Lovverk knyttet til tegnspråkopplæring

Barn som har tegnspråk som førstespråk, har rett til tegnspråkopplæring. Andre barn kan også etter sakkyndig vurdering ha rett til slik opplæring. Det er foresatte som tar avgjørelse om hvilket språk barnet skal ha opplæring på. For å få opplæring i og på tegnspråk må det skrives en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten, deretter må kommunen fatte et enkeltvedtak.

Tegnspråkopplæring etter opplæringslova

  • Barn som har tegnspråk som førstespråk, har rett til tegnspråkopplæring. Andre barn kan også etter sakkyndig vurdering ha rett til slik opplæring. Retten gjelder uavhengig av om barnet går i barnehage. Jamfør barnehageloven § 38. Rett til tegnspråkopplæring (lovdata.no).

    Kommunen skal oppfylle retten til tegnspråkopplæring for barn bosatt i kommunen. Før kommunen fatter vedtak om tegnspråkopplæring, skal det utarbeides en sakkyndig vurdering av den pedagogisk-psykologiske tjenesten.

    Før det blir utarbeidet en sakkyndig vurdering og fattet vedtak om tegnspråkopplæring, skal det innhentes samtykke fra barnets foreldre. Foreldrene har rett til å gjøre seg kjent med innholdet i den sakkyndige vurderingen og til å uttale seg før det fattes vedtak.

    Tilbudet om tegnspråkopplæring skal så langt som mulig utformes i samarbeid med barnet og barnets foreldre, og det skal legges stor vekt på deres syn.

    Dersom barnet flytter til en annen kommune, skal vedtaket om tegnspråkopplæring gjelde frem til det er fattet nytt vedtak i saken.

    Retten til skyss, tilsyn, reisefølge og innlosjering etter barnehagloven § 38  gjelder tilsvarende for barn med rett til tegnspråkopplæring. Departementet kan gi forskrift om tegnspråkopplæring for barn under opplæringspliktig alder.

  • I henhold til opplæringslova § 2-6 har en elev som har tegnspråk som førstespråk, eller som etter sakkyndig vurdering har behov for opplæring, rett til å få opplæring i og på tegnspråk. Vedtak om opplæring etter opplæringslova § 2-6 utløser særskilte rettigheter knyttet til læreplaner, timetall og lærers fagkompetanse. Norsk tegnspråk regnes som et av basisfagene og har egen avgangseksamen.

    informasjon om §2-6 og §5-1.

    Vurdering

    Det er foresatte som tar avgjørelse om hvilket språk barnet skal ha opplæring på. For å få opplæring i og på tegnspråk må det skrives en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten, deretter må kommunen fatte et enkeltvedtak

    Av Ot.prop 103 L (2015-16) side 54 framgår det at «… den sakkyndige vurderingen ikke skal ta stilling til selve språkvalget til barnet. I avgjørelsen av hva som er barnets førstespråk, vil barnets og foreldrenes oppfatning av språklig identitet være avgjørende, jf. FNs barnekonvensjon artikkel 12 og barneloven § 30. Innholdet i den sakkyndige vurderingen fra PPT vil således hovedsakelig være en vurdering/tilråding av hvilken type opplæring barnet trenger og hvordan denne skal organiseres.»

    Informasjon om enkeltvetak etter §2-6 og §5-1 og alternativ opplæringsarena.

     

  • Det er utarbeidet egne læreplaner til opplæringslova § 2-6. Læreplanene er likeverdige med de ordinære læreplanene og utgjør en samlet enhet. Det vil si at elever som benytter seg av retten til opplæring i tegnspråk etter opplæringslova § 2-6 også må følge de de fire læreplanene. Det er verdt å merke seg at fagfornyelsen 2020 understreker sammenhengen mellom læreplan i norsk og tegnspråk, og at de skal sees i nær sammenheng.  

    Skoleåret 2020/2021 vil elevene i 10. klasse har opplæring i de gamle læreplanene i K06.

    Elever i 1.-9. klasse har opplæring de de nye læreplanene

    Det er også utarbeidet Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk.

    Utvidet timetall

    Elever som har opplæring etter opplæringslova § 2-6 har utvidet årstimetall på 967 timer i norsk for elever med tegnspråk og norsk tegnspråk. Dette fordi de har ett fag mer enn andre elever. Fordelingen av disse timene skal gjøres i samråd med foresatte og eleven.

