Til hovedinnhold

Vennskap blant elever som bruker ASK på 1.– 4. trinn

Jørn Østviks doktorgradsstudium i helsevitenskap ved NTNU gir større forståelse av vennskap blant elever i 1.– 4. trinn som helt eller delvis mangler funksjonelt talespråk, og som kan ha nytte av alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK).

Blant forskere anses vennskap som én av de viktigste sosiale relasjonene i livet. Vennskap er viktig for barns sosiale, emosjonelle, kognitive og psykososiale utvikling. Å forstå barns vennskap er også viktig med utgangspunkt i barns egne perspektiver, ettersom barn verdsetter sine venner høyt. Siden skolen øver betydelig påvirkning på barns liv gjennom organiserte aktiviteter, er skolen også en viktig arena for utvikling av barns vennskap.

Tross den betydelige forskningen om vennskap har forskere imidlertid rettet liten oppmerksomhet mot vennskap blant barn med funksjonsnedsettelser, inkludert barn som bruker ASK.

Formål

Denne forskningsstudien, som ble gjennomført ved NTNU, tok utgangspunkt i tre problemstillinger:

  • Hva karakteriserer vennskap mellom elever som bruker ASK og deres medelever?
  • Hvilke faktorer i skolemiljøet påvirker vennskap mellom elever som bruker ASK, og deres medelever?
  • Hvilken rolle har elever som bruker ASK, medelever, foreldre og skolepersonale i utvikling av vennskap blant elever som bruker ASK?

Todelt studium

Studiet består av to deler:

  • Et systematisk litteraturstudium med gjennomgang av nåværende forskning om temaet.
  • Et empirisk studium av sju elever som bruker ASK.

Resultatene er rapportert i fem artikler. Datamaterialet fra det empiriske studiet omfatter semi-strukturerte individuelle intervjuer av

  • sju elever som brukte ASK, fordelt på seks skoler i ulike deler av landet
  • ti medelever
  • seks foreldre
  • 18 ansatte i skolen

Resultater

Litteraturstudiet viste at vi har liten forskningsbasert kunnskap om vennskap blant elever som bruker ASK. Publikasjoner fra tidligere forskning rapporterer at barn som bruker ASK, har et annerledes og dårligere grunnlag for å etablere vennskap med jevnaldrende enn barn uten funksjonsnedsettelser. Noe av årsakene til dette knyttes til redusert nærvær, deltakelse og samhandling med elever i ordinær klasse.

Den empiriske studiet viste at elevene som brukte ASK, hadde få nære vennskap blant elever på skolen. Elevene vurderte sine vennerelasjoner til dels forskjellig fra foreldre og ansatte i skolen. Elevenes sosiale relasjoner ses i sammenheng med ulike forutsetninger for vennskap på tre nivåer.

  1. Organisatorisk og strukturelt nivå: Elevene som brukte ASK i studiet, tilbrakte mer enn halvparten av undervisningstiden ute av klassen og fremsto som besøkende i egen klasse. Ansatte manglet felles formål med elevenes opplæring, og det var manglende samsvar mellom ansattes intensjoner om inkluderende opplæring og elevenes opplæringstilbud.
  2. Mellommenneskelige (interpersonlig) nivå: Studiet beskriver mellommenneskelige forhold som støtter og begrenser sosiale relasjoner mellom elever som bruker ASK, og medelever.
  3. Individuelt (intrapersonlig) nivå: Elever som brukte ASK, viste tydelige preferanser for bestemte elever og aktiviteter på skolen. Elevenes forståelse av hva en venn er, og betydningen av å leke for å få venner, var til dels samsvarende med medelevenes rapporteringer.

Resultatene fra studien kan ikke generaliseres til å gjelde for andre elever, skoler eller undervisningssituasjoner. Likevel kan funnene brukes som utgangspunkt for diskusjoner som har til hensikt å utforske og forbedre praksis i skolen.

Avhandlingen diskuterer teoretiske, empiriske og skolepolitiske implikasjoner ved resultatene fra studiet. Den diskuterer også de metodiske valgene som ble gjort.

Studien er én av få internasjonale studier som retter søkelyset mot vennskap blant barn/elever som bruker ASK. Resultatene er publisert i tre fagfellevurderte, vitenskapelige artikler, mens to artikler er til vurdering i tidsskrift.

Publikasjoner