Målbeskrivelser og samvalg i relasjon til personlige ønsker og preferanser

Studien er relatert til Hilda Sønsterud sitt doktorgradsarbeid med prosjekttittel: "Stammebehandling – hva hjelper for hvem?"

Studien tok utgangspunkt i brukerperspektivet, og er basert på både kvantitative og kvalitative data. Studien ble gjennomført for å kartlegge hvilke mål og ønsker personene som oppsøker hjelp for sin stamming selv har. Et eget kartleggingsskjema ble utviklet med den hensikt å innhente mer informasjon (kvantitativ og kvalitativ) fra deltakerne selv (Sønsterud, Howells, & Baluyot, 2017). Skjemaet inneholder også en vurdering av egen motivasjon for behandling, og forventninger som personen har til seg selv og andre. Skjemaet er gratis og nedlastbart

Studien avdekker at det er mange faktorer som påvirker personens ønsker og mål for oppfølgingen. Basert på funn fra studien uttrykte flere av deltakerne at viktige mål for samarbeidet var å få kontroll over stammingen og å oppnå en mer flytende og uanstrengt tale. Studien avdekket videre en stor grad av unngåelsesatferd, spesielt i form av ordunngåelser og unngåelser av spesifikke kommunikasjonssituasjoner. Eksempler her kan nevnes situasjoner som fordret utstrakt bruk av smalltalk og kommunikasjonssituasjoner hvor det er flere tilhørere til stede samtidig. Mange deltakere uttrykte at sosiale og jobbmessige situasjoner kunne være veldig utfordrende, og at tilbaketrekking eller det å unngå situasjoner som forventet muntlig deltakelse var en måte å håndtere slike utfordringer på. I det stammefaglige arbeidet der det avdekkes mye frykt og engstelse, så er det av stor betydning å finne ut hvilke typer angstsymptomer som gjelder for den aktuelle personen. Et viktig funn i studien var at engstelse relatert til bestemte ord og språklyder var vel så framtredende som engstelse relatert til spesifikke kommunikasjonssituasjoner. Frykten virker ulikt, så det foreslås i studien til Sønsterud, Feragen, Kirmess, Halvorsen og Ward (2019) at begrepet ‘lingvistisk angst’ bør introduseres innenfor stammelogopedien. Ved å undersøke og nyansere ulike angstsymptomer ytterligere, så kan fagpersoner i større grad forstå hvordan frykt og engstelse gir ulike utslag og håndteringsstrategier. Det krever høy faglig kompetanse å kunne møte ulike mennesker med ulike ønsker og mål på en individuell og respektfull måte. 

Aktuell litteratur

Sønsterud, H., Feragen, K. B., Kirmess, M., Halvorsen, M. S., & Ward, D. (2019). What do people search for in stuttering therapy: Personal goal-setting as a gold standard? Journal of Communication Disorders, 105944. 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!