Tidlig innsats før Nalis skolestart

Når Nali (5) begynner på skolen neste høst, har overgangen fra barnehagen allerede vært planlagt i to år. I Rælingen kommune har de systematisert rutiner for overganger. Minstestandarder og barnets stemme er stikkord.

En skolestart for et barn med multifunksjonshemming krever grundigere forberedelser enn en vanlig skolestart. Hva er riktig skoletilbud? Hva skal innhold i tilbudet være? Hvordan overføre kunnskap og erfaring på gode måter? Og hva er barnets ønsker og behov? Dette er noen av spørsmålene som laget rundt Nali har drøftet de siste to årene. Alle svar er ikke på plass, men prosessen er viktig og gir både trygghet for foreldre og innsikt for alle som bidrar.

– Vi har utarbeidet en minstestandard for overganger. Konkret betyr dette et flytskjema der vi formaliserer rutiner ved overganger. Utover dette har vi også utvidet og går grundigere til verks når det gjelder barna med de største behovene, sier PP-rådgiver i Rælingen kommune, Christine Finnemyhr Sommerstedt.

Målet er at overganger ikke skal bli tilfeldige, og at det er gjennomtenkte løsninger når det gjelder valg av skole og tilbud, sier PP-rådgiver Christine Finnemyhr Sommerstedt.

Å finne barnets stemme

Kommunen har jobbet aktivt med inkluderingstiltak og er én av fem kommuner som har deltatt i prosjektet «Bedre inkluderende praksis i barnehagen» i regi av Utdanningsdirektoratet.

Systematisk kartlegging av det vi kan forstå som «barnets stemme», har vært sentralt i arbeidet. Det kan være krevende når barnet ikke har et verbalspråk.

– Det er kanskje ekstra viktig at vi finner stemmen til disse barna. Når de ikke har et talespråk, så må vi lete og kartlegge på andre måter, sier PP-lederen.

– Vi har fått god hjelp av Statped til å ta i bruk videoanalyse. Det har gjort oss mye bedre til å oppdage barnets små signaler, forklarer PP-rådgiveren.

Dette mener PP-rådgiveren er viktig for å lykkes:

  • At en har god tid til prosessen slik at foreldre føler seg trygge og ivaretatt
  • At skolen får god tid til å planlegge og forberede seg
  • At skolen og de som skal ha ansvar, blir godt kjent med barnet
  • At de kan gjøre gode vurderinger av hvilke barn og hvilke voksne som passer sammen
  • At skolen har tid til fysiske og praktiske tilrettelegginger
  • At det er hyppige besøk på skolen, og at de voksne og barnet blir kjent
  • At ledelsen i barnehage og skole er involvert og er pådrivere
  • At vi støtter foreldrene i deres valg av skoletilbud og legger til rette deretter
  • At barnet begynner direkte på skolen og ikke at første ukene er i SFO

Inkluderingsbarnehage

Marit Hareide er barnehagestyrer i Heimen barnehage, der Nali nå går. Hun kan fortelle om en gutt med mye pågangsmot som stortrives i barnehagen.

– Vi har jobbet systematisk med å være en inkluderingsbarnehage. Det betyr at vi er en vanlig barnehage som vektlegger at alle ansatte skal ha kompetanse og fokus på inkludering. Nali skal være med på samlinger som de andre, og det skal være rom for at han får hvile. Vi bruker barnas form for alternativ og supplerende kommunikasjon, for eksempel pictogrammer og symboler, for alle, sier barnehagestyreren.

Gruppeaktiviteter er sentralt og legges opp slik at Nali kan delta.

– Vi utformer fysisk slik at han kan delta. For eksempel er leker og ting plassert i hans høyde. Vi er opptatt av naturlige grupperinger og fleksibilitet. Det gjør at barna får større innflytelse på sin egen situasjon. Hos oss er det ikke bare én ansatt som følger opp Nali. Alle ansatte skal kunne forstå og kommunisere med alle barn, forklarer barnehagestyreren.

Interessekartlegging

Interessekartlegging har stått sentralt. De fått opplæring av Statped og bruker dette som et redskap i arbeidet inn mot overgangen til skole. Interessekartlegging er tatt i bruk i kommunens resursbarnehager.

– Vi opplever at vi blir mye bedre kjent med barnet. Vi tolker mer systematisk og kartlegger barns interesser grundigere. Mange opplever at barn med en multifunksjonshemming har svake uttrykk. Jeg vil heller si at det krever mer tid og systematikk å tolke dem, sier barnehagestyrereren.

