Tegnspråkopplæring etter § 2-6

I henhold til opplæringsloven § 2-6  en elev som har tegnspråk som førstespråk, eller som etter sakkyndig vurdering har behov for opplæring,  rett til å få opplæring i og på tegnspråk.  Vedtak om opplæring etter § 2-6 utløser særskilte rettigheter knyttet til læreplaner, timetall og lærers fagkompetanse. Tegnspråk regnes som et av basisfagene og har egen avgangseksamen.

Vurdering

Det er foresatte som tar avgjørelse om hvilket språk barnet skal ha opplæring på. For å få opplæring i og på tegnspråk må det skrives en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten, deretter må kommunen fatte et enkeltvedtak

Av Ot.prop 103 L (2015-16) side 54 framgår det at «… den sakkyndige vurderingen ikke skal ta stilling til selve språkvalget til barnet. I avgjørelsen av hva som er barnets førstespråk, vil barnets og foreldrenes oppfatning av språklig identitet være avgjørende, jf. FNs barnekonvensjon artikkel 12 og barneloven § 30. Innholdet i den sakkyndige vurderingen fra PPT vil således hovedsakelig være en vurdering/tilråding av hvilken type opplæring barnet trenger og hvordan denne skal organiseres.»

Egne læreplaner

Det er utarbeidet egne læreplaner til opplæringslovens § 2-6. Læreplanene er likeverdige med de ordinære læreplanene og utgjør en samlet enhet. Det vil si at elever som benytter seg av retten til opplæring i tegnspråk etter § 2-6 også må følge de de fire læreplanene. Det er verdt å merke seg at fagfornyelsen 2020 understreker sammenhengen mellom læreplan i norsk og tegnspråk, og at de skal sees i nær sammenheng.  

Det er utarbeidet læreplan i

Det er også utarbeidet Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk

Utvidet timetall

Elever som har opplæring etter § 2-6 i opplæringslova har utvidet årstimetall på 967 timer i norsk og tegnspråk. Dette er fordi de har ett fag mer enn andre elever. Fordelingen av disse timene skal gjøres i samråd med foresatte og eleven.

Fordeling av timetall kan du se i utdanningsdirektoratets vedlegg 1 til rundskrivet 01-2016.

Skolevalg

Å bygge opp et godt språkmiljø er krevende. Derfor har flere kommuner valgt å sentralisere tegnspråkopplæring til en skole, eller å samarbeide om interkommunale løsninger. Kommunen kan tilby tegnspråkopplæring etter § 2-6 på annen skole enn elevens nærskole, men kan ikke pålegge foresatte/elev å velge opplæring i en annen kommune. Dette betyr at retten til å gå på nærskolen ikke gjelder for elever som vil ha oppfylt rettighetene sine etter § 2-6.
Hvis en elev eller foresatte ønsker opplæring i og på tegnspråk, men ikke ønsker å gå på en annen skole (dersom det er kommunens løsning), kan eleven likevel etter en sakkyndig vurdering få tegnspråkopplæring som spesialundervisning.

Tegnspråkopplæring i private skoler

Friskoleloven omfatter ikke de samme rettigheter og plikter som vi finner i opplæringsloven § 2‑6. Opplæringslovens regler om spesialundervisning (§ 5-1) gjelder imidlertid tilsvarende for elever i friskolene, noe som innebærer at elevene kan ha rett til å få opplæring i tegnspråk i deler av opplæringen.

Det er hjemkommunen til eleven som skal utarbeide sakkyndig vurdering, gjøre vedtak om spesialundervisning og dekke utgiftene til slik opplæring. Departementet avgjør i tvilstilfelle (Friskolelova § 3-6).

Fritak fra fremmedspråk eller fordypning

Elever som får opplæring etter læreplanen i norsk tegnspråk, kan søke om fritak fra opplæring og vurdering i fremmedspråk eller fordypning. I timene som er fastsatt for fremmedspråk /fordypning, skal elever som er innvilget fritak, ha forsterket opplæring i norsk, engelsk eller tegnspråk. Skoleeier fastsetter i hvilket språk eleven skal få forsterket opplæring og hvordan tilbudet skal organiseres.

Tegnspråk og samisk som førstespråk

Elever kan få opplæring i både tegnspråk og samisk som førstespråk. Elevene skal følge fag- og timefordelingen for elever med tegnspråk som førstespråk.

Minoritetsspråk og tegnspråkopplæring

Noen tegnspråklige barn har en språklig bakgrunn som verken består av norsk eller samisk. I henhold til § 2-8 i opplæringsloven utløser dette rett til særskilt språkopplæring på morsmålet. Dersom barnet også skal få tegnspråkopplæring, må språkopplæring på morsmålet kombineres med bruk av § 5-1 spesialundervisning. Innholdet i den samlede språkopplæringa må i så fall beskrives i sakkyndig vurdering, enkeltvedtak og IOP. Planen skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan denne skal gjennomføres. Økte norskkunnskaper kan etter hvert endre bruken av paragrafer.

Kartlegging av lese- og skriveferdigheter

Kartleggingsmateriellet "På vei til å bli en god leser ..." er utarbeidet til bruk i før- og grunnskolen. Materiellet brukes til å kartlegge kommunikativ kompetanse og utvikling av lese- og skriveferdigheter hos døve og sterkt tunghørte barn og vil være til hjelp i planlegging av undervisningen.

Last ned materialet