Tidlig språkkartlegging, til barnets beste?
Rapporten gir en kunnskapsgjennomgang om tidlig innsats overfor barn i alderen 0-4 år med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK), som har store motoriske utfordringer som påvirker kommunikasjonen, men som ikke har uttalte kognitive funksjonsnedsettelser.
Kunnskapsgjennomgangen omhandler tidlig innsats overfor barn i alderen 0-4 år med behov for ASK, som har store motoriske utfordringer som påvirker kommunikasjonen, men som ikke har uttalte kognitive funksjonsnedsettelser.
Rapporten baseres på en systematisk litteraturstudie av forskningslitteratur om tidlig innsats overfor barn i målgruppen, publisert i perioden 1990 – 2018 på språkene norsk, svensk, danske eller engelsk. Studien hadde som målsetting å undersøke 1) utfordringer som påvirker barnas kommunikasjon, og 2) tiltak som kan støtte barnas kommunikative utvikling. På bakgrunn av forskningsspørsmålene og definerte inklusjonskriterier ble 15 fagfellevurderte forskningsartikler inkludert i kunnskapsgjennomgangen. Ingen av publikasjonene gjengir funn fra norske studier.
Med utgangspunkt i analysen av funnene fra de inkluderte publikasjonene ble et utfordringsbilde med fem hovedutfordringer som kan påvirke barns kommunikasjon identifisert. Disse var 1) barnas funksjonsnedsettelse, 2) barn bruker symbolsk kommunikasjon i liten grad, 3) bekymring hos foreldre, 4) mangel på kompetanse i praksisfeltet, og 5) mangel på tilgjengelig kunnskap. Analysen identifiserte i tillegg tre intervensjonsområder for tidlig innsats. Disse var 1) grunnlaget for intervensjoner, 2) innsatser rettet mot barnet, og 3) kompetanseheving hos kommunikasjonspartnere.
I vurderingen av resultatene fra denne kunnskapsgjennomgangen er det viktig å kontekstualisere tidlig innsats. Flere forskere anbefaler at innsatsen sentreres rundt behovene til barnet og familien (familiesentrerte intervensjoner). Ettersom ingen publikasjoner rapporterte funn fra norske studier er det nødvendig å vurdere hvilke forhold som kan være like og ulike mellom Norge og landet der den enkelte studien ble gjennomført. Dette kan få betydning for hvordan et fremtidig tjenestetilbud vurderes organisert i Norge, fordi funnene kan få implikasjoner for rollene til ulike aktører i praksisfeltet og i hjelpeapparatet i helse- og opplæringssektoren.
Rapporten er skrevet med utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets oppdragsbrev til Statped (Statped 01-17).