Sårbarhet ved tolket samhandling | www.statped.no

Tolking og barn

Sårbarhet ved tolket samhandling

Kommunikasjon generelt er et risikabelt prosjekt. Det er ingen garanti for at vi skjønner hverandre når vi snakker sammen. Som vi var inne på i modulen «Hva er tolking?», under samtale og samtalens maskineri, så krever felles forståelse et godt stykke språkarbeid. Elementer som blikkontakt, tolkens prosesstid, turtaking og respons fører til at samtaler via tolk blir litt annerledes enn direkte samtaler. Når vi snakker sammen via tolk, kan denne annerledesheten føre til en ekstra sårbarhet for misforståelser.

Vi kan ikke ta for gitt at en tolk alltid klarer å gjengi alt som blir uttrykt.  Selv dyktige og erfarne tolker kan snuble og gjøre feil. Det faktum er det viktig at alle parter er klar over, og anerkjenner. Hvis det er noe som skurrer, eller noe en ikke forstår, er det en god regel å be om å få gjentatt det som ble sagt. Men det er ikke gitt at barn er klar over at de ikke forstår. Barn må få tid til å utvikle sin kompetanse i det å samhandle via tolk. De må se at voksne kommuniserer via tolk og selv få mulighet til å snakke med andre via tolk, med støtte fra voksne. I samtalemateriellet «Tolking, hva er det?» stiller Krølle flere spørsmål om tolking. Disse kan dere bruke til å utforske hva som kan være utfordrende når man snakker med andre via tolk.

Illustrasjon av et barn som har blikkontakt med tolken og ikke den voksne han snakker med.

Et annet sårbart punkt er at en tolk alltid vil være et slags filter mellom de som snakker sammen. Samtalepartenes ytringer oversettes og presenteres av tolken, og vil bli farget av det. Det er for eksempel vanskelig for en tolk å fullt ut gjenspeile et barns språklige ytringer. Små barn har begrenset språkkompetanse og det påvirker hvordan de uttrykker seg. Ord og tegn kan være utydelige, og de gir ofte ikke all den bakgrunnsinformasjonen som er nødvendig for å forstå det de ønsker å fortelle. Hvis tolken fyller ut «hullene» og oversetter barnets språklige ytringer til mer utfyllende ytringer, kan det gi et feil bilde av barnet og dets språkkompetanse. Se for deg at dette skjer første gang du møter et barn via tolk, eller i en kartleggingssituasjon. Hvilke konsekvenser vil det få for ditt inntrykk av barnet? Og hvordan vil tolkens presentasjon av dine ytringer påvirke barnets inntrykk av deg?

Eksempel fra praksis

En psykolog skal ha samtale med en tegnspråklig ungdom via tolk. Psykologen ber tolken om å oversette det pasienten sier, slik det blir sagt. Tolken får beskjed om å bruke de samme uttrykkene som ungdommen, og ikke fylle inn informasjon hvis det som blir sagt er usammenhengende. Psykologen trenger et «rent» bilde av måten ungdommen uttrykker seg på for å danne seg et riktig bilde av vedkommende sin situasjon.

Tolken beskriver dette som et sjeldent møte. Det er få som har et bevisst forhold til hvordan en tolk kan påvirke samtaledeltakernes inntrykk og forståelse av hverandre.

Side 31 av 33

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!