Begrepslæring og bimodalt tospråklige barn | www.statped.no

Begrepslæring og bimodalt tospråklige barn

For å bli gode lesere må bimodalt tospråklige elever ha gode generelle kunnskaper om verden som de utnytter når de tenker og skal finne mening i det de leser. 

Begrepsinnlæring må foregå hele tiden, man kan ikke vente til det hørselshemmede barnet kan snakke eller lese. Barnet må oppmuntres til å stille spørsmål og til å kreve å få vite om omverdenen.

Noen begreper vil pedagogen synes er nødvendig å introdusere til barnet, og da må de

  • visualiseres og konkretiseres
  • erfares i flere praktiske situasjoner
  • diskuteres og assosieres med tidligere kunnskap
  • brukes aktivt til noe

Først da vil nye begreper bli en del av barnets tankegods og bli med på å forme ny kunnskap. Samtidig er det viktig å presentere og repetere begrepet på flere måter og i nye sammenhenger for å gi det et nyansert innhold og forståelse.

Språklig sett må begreper også presenteres på flere måter slik at eleven gjenkjenner begrepet i både tegnspråktekster, talespråklige og i skriftlige tekster – ellers er jobben bare halvveis gjort. Denne teknikken kalles ”lenking” og bør brukes i undervisning generelt, som en del av en kommunikativ praksis og i leseopplæring. Lenking (chaining) brukes ved introduksjon av nye begreper og vokabular i ett av språkene og betyr at begrepet presenteres ved hjelp av

  • konkreter (gjenstand, hendelse, person osv)
  • tegnspråktegnet med tilhørende oral komponent
  • bokstavering med håndalfabetet
  • det skrevne ordet
  • det talte ordet (Humphries & MacDougall, 1999)

Rekkefølgen blir avhengig av situasjonen. Poenget er å utnytte tegnforrådet og kunnskapen eleven har på tegnspråk og videreføre den til skriftspråket og talespråket og omvendt. Det er vesentlig at eleven kan tegnet og ordet for et begrep.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!