Nedsatt hørsel og minoritetsbakgrunn

Barn med nedsatt hørsel og minoritetsbakgrunn kan streve med å lære norsk og finne seg selv i møtet mellom to kultur. Dette kommer i tillegg til utfordringer som barn kan streve med som har nedsatt hørsel og er vokst opp i norsk kultur. Statped kan bistå kommunen med råd.

Å ha nedsatt hørsel kan påvirke barnets naturlige språkutvikling og barnets mulighet til sosial deltakelse. Innvandrere med hørselshemming kan oppleve det ekstra vanskelig å lære norsk.

  • Hørselshemmede som gruppe har vanskeligere for å nå læringsmålene i skolen enn hørende elever.
  • Samtidig viser forskning at minoritetsspråklige elever har lavere skoleresultater enn norskspråklige elever.

Dette gir grunn til å være ekstra oppmerksom på språkutviklingen hos barn med minoritetsbakgrunn og nedsatt hørsel.

Gruppen hørselshemmede med etnisk minoritetsbakgrunn kan i denne sammenheng deles inn i tre grupper – avhengig av hvorvidt de kan gjøre seg nytte av språklyder eller ikke.

Døve med innvandrerbakgrunn i barnehage og skole

Døve barn i Norge har som regel norsk tegnspråk (NTS) som sitt første- eller andrespråk. Norsk tegnspråk vil også være et verktøysspråk  i opplæringen. Døve barn med innvandrerbakgrunn må få opplæring i muntlige/skriftlige språk, deriblant norsk og foreldrenes morsmål.

Les om tegnspråkopplæring for elevener med et annet morsmål enn norsk eller samisk

Andre hørselshemmede med innvandrerbakgrunn i barnehage og skole

Selv om mange hørselshemmede barn som kan høre språklyder (som også omfatter mange barn med cochleaimplantat) lærer foreldrenes morsmål naturlig, trenger de ekstra fokus på læringen av andre språk, for eksempel norsk.

Forholdet mellom signal og støy – i denne sammenheng talespråk og bakgrunnsstøy – er avgjørende for hvor mye den hørselshemmede får med seg av kommunikasjonen. Det hemmer deltakelse i dialog ikke å høre de andre deltakerne i kommunikasjonen.

Vi er ikke avhengige av å høre alt som sies for å forstå innholdet. Hvor mye som må høres, er avhengig av om innholdet er knyttet til noe som er kjent eller ikke. Jo mer kjent et tema er, jo mer kan vi gjette oss til. Vi vil ha behov for å kjenne en større andel av innholdet når budskapet ikke presenteres på morsmålet. Et barn med norsk som andrespråk vil trenge flere ”knagger” for å forstå enn et norskspråklig barn.

Et flerspråklig barn med nedsatt hørsel vil i stor grad være avhengig av god teknisk, fysisk og pedagogisk tilrettelegging for å få mulighet til å bli en aktiv deltaker i samspillet i barnehage og skole. Når et barn har et annet morsmål enn norsk kombinert med å ha nedsatt hørsel, kan utfordringene forsterke hverandre.

Døve innvandrere som kom til Norge etter grunnskolealder

Døve som innvandrer til Norge som ungdom/voksne, har utfordringer når det gjelder å lære norsk, norsk tegnspråk og å få grunnskoleopplæring eller annet opplæringstilbud. I kommunikasjon med døve innvandrere som bruker et annet tegnspråk enn norsk, benyttes ofte mellomtolk i tillegg til andre tolker.

God opplæring

En god opplæring for et hørselshemmet barn med minoritetsbakgrunn er avhengig av flere faktorer. I tillegg til de språklige og pedagogiske utfordringene vil samarbeidet mellom barnehage/skole og barnas foreldre påvirkes av blant annet

  • fagpersonenes kompetanse i flerkulturelt samarbeid
  • foreldrenes kjennskap til det norske samfunnet generelt og skolesystemet spesielt
  • fagpersonenes og foreldrenes syn på og tilnærming til hørselshemmingen

Dialog fremmer deltakelse

Meningsfull dialog er sentralt for å utvikle språket. Ikke å ha et godt felles språk kan hemme deltakelsen i dialogen med jevnaldrende i barnehage og skole.