Hvordan skape godt lyttemiljø i skole og barnehage? | www.statped.no

Hvordan skape godt lyttemiljø i skole og barnehage?

Hvilke tiltak kan være nødvendige for å skape et godt lyttemiljø i dagens skoler og barnehager? 

Barn i klasserom kaster papir
Elever med nedsatt hørsel er spesielt sårbare overfor dårlige lydforhold.

Innledning

Hvilke tiltak kan være nødvendige for å skape et godt lyttemiljø i dagens skoler og barnehager? Elever med nedsatt hørsel er spesielt sårbare overfor dårlige lydforhold. I tillegg kan barn med andre funksjonshemninger også være mer utsatt enn andre og de vil lettere kunne «falle av lasset» og miste konsentrasjonen.

Plassering av elever

Det er viktig å tenke på hvor man plasserer den enkelte elev eller seg selv som underviser når man har store grupper av elever i et amfi, har elever med spesielle behov eller har elever som strever med å holde konsentrasjonen oppe av ulike grunner.

Evnen til å oppfatte hva som sies, reduseres med 5 % på én meter og opptil 40 % ved åtte meter. Konsonantene som står for 90 % av taleforståelighet er energisvake og blir vanskeligere å oppfatte ved økt avstand, lav stemme og bakgrunnsstøy.

Voksne har behov for et signalstøyforhold på minimum 6 desibel (dB) for å oppfatte alt som blir sagt. Det vil si at talen må være 6 dB sterkere enn bakgrunnsstøyen. Avhengig av alder har barn behov for et signalsstøyforhold på 15-20 dB. Hørselshemmede elever og minoritetsspråklige elever som ikke er fortrolige med språket, vil ofte ha behov for enda bedre signal/støyforhold.

Når man ikke oppfatter hva som blir sagt, kan elevene bli lite interessert i å følge med og bli opptatt av andre ting. Elever med ulike grader av funksjonshemninger vil være mer utsatt enn andre i slike situasjoner. Elever med nedsatt hørsel er ekstremt utsatt i slike sammenhenger.

Ventilasjonsanlegg

Har du noen gang merket hvordan du senket skuldrene og slappet av da ventilasjonsanlegget ble slått av? Det er ikke alltid mulig å høre den lavfrekvente støyen, men kroppen merker den likevel.

Mange skoler og barnehager har ventilasjonsanlegg hvor enten aggregatet er feil montert direkte til vegg, uten dempning direkte på gulv, eller har anlegget med for få lydfeller (en slags boks) i rørsystemet som kan dempe lyden fra vifta i ventilasjonsanlegget. Det finnes en standard for hvor høy lyden fra et ventilasjonsanlegg kan være. Disse finner du i Norsk Standard (NS 8175: 2019), «Lydforhold i bygninger – Lydklasser for ulike bygningstyper», kapittel 8.5 (standard.no).

Tiltak

Har man mistanke om at noe er galt, er det viktig å få målt støyen fra ventilasjonsanlegget – ikke minst støy som ligger i det mest lavfrekvente området. 

Støy fra uteområdet

Støy fra tilstøtende rom eller uteområdet er uønsket lyd. Dette kan være fra rom med aktiviteter som skaper lyd som f.eks. musikkrom, kjøkken, rom med maskiner, sløydsal, korridorer, gymnastikksal, trinnlyd fra etasjen over eller støy fra andre fellesrom. Det er viktig å tenke plassering av slike rom i forhold til rom hvor det vil bli krevd konsentrasjon og oppmerksomhet.

Elever med spesielle behov for et godt lydmiljø trenger også rett plassering av undervisningsrommet sitt. Dette må man prøve å ta hensyn til når timeplanen skal legges. Støy fra uteområder og trafikk kan være en utfordring på skoler med mangelfullt eller dårlig ventilasjonsanlegg i vår- og sommerperioden. Man bør så langt som mulig unngå å lufte i timene hvis det er støyende aktiviteter utenfor.