    Fordeling av timetall kan du se i utdanningsdirektoratets vedlegg 1 til rundskrivet 01-2016.

  • Dersom en elev har behov for opplæring i tegnspråk, men ikke ønsker å følge alle læreplanene til opplæringslova § 2-6, kan eleven få tegnspråkopplæring som spesialundervisning etter opplæringslova § 5-1.

    Eleven kan få tegnspråkopplæring som spesialundervisning etter opplæringslova § 5-1 (lovdata.no) hvis han eller hun

    • ikke har forsvarlig utbytte av den ordinære opplæringen på grunn av et hørselstap
    • har behov for opplæring i tegnspråk
    • ikke ønsker eller har behov for å følge alle læreplanene knyttet til opplæringslova § 2‑6
    • er tegnspråklig med annen språklig bakgrunn og manglende norskkunnskaper. 

    Dette kan også være aktuelt dersom eleven ønsker opplæring etter opplæringslova § 2‑6, men ikke ønsker å gå på en annen skole enn bostedsskolen for å få slik opplæring.

    Ifølge Ot.prp. nr. 40 (2007–2008) «vil kommunen ha plikt til å gi eleven forsvarlig utbytte av opplæringa. Dette kan innebære plikt til å gi spesialundervisning som delvis består av teiknspråkopplæring.» (s. 33).

    Timene til tegnspråkopplæringen må tas av det totale timetallet til eleven. Det betyr at andre fag må reduseres.Skolen kan ikke bestemme at eleven skal ha flere timer i uka enn andre elever (udir.no).

    Statped tilbyr deltidsopplæring for elever med hørselshemninger som har tegnspråk som ett av sine språk.

  • Å bygge opp et godt språkmiljø er krevende. Derfor har flere kommuner valgt å sentralisere tegnspråkopplæring til en skole, eller å samarbeide om interkommunale løsninger. Kommunen kan tilby tegnspråkopplæring etter opplæringslova § 2-6 på annen skole enn elevens nærskole, men kan ikke pålegge foresatte/elev å velge opplæring i en annen kommune. Dette betyr at retten til å gå på nærskolen ikke gjelder for elever som vil ha oppfylt rettighetene sine etter opplæringslova § 2-6.

    Hvis en elev eller foresatte ønsker opplæring i og på tegnspråk, men ikke ønsker å gå på en annen skole (dersom det er kommunens løsning), kan eleven likevel etter en sakkyndig vurdering få tegnspråkopplæring som spesialundervisning.

  • Friskoleloven omfatter ikke de samme rettigheter og plikter som vi finner i opplæringslova § 2‑6. Opplæringslova § 5-1, regler om spesialundervisning, gjelder imidlertid tilsvarende for elever i friskolene, noe som innebærer at elevene kan ha rett til å få opplæring i tegnspråk i deler av opplæringen.

    Det er hjemkommunen til eleven som skal utarbeide sakkyndig vurdering, gjøre vedtak om spesialundervisning og dekke utgiftene til slik opplæring. Departementet avgjør i tvilstilfelle (friskolelova § 3-6).

  • Elever som får opplæring etter opplæringslova § 2-6, kan søke om fritak fra opplæring og vurdering i fremmedspråk eller fordypning. I timene som er fastsatt for fremmedspråk /fordypning, skal elever som er innvilget fritak, ha forsterket opplæring i norsk for elever med tegnspråk, engelsk for elever med tegnspråk eller norsk tegnspråk. Skoleeier fastsetter hvilket språk eleven skal få forsterket opplæring i og hvordan tilbudet skal organiseres.

  • Elever kan få opplæring i både tegnspråk og samisk som førstespråk. Elevene skal følge fag- og timefordelingen for elever med tegnspråk som førstespråk.

  • Noen tegnspråklige barn har en språklig bakgrunn som verken består av norsk eller samisk. I henhold til opplæringslova § 2-8 i opplæringsloven utløser dette rett til særskilt språkopplæring på morsmålet. Dersom barnet også skal få tegnspråkopplæring, må språkopplæring på morsmålet kombineres med bruk av opplæringslova § 5-1 spesialundervisning. Innholdet i den samlede språkopplæringa må i så fall beskrives i sakkyndig vurdering, enkeltvedtak og IOP. Planen skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan denne skal gjennomføres. Økte norskkunnskaper kan etter hvert endre bruken av paragrafer.