Til hovedinnhold

Kommunikasjon, samspill og språk – barn med nedsatt hørsel

Samspill og kommunikasjon med andre mennesker er avgjørende for barns utvikling og læring både språklig, sosialt, emosjonelt og intellektuelt. Nedsatt hørsel kan hindre samspill og kommunikasjon.

Nedsatt hørsel kan i varierende grad hindre talespråklig kommunikasjon med andre mennesker. Det er av avgjørende betydning at samspill og kommunikasjon i hjemmet og barnehagen blir godt tilrettelagt og gjennomført.

  • Barn med lettere grad av nedsatt hørsel og barn med ensidige hørseltap, vil ofte kunne forstå og selv produsere talespråk.
  • For en del barn med stor grad av nedsatt hørsel, kan det være en fordel å lære både tegnspråk og talespråk. Da kan barnet veksle mellom de to språkene ettersom hvilket miljø de befinner seg i.

Tidlig innsats

Tidlig innsats betyr at man skal sette i gang tiltak for et barn med én gang det er behov for det, når som helst i opplæringsløpet. I dag tilbys rutinemessig hørselsscreening av nyfødte barn. Foreldre får tidlig informasjon om en eventuell hørselsnedsettelse. Å komme tidlig i gang med kompenserende tiltak er et godt forebyggende prinsipp. Dette kan være

  • tilpasning av høreapparater eller cochleaimplantat
  • teknisk tilrettelegging
  • veiledning til barnets nærpersoner

Det naturlige samspillet som utvikler seg mellom omsorgsgiver og det nyfødte barnet, legger grunnlaget for både sosial og språklig utvikling. Det er derfor viktig å tilrettelegge samspillet og kommunikasjonen på en måte som tar hensyn til barnets hørsel så tidlig som mulig.

Tidlig innsats - straks tilbud

Det er viktig å tilrettelegge samspillet og kommunikasjonen mellom barn og foreldre på en måte som tar hensyn til barnets hørsel så tidlig som mulig. Statped tilbyr foreldre til barn med hørselstap – og deres nettverk - samtaler og bistand i den første tiden etter at hørselstapet er oppdaget.

Les om straks tilbudet

Språktilegnelse

Å tilegne seg språk tar utgangspunkt i hva det er mulig for barn med nedsatt hørsel å høre på bakgrunn av grad av hørselstap. Men alle barn kan ha fordel av å lære seg flere språk. Barn som lærer to eller flere språk, blir flinkere til

  • å fokusere på én ting om gangen og sjalte ut uviktig informasjon
  • å utvikle et større ordforråd, noe som bidrar til bedre muligheter for å lære å lese og skrive
  • å lære seg fremmedspråk

Norsk talespråk

Barn med lette og ensidige hørselstap, som ikke bruker høreapparat, vil være i stand til å oppfatte og utvikle norsk talespråk uten noe form for visualisering eller tegn. Talespråket utvikles ved å høre og lytte til det talte språket. Snakk og syng inntil barnets øre eller høreapparatets mikrofon, da oppfatter barnet stemmen godt. Det er viktig at det er gode lytteforhold med lite bakgrunnsstøy og bra lysforhold. Det er viktig å snakke i et rolig tempo.

Munnavlesning

Mange som har nedsatt hørsel har god støtte i å se på munnen til den som snakker. Dette kalles munnavlesning. Den som munnavleser, støtter seg også til avsenders ansiktsuttrykk, kroppsspråk og tale.

Cirka en tredjedel av våre språklyder er synlige når vi snakker. Den som oppfatter lite via hørselen og er avhengig av munnavlesning, må fylle ut ved å gjette. Det er fort gjort å gjette feil hvis ikke innholdet framgår av sammenhengen.

Å lese på munnen krever stor konsentrasjon og er anstrengende for øynene. Mange småbarn med nedsatt hørsel blir derfor svært slitne etter en vanlig dag i barnehagen. Det kan være god avlastning hvis omgivelsene følger tipsene under.

Tips for å gjøre munnavlesning lettere, er

  • å være tydelig på hva som er tema
  • å bruke tydelige munnbevegelser uten å overdrive
  • å bruke normalt taletempo
  • å modere ukjent dialekt
  • å ha godt lys på ansiktet (ikke stå i motlys)
  • å stå rolig
  • å la være å skjul munnen og ansiktet
  • å unngå store barter som dekker munnen

Norsk med tegnstøtte (NMT)

For barn med moderate hørselstap kan det være behov for mer visualisering av talen. Norsk med tegnstøtte, tegn til tale og tegnstøttet norsk blir brukt når det snakkes om norsk talespråk med visuell støtte / som skal visualiseres. Det er ikke et språk, men en kommunikasjonsform. Man snakker norsk talespråk og støtter talen med tegn fra tegnspråket. Erfaring viser at dersom man lærer seg tegnspråk vil det oppleves enklere å utføre tegn til tale / tegnstøttet norsk og visualisere norsk tale. Ved bruk av denne kommunikasjonsformen varierer det hvor mange ord som blir støttet med tegn. Det kan ofte være to-tre ord pr. setning. Mange småord som adverb og preposisjoner og endelser av ordet blir i slike sammenhenger ikke støttet med tegn. Det kan føre til at barnet ikke alltid oppfatter viktige små deler av talespråket. Det er av stor betydning at det er gode lytteforhold med lite bakgrunnsstøy og gode lysforhold slik at det er mulig å se på ansiktet til den som snakker. Barnet kan også ha behov for taleavlesning. Det vil si at barnet ser på leppebevegelsene for å få støtte til de språklydene som blir uttalt.

Norsk tegnspråk (NTS)

Dersom barnet ikke har utnyttbar hørsel er tegnspråk en forutsetning for en optimal utvikling både personlig, sosialt og kognitivt. Tegnspråk er det eneste språket som kan tilegnes naturlig av personer som ikke oppfatter tale og lyd gjennom hørselen, eller ved hjelp av hørselstekniske hjelpemidler som høreapparat/ cochleaimplantat.

Voksne er modeller for barn som tilegner seg språk. For et spedbarn som ikke har utviklet tegnspråk ennå, er det viktig at voksne bruker enkelttegn, kroppsspråk, peking og gester i barnets synsfelt. Å bruke gester og tegn og/eller vise enkelttegn med barnets hender eller dine egne på barnets kropp eller med barnets hender er også betydningsfullt for å etablere godt samspill og utvikle tegnspråk.