Tiltak:

  • Vinduer 
    For å hindre at støy trenger inn utenfra bør en først se på gummilistene rundt vinduene. Er disse gamle og bør skiftes? Bør vinduene skiftes ut med nye med bedre isolerende glass? Er det mulig å sette opp støyskjermer for trafikken? Kan lufting skje på andre tidspunkt enn når det er barn og kanskje gymnastikkaktiviterer utenfor rommet? 
  • Dører 
    Hvordan er tetningslista rundt døra? Har døra dørterskel, eller er det åpning under den? Det hjelper lite med dyre dører hvis dørterskelen er borte, og det er åpning under selve døra. Støyen vil da forplante seg mellom rommene gjennom åpningen under døra. I noen tilfeller må døra skiftes fordi den rett og slett slipper for mye lyd gjennom selv om den er lukket. I andre tilfeller har man skyvedører som «lekker» lyd. 
  • Maskinstøy 
    I videregående opplæring bør man se på hvordan maskiner som skaper støy, enten kan plasseres i eget rom eller få støyskjerming rundt seg. Mange videregående skoler kan med fordel bli enda flinkere til å bevisstgjøre elevene på bruk av hørselsvern. 

Åpne landskap

Åpne landskap eller store basefellesskap hvor mange barn og elever samles kan være en utfordring. Uten god planlegging i hvordan man utnytter bygningen og fordeler aktivitetene på de forskjellige rommene man har til rådighet, vil slike store elevsamlinger kunne skape betydelig støy med redusert mulighet til å høre og oppfatte hva som blir sagt.

Enkelte ganger blir tradisjonelle måter å undervise på i klasserom overført til det åpne landskapet. Dette kan i verste fall føre til at altfor mange elever samles i samme rom med forstyrrende bakgrunnsstøy, noe som gjør at enkelte elever kan ha vansker med å oppfatte tale. 

Det er ikke bare den auditive støyen man må være oppmerksom på. Ofte må elever og voksne forflytte seg gjennom landskapet for å komme til et annet rom. Dette er forstyrrende, vi kaller det for visuell støy, og er en støy som kan ødelegge konsentrasjonen for mange.

Tiltak

  • Dele åpne landskap med skillevegger 
    Å bruke skillevegger kan være ett alternativ for å skjerme av deler av åpne arealer for å kunne gi elever/elevgrupper mer tilpasset opplæring. Det er viktig at veggene føres helt opp til det faktiske taket på bygget, det vil si gjennom platene/absorbentene som man visuelt opplever som tak i rommet. Hvis ikke, vil støy gå over veggen mellom rommet og resten av landskapet. Man er også avhengig av en god og lydisolerende dør inn til rommet. Teppefliser på gulvet kan også dempe støy. På grunn av rommets nærhet til det åpne landskapet, blir det ofte brukt, også av elever som trekker inn dit hvis de ønsker mer ro når de skal arbeide.
    Dekovegger mot fellesrom
  • Dele med møbler 
    Å dele barna inn i mindre grupper ved å plassere møbler, bokhyller eller absorberende skjermer i rommet, kan hjelpe til med å dele opp barna i mindre grupper, På denne måten kan man få ned støynivået i gruppa. Å forsterke dette gjennom å legge ut mindre tepper der hvor støyende aktiviteter vil kunne skje, vil gjøre at barna naturlig trekker mot disse områdene i lek. 

Etterklangstid og flutterekko

Det kan være dårlige lydforhold i rom der store, harde flater er plassert rett mot hverandre, eksempelvis

  • store vinduer på den ene siden, og en stor vindusflate mot et fellesrom eller korridor på den andre
  • en betongvegg på den ene siden, og store vinduer på den andre
  • et tak av betong og et hardt flislagt gulv

Harde overflater reflekterer lyd i rom og gjør at det tar lengre tid før lyd dempes.

Tale består av vokaler og konsonanter.

  • Vokaler er lette å oppfatte, men alene gir de liten mening.
  • Konsonantene derimot er vanskeligere å oppfatte, men de inneholder mye informasjon.

Når lyd reflekteres fra en hard overflate, vil det i stor grad være vokalene som reflekteres. Når vokalene dominerer lydbildet, er det vanskeligere å oppfatte hva som blir sagt.

Etterklangstid

I rom som har lang etterklangstid, reflekteres lyden flere ganger mellom harde overflater. Ofte er det nødvendig å heve røsten for å bli hørt.

