Tegnspråkopplæring etter § 2-6

En elev som har tegnspråk som førstespråk, eller som etter sakkyndig vurdering har behov for opplæring i og på tegnspråk, kan få det. Det er knyttet egne læreplaner til denne opplæringen.

Det er som hovedregel foreldrene som bestemmer hvilket språk eleven skal ha opplæring i og på. For å få opplæring i og på tegnspråk må det skrives en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten, deretter må kommunen fatte et enkeltvedtak.

Opplæring etter § 2-6 i opplæringslova (lovdata.no)  innebærer at eleven får undervisning i faget norsk tegnspråk, og at undervisningen skal foregå på tegnspråk i alle fag. De fleste elever som følger § 2-6, går på nærskolen sin. Statped kan bidra med rådgivning og veiledning til skolen knyttet til hvordan opplæringen kan gjennomføres i praksis.

Vurdering

Av Ot.prop 103 L (2015-16) side 54 framgår det at «… den sakkyndige vurderingen ikke skal ta stilling til selve språkvalget til barnet. I avgjørelsen av hva som er barnets førstespråk, vil barnets og foreldrenes oppfatning av språklig identitet være avgjørende, jf. FNs barnekonvensjon artikkel 12 og barneloven § 30. Innholdet i den sakkyndige vurderingen vil således hovedsakelig være en vurdering av hvilken type opplæring barnet trenger og hvordan denne skal organiseres.»

Skolevalg

Kommunen kan tilby tegnspråkopplæring etter § 2-6 på annen skole enn elevens nærskole. Dette betyr at retten til å gå på nærskolen ikke gjelder for elever som vil ha oppfylt rettighetene sine etter § 2-6. Hvis en elev ønsker opplæring i og på tegnspråk, men ikke ønsker å gå på en annen skole (dersom det er kommunens løsning), kan eleven likevel etter en sakkyndig vurdering få tegnspråkopplæring som spesialundervisning

Egne læreplaner

Det er utarbeidet egne læreplaner til opplæringslovens § 2-6. Læreplanene er likeverdige med de ordinære læreplanene og utgjør en samlet enhet. Det vil si at elever som benytter seg av retten til opplæring i tegnspråk etter § 2-6 også må følge de tre andre læreplanene.

Det er utarbeidet læreplan i

Det er også utarbeidet Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk

Utvidet timetall

Elever som har opplæring etter § 2-6 i opplæringslova har utvidet årstimetall på 967 timer i norsk og tegnspråk. Dette er fordi de har ett fag mer enn andre elever. Fordelingen av disse timene skal gjøres i samråd med foresatte og eleven.

Fordeling av timetall kan du se i udanningsdirektoratets vedlegg 1 til rundskrivet 01-2016.

Fritak fra fremmedspråk eller fordypning

Elever som får opplæring etter læreplanen i norsk tegnspråk, kan søke om fritak fra opplæring og vurdering i fremmedspråk eller fordypning. I timene som er fastsatt for fremmedspråk /fordypning, skal elever som er innvilget fritak, ha forsterket opplæring i norsk, engelsk eller tegnspråk. Skoleeier fastsetter i hvilket språk eleven skal få forsterket opplæring og hvordan tilbudet skal organiseres.

Tegnspråk og samisk som førstespråk

Elever kan få opplæring i både tegnspråk og samisk som førstespråk. Elevene skal følge fag- og timefordelingen for elever med tegnspråk som førstespråk. 

Minoritetsspråk og tegnspråkopplæring

Noen tegnspråklige barn har en språklig bakgrunn som verken består av norsk eller samisk. I henhold til § 2-8 i opplæringslova utløser dette rett til særskilt språkopplæring på morsmålet. Dersom barnet også skal få tegnspråkopplæring, må språkopplæring på morsmålet kombineres med bruk av § 5-1 spesialundervisning. Innholdet i den samlede språkopplæringa må i så fall beskrives i sakkyndig vurdering, enkeltvedtak og IOP. Planen skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan denne skal gjennomføres. Økte norskkunnskaper kan etter hvert endre bruken av paragrafer.

Tegnspråkopplæring i private skoler

Friskoleloven omhandler ikke de rettigheter og plikter slik vi finner dem i opplæringsloven § 2‑6. Opplæringslovens regler om spesialundervisning (§ 5-1) gjelder imidlertid tilsvarende for elever i friskolene, noe som innebærer at elevene kan ha rett til å få opplæring i tegnspråk i deler av opplæringen.

Det er hjemkommunen til eleven som skal utarbeide sakkyndig vurdering, gjøre vedtak om spesialundervisning og dekke utgiftene til slik opplæring. Departementet avgjør i tvilstilfelle (Friskolelova § 3-6).

Kartlegging av lese- og skriveferdigheter

Kartleggingsmateriellet "På vei til å bli en god leser ..." er utarbeidet til bruk i før- og grunnskolen. Materiellet brukes til å kartlegge kommunikativ kompetanse og utvikling av lese- og skriveferdigheter hos døve og sterkt tunghørte barn og vil være til hjelp i planlegging av undervisningen.

Last ned materialet