Et viktig prinsipp for inkludering er at alle barn og elever ikke bare skal ta del i aktiviteter, men også være en del av et sosialt og kulturelt felleskap. Barns og elevers sosiale samhandling blir mer kompleks når de blir eldre. Det å kunne delta i det kommunikative fellesskapet stiller etter hvert andre krav til de kommunikative ferdighetene deres. Dersom kommunikasjonen svikter, kan barnet eller eleven oppleve det psykososiale miljøet som vanskelig. Dersom elever kommuniserer best på et annet språk enn sine venner, kan pedagogen bygge bro – for eksempel gjennom å bygge opp kunnskap om språket i gruppen.
Nyere forskning viser at arbeidet med å skape et inkluderende fellesskap som oftest faller på barnet eller eleven med hørselshemming. Det naturlige ville være at dette arbeidet gjøres av kompetente voksne i fellesskap. Dette krever at den enkelte barnehage og skole har en kultur og holdning der inkludering er grunnlaget for all pedagogisk virksomhet heller enn noe som kommer i tillegg for enkelte barn eller elever. Barnehagen og skolen må arbeide med det psykososiale miljøet slik at aksept for forskjellighet fremmes.
I en kunnskapsoppsummering utført av Statped og NTNU Samfunnsforskning, der et stort antall publikasjoner er blitt undersøkt for å på opplæringspraksiser som fungerer godt for hørselshemmede barn og unge, er det funnet også noe på det psykososiale miljø for hørselshemmede barn og unge. Programmer som fokuserer på å øve sosiale ferdigheter kan være et virkemidlene for å oppnå sosial interaksjon for hørselshemmede barn og elever. Det er også funnet at metoden Co-enrollment, som innebærer at mer enn bare én hørselshemmet elev er i en ordinær klasse, virker positivt på læring og inkludering for elever med hørselsnedsettelse. En felles oppgaveløsing gjennom co-enrollment for elever med hørselshemming og hørende elever, har en positiv effekt for samhørighet i klassen. Videre viser forskning at Co-enrollment som metode fører til bedre samarbeid blant lærerne som underviser elever med nedsatt hørselstap,
Nasjonalt senter for hørsel og psykisk helse (NSHP) (oslo-universitetssykehus.no) har landsdekkende tilbud til barn og unge med hørselshemming som strever. De tilbyr råd og veiledning på telefon og utredning og behandling av barn og unge som har behov for dette.
I barnehagen
Det er stor overensstemmelse mellom gode oppvekstsvilkår, gode pedagogiske miljøer og barnas trivsel og psykiske helse. Barnets egen opplevelse av mestring og i hvilken grad hun eller han har tilhørighet i et sosialt fellesskap er viktige faktorer for barnets trivsel og psykiske helse. Det er viktig at barnet som har hørselstap får den støtten som han eller hun trenger for å oppleve trygghet og sosial tilhørighet, og for å delta i lek i barnehagen. Som en del av dette er det vesentlig for barnet at opplevelser er forståelige og er preget av en rimelig grad av orden, struktur og forutsigbarhet.
Tilbud om foreldrerådgivning
Tilbud om foreldrerådgiving skal være en del av den spesialpedagogiske hjelpen. Veiledningen til foreldre kan for eksempel integreres i veiledningen til det pedagogiske nettverket rundt et enkelt hørselshemmet barn. Barnet har krav på et faglig begrunnet spesialpedagogisk tilbud, og foreldre bør få oppfølging av personer med hørselsfaglig kompetanse. Det er opp til kommunen hvordan dette skal gjennomføres.
På skolen
Svært mange hørselshemmede elever og deres foreldre peker på at det er det psykososiale miljøet som er hovedårsaken til de vanskene elevene opplever på skolen.
Når en skole har hørselshemmede elever, bør skolen sette seg inn i de utfordringer hørselshemmede elever kan møte når det gjelder trygghet og sosial tilhørighet. Sentralt for å fremme et godt psykososialt miljø er skoleleders holdning til inkludering. Skolen har et ansvar for å ha en kultur for inkludering. Dette gjenspeiler seg blant annet ved holdninger til at undervisningen er tilpasset alle elever, og at alle med selvfølgelighet er med på det som skjer faglig, sosialt og kulturelt.
I tillegg til en inkluderende kultur kan individuelle tiltak rettet særlig mot den hørselshemmede eleven være aktuelle. En liten og stabil gruppe vil gi hørselshemmede elever bedre mulighet til å bygge nære sosiale relasjoner til sine medelever.
«Push-in»-modellen, som innebærer at ekstra ressurser trekkes inn i det inkluderende klasserommet, ser ut til å fungere bedre for noen elever med hørselsnedsettelse enn når de tas ut av klassefellesskapet for å ha egne opplegg («pull-out»-modellen). I tillegg viser forskning at gruppeundervisning med flere døve eller hørselshemmede elever, «cluster sites» også ser ut til å fungere bra for noen elever med hørselnedsettelse.
Dersom eleven eller foreldre mener det er behov for særlige tiltak for å få det psykososiale miljøet rundt eleven til å fungere, kan de be skolen om å sette i gang tiltak for å forbedre miljøet. En slik henvendelse skal behandles etter regler for enkeltvedtak. Det er ikke spesifisert i hvilken form en slik henvendelse skal komme. En muntlig henvendelse er derfor like forpliktende for skolen som en skriftlig. Dersom det går uforholdsmessig lang tid før tiltak settes i gang, eller tiltakene ikke møter behovene til eleven, kan det klages etter reglene for enkeltvedtak.
Se for øvrig
- rundskrivet Udir-2-2010 Retten til et godt psykososialt miljø (udir.no)
- rapporten Trivsel i skolen (helsedirektoratet.no)
Mange elever med hørselshemming opplever det å møte andre på samme alder med hørselshemming som berikende. Elevkurs, deltidsopplæring i Statped eller deltakelse på sosiale og kulturelle møteplasser for barn og unge med nedsatt hørsel kan bidra til å redusere følelsen av annerledeshet og bidra til en positiv identitetsutvikling