Til hovedinnhold

«One size does not fit all» En studie av språkferdigheter blant flerspråklig barn og unge

Det er mangel på forskning om hva som kjennetegner typiske språkferdigheter på første- og andrespråket i flerspråklige utvalg. Derfor også kunnskapen om hvilke språkferdigheter som bør medføre ekstra støtte og oppfølging av enkeltelever ufullstendig. Det er en spesialpedagogisk utfordring at flerspråklige barn og unge er overrepresentert, men også underrepresentert innenfor det spesialpedagogiske hjelpeapparatet.

Bakgrunn for avhandlingen

Et utgangspunkt for avhandlingen er at flerspråklige barn og unge utvikler seg på to språk samtidig, og at vi trenger å forstå hvordan dette spiller inn på dagens kartleggingspraksis knyttet til å identifisere barn og unge som trenger spesialpedagogisk hjelp. Det primære formålet med avhandlingen er å bidra til forskningsbasert kunnskap om språklige ferdigheter på første- og andrespråket blant flerspråklige elever i barneskolealder i Norge.

I avhandlingen blir den overordna problemstillingen: Hva karakteriserer språkferdighetene på første- og andrespråket blant flerspråklige barn og unge? belyst gjennom tre forskningsspørsmål:

  1. Hvilken kunnskap kan tester for vokabular, grammatikk, setningsrepetisjon og fonologisk minne på første- og andrespråket gi oss om flerspråklige elevers språkferdigheter?
  2. Hvilke likheter og forskjeller i språkferdigheter identifiseres i de seks språkgruppene?
  3. Hvilken betydning kan tospråklige kartleggingsprosedyrer ha for identifisering av utviklingsmessige språkforstyrrelser?

Metode

Utvalgene representerer seks språkgrupper i aldersgruppene seks til tretten år. Fem måleinstrumenter undersøker norskspråklige ferdigheter og de samme måleinstrumentene er oversatt og tilpasset til seks førstespråk for å undersøke ferdigheter på førstespråket. To enspråklige normutvalg inngår også.
Forskningsspørsmålene blir undersøkt ved hjelp av tre analytiske tilnærminger; deskriptive analyser, variansanalyser og complexanalyser i Mplus. I de tre artiklene presenteres deskriptive data med resultatfordelingene for første - og andrespråket samt normutvalgene i råskårer, standardavvik og aldersgrupper for de fem testene. I Artikkel 1 og 2 ble ANOVA og MANOVA analyser valgt fordi slike analyser gjør det mulig å undersøke vokabularferdigheter og fonologisk minne samtidig som betydningen av alder og språkgruppetilhørighet kan inngå i analysene. Complexanalyser undersøker setningsrepetisjon mer spesifikt fordi mange empiriske studier indikerer at en slik test har kvaliteter som kan bidra til å gi oss innsikt i språkferdigheter i en- og flerspråklige utvalg.

Oppsummering av resultater


Det samlede utvalget hadde stigende skårer på alle fem tester ved økende alder på både første- og andrespråket. Dette indikerer ikke bare at de hadde kompetanse på begge språk, men også at kompetansen på både første- og andrespråket øker med alderen.

I artikkel 1ble reseptive og ekspressive vokabularferdigheter undersøkt utfra en forståelsesramme om at vokabularferdigheter er distribuerte mellom første- og andrespråket. Forskjellene mellom flerspråklige og enspråklige normutvalg ble vesentlig mindre eller forsvant helt når en konseptuell skåre ble beregnet. Dette mønsteret var gjeldende i alle seks språkgrupper og i aldersgruppene fra seks til tretten år. Forskjellene mellom flerspråklige og enspråklige normutvalg kunne derfor forklares utfra kartleggingsprosedyrer og ikke vokabularkompetanse.

I artikkel 2 ble to fonologiske minneprøver: ordspenn og setningsrepetisjon undersøkt. Utvalget viste signifikant høyere skårer for ordspenn på førstespråket sammenlignet med andrespråket. Denne relative styrken på førstespråket ble identifisert i alle seks språkgrupper. Resultatene på setningsrepetisjon avdekket langt på vei det samme mønsteret som vokabulartestene.

I artikkel 3 ble det undersøkt om testen setningsrepetisjon kunne ha kvaliteter som gjorde den egnet som en mulig screeningtest for språkferdigheter. Resultatene viste at setningsrepetisjon kunne predikeres av vokabular, grammatikk og fonologisk minne på både første- og andrespråket. I tillegg predikerte ordspenn på førstespråket også setningsrepetisjon på andrespråket. En slik test synes derfor å fange opp underliggende kognitive ferdigheter av betydning for språkferdighetene både på første- og andrespråket.

Konklusjon

Avhandlingen samlet viser at å undersøke andrespråket alene ikke gir tilstrekkelig innsikt i språkkompetansen til flerspråklige barn og unge. Setningsrepetisjon gjennomført på begge språk kunne avdekke risiko for utviklingsmessige språkforstyrrelser, mens enspråklige normer kan innebære en vesentlig feilkilde.

Det er også et hovedfunn at det var signifikante forskjeller mellom språkgruppene hvorvidt de har en styrke på første- eller andrespråket.

Avhandlingen

May-Britt Monsrud

May-Britt Monsrud