tiltak for å nå målene. En trygg og tillitsfull relasjon der fagpersonen oppfattes som faglig kompetent, og som tilpasser oppgaver, tiltak og mål til den enkelte personen, er et godt utgangspunkt for et vellykket samarbeid.

Sønsterud er først ute internasjonalt til å dokumentere at en gjensidig enighet og forståelse av hvilke mål og oppgaver personen søker i stammebehandlingen har en avgjørende betydning for senere effekt. Studien understøtter betydningen av at en god arbeidsallianse som etableres tidlig i samarbeidet har stor betydning for et positivt utfall senere i samarbeidet (Sønsterud et al., 2019). Samvariasjonen mellom oppgaver og mål viste en sterkere korrelasjon til behandlingsutfallet enn det emosjonelle båndet. Dette er et resultat som skiller seg noe fra resultatene innenfor psykoterapiforskningen. Studien har ingen svar på årsak til denne forskjellen, men vi kan anta at det er et behov for en større vektlegging av konkrete oppgaver og aktiviteter i den logopediske behandlingen enn i psykoterapien, hvor en større vektlegging av indre personlige prosesser vektlegges. Ifølge Bordin (1979) kan ikke prosessene bånd, mål og oppgaver forstås isolert, men de er alle viktige og gjensidig avhengige av hverandre. Det antas derfor at det foregår en kontinuerlig forhandling der personens og fagpersonens ønsker og behov utfordres, og at denne forhandlingsprosessen hele tiden påvirker arbeidsalliansen. Det emosjonelle båndet er likevel helt avgjørende og av stor betydning, og det styrkes av at samarbeidet er basert på en gjensidig enighet om mål og oppgaver. Oppfølgingen må, for den enkelte, oppleves meningsfull og relevant, og bør kunne overføres til personens egen hverdag.

Studien kan leses i sin helhet her (PDF) 

Aktuell litteratur

Bordin, E. S. (1979). The generalizability of the psychoanalytic concept of the working alliance. Psychotherapy: Theory, Research and Practice, 16(3), 252-260. 

Sønsterud, H., Howells, K., & Baluyot, C. (2017). Individuelle ønsker for oppfølging av stamming: Et kartleggingsskjema i det logopediske samarbeidet. Statped's læringsressurser, Oslo, Norge. 
 
Sønsterud, H., Kirmess, M., Howells, K., Ward, D., Feragen, K. B., & Halvorsen, M. S. (2019). The working alliance in stuttering treatment: A neglected variable? . International journal of language & communication disorders, 54(4), 606-619. doi:https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/1460-6984.12465

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!