  • Lærere kan få problemer med stemmen når de bruker den mange timer om dagen i et slikt rom.
  • Barn/elever kan bruke stadig høyere stemmer, så støynivået er betydelig høyere mot slutten enn i starten av dagen. 

Rom som primært skal brukes til tale, bør ha relativt kort etterklangstid. 

Etterklangstiden er en av de viktigste faktorene når vi snakker om lydforholdene i et rom. Etterklangstiden i et rom er tiden det tar fra en lydkilde stenges av, til lyden i rommet er dempet med 60 dB. Norsk standard NS 8175:2018 definerer blant annet hva etterklangstiden bør være i ulike rom til ulike formål i f.eks. undervisningsbygg.

  • For nye undervisningsbygg angis det at i vanlige undervisningsrom skal etterklangstiden ikke overstige 0,5 sekunder.
  • I undervisningsrom i eldre undervisningsbygg hvor det går hørselshemmede elever som benytter hørselsteknisk utstyr bør man også prøve å følge kravene i NS 8175:2018.

Flutterekko

En annen faktor som kan påvirke lydforholdene i et rom, kalles flutterekko. Det kan oppstå mellom to parallelle vegger med harde, glatte overflater. Lyd kan bli kastet fram og tilbake mellom veggene, avhengig av romstørrelse og type lyd.  Ekkoet kan høres som en raslende og klaprende lyd, eller gi en spesiell klangfarging av lyden, avhengig av størrelsen på rommet. 

Tiltak

For å unngå flutterekko bør man ha en såkalt diffusor. Dette kan for eksempel være bokhyller eller spaltepanel som sprer lyden slik at refleksjoner ikke blir kastet rett tilbake. 

  • Absorbenter i taket og spaltepanel 
    I eldre bygg har absorbentplater enkelte ganger blitt montert direkte på betongen i taket for å senke etterklangstiden. Slike plater har relativt liten effekt da de absorberer lite av den lavfrekvente støyen som man ønsker å ta bort. 
    Hvite skråplater som går fra veggen og opp til taket
    For å lykkes må man montere absorbentplater av en viss tykkelse i taket. Slik skapes det et mellomrom/hulrom på 250 mm mellom selve taket og absorbentplata / det nye taket som settes opp. Da samles den lavfrekvente støyen opp i mellomrommet og slipper ikke ut igjen. 

    Alternativt kan man senke hele taket for å oppnå dette, andre ganger bare deler av taket, og i noen tilfeller kan også skråabsorbenter brukes med godt resultat. Det er viktig å passe på at hulrommet bak absorbenten blir helt tett uten mulighet for lekkasje slik at den lavfrekvente lyden forblir der inne, og ikke slipper ut igjen i rommet. 

  • Spaltepanel
    Når man ikke kan bruke absorbentplater i taket kan bruk av spaltepanel/diffusjoner på vegg være en mulig løsning. Spaltepanelet tar vare på konsonantene ved at disse spres og sendes tilbake mot dem som skal høre, mens energien i de lavfrekvente lydbølgene blir betydelig redusert i styrke gjennom sprekkene, mellomrommene mellom de harde flatene og blir samlet opp i hulrommet bak spaltepanelet. Trepaneler skrudd opp tett, med litt mellomrom

  • Møbler som støyabsorbenter 
    Bokhyller kan fungere som spaltepanel. En bokhylle bør være åpen og det bør plasseres bøker i den. Bøkene må ikke stå helt tett, men med litt avstand mellom for å oppnå diffusjonseffekten. Den må være noe høyere enn elevenes hoder. Da kan man oppnå noe av det samme resultatet som man får med spaltepanelet. I barnehagene vil dette også kunne være et godt hjelpemiddel. Barna der er imidlertid mindre i høyde og har lysere stemmer. Det blir derfor viktig å velge riktige absorbenter og plassere dem rett for å dempe disse lyse stemmene. Med utgangspunkt i barna holder det i noen tilfeller å plassere absorbentene i rett høyde ut fra hvor høye barna er, for å oppnå ønsket effekt. Den lavfrekvente støyen må man i utgangspunktet få dempet gjennom absorbenter og tiltak i taket. 

