Til hovedinnhold

Marginalisering av elever som bruker ASK

Forskning om inkluderende praksis i den norske offentlige skolen viser at flere elever med særskilte behov, blir marginalisert. Dette ser også ut til å gjelde elever med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK).

Jørn Østvik
  1. Kategori: Barnehage, Småtrinnet (1.-4.), Mellomtrinnet (5.-7.), Artikler, Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)
  2. Språk: Engelsk
  3. Pris: EUR 34.95
  4. Format: HTML/PDF
  5. Utgiver: Journal of Developmental and Physical Disabilities 2017
  6. Forfatter: Østvik, J., Balandin, S. & Ytterhus, B. J.

UNESCOs Salamanca-erklæring fra 1994 slo fast at alle elever med særskilte behov skal ha en plass i den ordinære opplæringen. Flere forskere har også påpekt viktigheten av at elever med særskilte behov deltar i klassen. Likevel viser forskning om inkluderende praksis i den norske offentlige skolen at flere elever med særskilte behov tilbringer mer tid utenfor klassen enn tidligere, og de blir mer marginalisert dess eldre de blir. Selv om det ikke er enighet om én felles definisjon av inkludering, har flere forskere argumentert for at inkluderende opplæring må innebære at eleven er fysisk til stede i ordinære klasse, deltar i undervisningsaktiviteter og har en opplevelse av å være inkludert, har kompetente lærere og at det er samarbeid mellom ansatte i skolen, planlegging av læringsmål, og individuelle opplæringsplaner av høy kvalitet. Elevenes sosiale liv på skolen er dels avhengig av hvordan opplæringen legges til rette for deltakelse og samhandling med andre elever.

Målsettingen med denne studien var å undersøke personer med ulike roller sine perspektiv på det sosiale livet på skolen til elever som brukte alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Studien tok utgangspunkt i følgende tre forskningsspørsmål:

  1. Hvilke typer aktiviteter samhandler elever som bruker ASK, og medelever sammen i på skolen?
  2. Hvilke perspektiver har medelever, foreldre til elever som bruker ASK, og ansatte i skolen på inkludering av elever som bruker ASK, i ordinære klasser?
  3. Hvilken rolle har ansatte i skolen vedrørende inkludering av elever som bruker ASK, i ordinære klasser?

41 personer deltok i studien, inkludert sju elever som brukte ASK, ti medelever, seks foreldre og 18 ansatte i skolen. Semistrukturerte intervjuer ble gjennomført med hver deltaker, og intervjudataene ble analysert med utgangspunkt i konstruktivistisk grunnet teori.

Analysen av datamaterialet identifiserte tre organisatoriske og strukturelle forutsetninger for vennskap mellom elevene som brukte ASK, og medelever: [Elever som bruker ASK] besøker medelever, [Ansatte uttrykker] ambivalens og motsetninger om strukturer, og [Foreldre og ansatte] mangler felles formål. For elevene som brukte ASK, innebar rollen som besøkende å tilbringe liten tid i den ordinære klassen, til fordel for tid brukt i skolens spesialavdeling for elever som har særskilte behov, eller tid brukt på individuelle aktiviteter (eksempelvis trening, måltid, personlig hygiene). Som følge av dette ble elevene som brukte ASK, satt i en marginalisert posisjon. Til tross for at delt samvær og samhandling mellom elever som brukte ASK, og medelever i klassen ble tillagt vekt av ansatte, ble ambivalens og motsetninger blant ansatte om ulike strukturer med betydning for elevenes sosiale relasjoner, avdekket. Dette var knyttet til tap av møteplasser og ulike kontekstuelle faktorer for samhandling mellom elevene (eksempelvis type samhandlingsaktiviteter, organisering av aktiviteter for elevene og værforhold). Ansattes og til dels foreldrenes mangel på felles formål med elevenes opplæring innebar tilslørte mål for elevenes sosiale utvikling, uenigheter om elevenes opplæringstilbud og begrenset samarbeid mellom ansatte. I artikkelen diskuteres resultatene i lys av eksisterende forskning samt hvilke implikasjoner resultatene har for fremtidig forskning.