Til hovedinnhold

Lærevansker etter slag eller støt mot hodet

Hvis en elev med ervervet hjerneskade skal oppleve mening og sammenheng i læringsforløpet, forutsetter det en fellesskapende praksis bygget på et elev-, foreldre- og lærerperspektiv. Doktorgradsavhandling av Eli Marie Killi.

Forside avhandling – elev med sekk sett bakfra
  1. Kategori: Ervervet hjerneskade, Barnehage, Småtrinnet (1.-4.), Mellomtrinnet (5.-7.), Ungdomstrinnet, Videregående, Artikler, Tidlig innsats
  2. Språk: Bokmål
  3. Størrelse: 200 sider/1,7 MB
  4. Format: PDF
  5. Utgiver: Institut for Uddannelse og Pædagogik (DPU), Aarhus Universitet
  6. Forfatter: Eli Marie Killi

Traumatisk hjerneskade etter ulykker rammer nesten en halv million barn hvert år. Det er dette som hyppigst forårsaker død og funksjonsnedsettelse hos barn og unge.

Cirka 1600 barn og unge i alderen 0–16 år rammes av traumatisk hjerneskade i Norge hvert år.

Læringsbetingelser etter ervervet hjerneskade

Eli Marie Killi har i sin doktoravhandling «Mening og sammenheng i læringsforløpet etter en ervervet hjerneskade» sett på læringsforløpet etter en ervervet hjerneskade. Det forskningsmessige fokus er på barns og unges læringsbetingelser etter en ervervet hjerneskade. Avhandlingen er en eksplorativ undersøkelse av elev-, foreldre- og lærerperspektiver etter en ervervet hjerneskade.

Skolehverdagen

Studien viser at hjerneskaden påvirker de unges samvær og samhandling med jevnaldrende både i og utenfor skolen.

  • Noen opplevde at de ble avvist, at jevnaldrende ikke tok kontakt, eller at de tok kontakt på en måte som ble opplevd som belastende.
  • For noen ble det sosiale adferdsmønsteret et problem ettersom tiden gikk; problemer som det kan være vanskelig å reversere.
  • Hjerneskaden forandret hvordan de unge ble forstått, og det påvirket i sin tur hvordan de forsto seg selv.

Når det kom til faglig fungering, opplevde alle endringer fra før skaden.

  • De fortalte at de strevde mer med å forstå og huske det de leste, de strevde mer med å organisere skolearbeidet sitt, og de arbeidet ikke like raskt som før.
  • De opplevde at de brukte uforholdsmessig lang tid på å gjøre lekser, og de trengte mer hjelp fra foreldrene. Alle framhevet at de ble fortere trette og slitne enn før skaden, noe som handler mer om en mental slitenhet enn om mangel på søvn.

Usynlig vanske

En traumatisk hjerneskade er ofte usynlig. Lærere og andre rundt barnet har en tendens til å glemme at barnet har særlige behov når de ikke er synlige.

Synlige skader og fysisk motoriske funksjonsnedsettelser er imidlertid ikke en målestokk for hvordan barnet fungerer kognitivt. Store fysiske funksjonsnedsettelser trenger ikke å bety store lærevansker, like lite som at barn og unge med få eller ingen fysisk-motoriske følger av hjerneskaden, ikke kan ha store utfordringer når det gjelder læring.

Dette sier noe om hvordan traumatisk hjerneskade som en «usynlig skade», utfordrer omgivelsene og kan føre til feilslutninger om hvilke behov barnet har for tilrettelegging.

Livssituasjon

Traumatisk hjerneskade rammer familien, og ikke kun barnet. Foreldrene opplevde vedvarende bekymringer knyttet til barnets fungering i skole og dagligliv samt familiens situasjon, helsemessig og sosialt.

Det er viktig å tilrettelegge strukturelle og institusjonelle rammebetingelser for at foreldre og profesjonelle i fellesskap kan forstå barnets og familiens livssituasjon. Slik kan de understøtte den unges utvikling i og på tvers av ulike kontekster, i skole, hjem og fritid.