Det er enda ikke avgjort om Nali skal ha en plass på ressursavdeling ved Fjerdingby skole, eller om det blir Smestad skole, som er nærskolen.

Inkludering er blitt mer enn ord

Golalah Eliassi, mor til Nali, forteller om en gutt som har hatt en svært positiv utvikling det seneste året. Hun mener årsaken er at Heimen barnehage har klart å få til inkludering i praksis.

– De er flinke til å ta hensyn til dagsformen hans. De gir ham utfordringer når han er klar for det, og skjermer og gi ham hvile når han trenger det. Det at de leser han like godt som oss hjemme, gjør oss veldig trygge, forklarer mor.

Hun forteller at de var litt skeptiske i starten da Nali skulle starte i vanlig barnehage, men at all skepsis ble feid til side.

– Barn lærer av hverandre. Nali er veldig nysgjerrig på de andre. Han lærer mye og åpner mer og mer opp, forklarer hun.

Golalah Eliassi, mor til Nali

Tidlig planlegging gir trygghet

Det at de begynte planleggingen av overgangen til skole så tidlig, er hun veldig glad for. Det gir trygghet å kunne snakke seg gjennom alle valg og vite at kunnskap og erfaringer overføres. De skal nå møte både ressursskolen og nærskolen for å ha mest mulig informasjon før det gjøres endelig skolevalg.

– Valget av skole får stor innvirkning både på vårt og Nalis liv og livskvalitet. Vi vil velge det tilbudet der vi tror han vil være trygg og trives. Det er veldig godt å kunne snakke med alle involverte om disse tingene. Det gjør det enklere for oss, forklarer moren.

Skolen må ha kompetanse på kommunikasjon og forutsetninger for å forstå ham, mener mor.

Hun tror det er avgjørende at alle blir tatt med i planleggingen, og at den bygge på Nalis styrker og interesser. Skolen må ha kompetanse på kommunikasjon og forutsetninger for å forstå ham.

Her er mors råd for gode overganger:

  • Start tidlig
  • Inkluder foreldrene og barnet godt i prosessen – barnet beste må ha fokus
  • Etabler god kommunikasjon med skolen tidlig
  • Vær tydelig på barnets styrker og utfordringer
  • Bygg overgangen på barnets interesser
  • Ha realistiske forventninger
  • Ta vare på deg selv som forelder – det kan være krevende prosesser
  • Søk støtte fra andre og bruk fagfolk rundt

Gode overganger – ekstra viktig for disse barna

Statped har bistått i Rælingen, både PPT og Heimen barnehage. Det har handlet om hva som skal til for å inkludere barn med de største utfordringene.

Tonje Lovang og Knut Slåtta er rådgivere i Statped. De er opptatt av hva som er «god praksis» for å skape fellesskap i lek, kommunikasjon barn imellom og hvordan skape trivsel og læring i det daglige.

De to rådgiverne er opptatt av at det er mange brikker som må legges riktig for at oppstarten i skole skal bli så god som mulig for barna med de største utfordringene.

Samle støttemateriell

– Det er svært viktig at det som fungerer godt i barnehagen, blir med over til skolen. Barnehagen har gjerne hatt tid til å finne ut hvordan eksempelvis gode leke-aktiviteter kan foregå, eller hvordan rutinemessige ting kan gjennomføres på en god måte. Denne kunnskapen må de dele med dem som skal ta over på skolen.


Gode forberedelser til skolestart er særlig viktig for barna som har store og komplekse utfordringer.

– Det er et større puslespill å legge for disse barna enn for andre. Vi må tenke bredt rundt tilrettelegging, og vi må tilpasse innhold til barnets forutsetninger, avslutter de erfarne rådgiverne.

Her er rådgivernes råd for å forberede skolestart:

  • Ha gode og gjennomførbare planer for å gjennomføre rutineaktiviteter i god tid
  • Kom tidlig i gang
  • Sørg for at de som skal ta ansvaret på skolen, får observert barnet i lek og rutineaktiviteter mens barnet går i barnehagen
  • Sørg for at det som fungerer godt i barnehagen, får blitt med over til skolen
  • Husk at for barnet er SFO også skole, og at råd som gjelder for skolen, også er nyttig for SFO
  • Dersom barnet begynner på SFO før skolen er i gang er det nødvendig at de som møter barnet har vært med på den forberedende overføringen