Oppsummering | www.statped.no

Hovedmetoder i lytte- og taletrening

Oppsummering

For å tilegne seg et språk, om det er tegnspråk eller talespråk eller begge deler, må man være utsatt for tilstrekkelig, tilgjengelig, meningsfull språklig input. Akkurat hvor mye ”tilstrekkelig” er, kan variere fra barn til barn, men som sagt, hørselshemmete barn trenger mye repetisjon når de lærer talespråk, før ”det sitter” og kan sies å være tilstrekkelig. Det er et møysommelig arbeid. Uansett må barn få tilgang til språklig input tidlig i livet, gjennom talespråk og /eller tegnspråk, siden språk er det nødvendige fundamentet for den helhetlige utviklingen.

Forskning viser at normalthørende barn opplever mellom 450 og 650 ytringer per time. Det er grunn til å tro at hørselshemmete barn opplever langt færre, samtidig som deres tilgang til gode erfaringer med norsk tale og norsk tegnspråk, i noen tilfeller, kan være begrenset.

Tegn på at kommunikasjonen ikke er tilfredsstillende for barnet, kan vise seg i barnets adferd og kan komme til uttrykk gjennom sinne, frustrasjon, passivitet, eller ved at barnet inntar en rolle i gruppen som ”klovn”, ”tøffing” eller ”den snille, stille, usynlige”.

Ved å la det hørselshemmete barnet få tilgang til et bimodalt tospråklig miljø i utgangspunktet, setter man ingen grenser for barnets utvikling. Det tospråklige miljøet må være virkelig bevisst og bruke språkene i de situasjonene der hvert språk fungerer best for barnet. Barnet skal ikke bare oppleve blandete koder som norsk med tegnstøtte. Det er ingen ”one-size-fits-all”-metodikk eller -miljø. Miljøet må være sensitivt for den enkeltes unike språklig behov.

Side 9 av 9

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!