APD er et overordnet begrep for ulike vansker med å bearbeide hørselsinntrykk.
APD gir seg til kjenne som en lyttevanske. Den sameksisterer vanligvis med andre nevroutviklingsforstyrrelser, som dysleksi, språkvansker, autisme og oppmerksomhetsvansker.
APD er betegnelsen på vansker personer har når hjernen ikke klarer å oppfatte og tolke lyd. Det synes som om talespråkets lyder blandes med lyder i miljøet rundt, før de bearbeides i hjernen. APD kan sies å handle både om hvordan hjernen bearbeider akustiske og auditive inntrykk, og om hvor godt den gjør det. Med andre ord: Vi hører med ørene, men lytter med hjernen.
I daglig kommunikasjon kan personer med APD ha utfordringer med
Noen kan være overfølsomme for enkelte lyder (hyperakusis).
Personer med APD har ofte normale høreterskler.
Forekomsten av APD varierer utfra hvilke studier som er lagt til grunn og hvilke diagnostiske kriterier som er benyttet.
Chermak & Musiek (1997) estimerte at 2–3 % av alle barn har APD, med en mannlig dominans på 2:1. Derimot estimerte Hind m.fl. (2011) forekomsten av APD blant barn og unge voksne til 0,5–1% av den generelle befolkning.
Hos eldre er forekomsten høyere. Det foreligger foreløpig ingen statistikk fra Norge, men man antar at APD er underdiagnostisert (Stokkereit Mattsson 2017).
APD kan forekomme både ved normal og nedsatt hørsel, men er mer utfordrende å avdekke ved hørseltap.
De mest benyttede definisjonene av APD er hentet fra American Speech-Language-Hearing Association (ASHA) og British Society of Audiology (BSA).
Begge tilnærmingene forstår APD som auditive vansker som skyldes dysfunksjon i å prosessere akustiske og auditive inntrykk i sentralnervesystemet.
Dette innebærer vansker med å bearbeide det man hører og sortere relevant fra ikke-relevant informasjon, spesielt under vanskelige lytteforhold, for eksempel ved mye bakgrunnsstøy.
Graden og funksjonsvansken kan variere og være forskjellig fra person til person.
Vansker med å prosessere auditiv informasjon kan gi personer problemer både i akademiske og i sosiale situasjoner.
Mange av barna som diagnostiseres med APD, har hatt hyppige og langvarige mellomørebetennelser i småbarnsalderen (Borges, Paschoal, Colella-Santos, 2013). Hos eldre kan APD skyldes en aldersforandring, eller en ervervet skade i det auditive systemet.
APD ble inkludert som egen diagnosekode i norsk utgave av ICD-10 fra 1. januar 2019 med koden H93.25 Auditive prosesseringsvansker (APD).
NAV hjelpemiddelsentral kan innvilge hjelpemidler til brukere som får diagnosen APD, eller som har et funksjonstap som er forenlig med APD.
Utredning og behandling av personer med APD krever en bred flerfaglig tilnærming (Bellis og Ferre 1999, Chermak et.al.,1999, Moore, 2012). Det betyr at et tett samarbeid mellom medisinsk, psykologisk og pedagogisk fagmiljø må foreligge for å utrede APD (Stokkereit Mattsson 2017).
Differensialdiagnostikk er avgjørende fordi APD både kan ligne på og sameksistere med for eksempel
(Ukvitne & Nicholas, 2017)
Dette innebærer at en grundig og helhetlig kartlegging fra PPT må foreligge før man går videre med de hørselsmedisinske utredninger (Stokkereit Mattsson 2017). Utredningen kan bestå av
Det kan iverksettes både
Vektingen av tiltakene må vurderes opp mot personens modenhet, styrker og utfordringer.
Når ørene virker, men hjernen ikke forstår (pdf på hlf.no)
Når utredning er fullført og det er konkludert med antatt eller mistenkt APD, kan Statped bistå kommunen. Statped kan, etter søknad fra pedagogisk-psykologisk tjeneste, tilby råd og veiledning i et helhetlig perspektiv.