  • Gardiner
    For å ta bort to harde flater mot hverandre, for eksempel vegg og glassvegg, kan man henge opp tykke gardiner som dekker hele flaten tett i tett foran glassveggen inn mot fellesarealet for å oppnå diffusjonsresultat. Gardiner som brukes på denne måten, må imidlertid ha en viss tykkelse for at de skal ha noe effekt. Et lite råd kan være at hvis man puster gjennom stoffet, og stoffet blir varmt, har man med stor sannsynlighet funnet et gardin som kan brukes.
    Gardiner tett i tett foran glassvegg
  • Myke overflater 
    Der hvor det er mulig, bør stoffmøbler, stoler med bein som ikke skaper støy og myke leker velges. En voksduk under tallerkenene og koppene på bordet, filtknotter som demper skapdører fra å smelle igjen, gir også et bedre lydmiljø. Mykt stoff i bunnen av bokser som brukes til å samle blyanter og farger i, en kurv kledd med stoff på innsiden framfor en hard plastikk kasse man har klosser og gjenstander i, hjelper også for å få fjernet og redusert noen av støykildene i rommet. 
    Teppefliser på fulv i barnehage
  • Gulvet
    Gulvflata byr ofte på store utfordringer. Mye støy kan skapes ved at bord og stoler skubbes mot gulvet, ting faller ned, harde leker og gjenstander tømmes ut på gulvet. Erfaringsmessig bør det velges teppefliser som er festet til gulvet med dobbeltsidig tape (skiftes ved behov når den ble skitten eller sølt på dem), teppeflisen må være korthåret, ha lokkevev, ikke inneholde ull og ha en god gummisåle som tålte dybderens. Observasjoner av barn i en barnehage i Kristiansand som fikk teppefliser viste at støynivået sank betraktelig etterpå, barna løpte mindre mellom rommene og måten barna bruker stemmen på, har blitt dempet.

Lydutjevningsanlegg

De siste årene har teknisk utstyr blitt tilgjengelig i stadig flere barnehager og klasserom. Utstyret kalles lydutjevningsanlegg og består av høyttalere, lærer- og elevmikrofoner. Avhengig av rommets utforming brukes to eller fire høyttalere. Avstanden må ikke være for lang fra høyttaler til elevene som skal lytte til utstyret. Derfor kan det være aktuelt å montere flere høyttalere i rommet.

Utstyret skal ikke skrus veldig opp i styrke, men gi et lite løft på talen til den som snakker, slik at talen blir mer tydelig å forstå. Det vanligste er håndholdte elevmikrofoner (til høyre på bildet). Svanehalsmikrofonen som er i midten av bildet, blir imidlertid også valgt noen ganger. Det finnes også mindre elevmikrofoner på markedet. Noen lærere har påpekt at det er enklere å ha store håndholdte mikrofoner når elevene sitter i amfi fordi det er lettere å se og ha kontroll med elevens mikrofonbruk da.

Det er også mulig å få egen høyttaler som kan plasseres på elevens bord. Eleven kan da justere opp og ned styrken på lyden selv. For elever med varierende mellomøreproblematikk, kan dette være en løsning.

Erfaringene har vist at utstyret ofte bidrar til:

  • Lavere støynivå blant elevene, og kortere tid til elevene kommer til ro etter endt friminutt.
  • Færre forstyrrelser og økt konsentrasjon.
  • Redusert stemmebelastning for læreren.
  • Lettere å høre hva elever med svake stemmer sier.
  • Mindre behov for spesialundervisning fordi elevene får bedre med seg opplæringen som gis.
  • Andre elever med andre spesielle behov har nytte av utstyret fordi talen til den som snakker, blir mer tydelig og distinkt.
  • Elevene lærer turtaking og det å snakke i en mikrofon.
  • At alle elevene får oppleve forsterkningen utstyret gir. Dermed blir det bedre forståelse for hvorfor utstyret må brukes for å kunne hjelpe den hørselshemmede eleven til å oppfatte bedre.

Nedsatt hørsel og fysisk aktivitet

Fysisk tilrettelegging går ut på å redusere auditiv og visuell bakgrunnsstøy i undervisningsrommene.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!