Hva er nedsatt hørsel?

Lyd er et naturlig fenomen som oppstår når noe skaper trykkvariasjoner i luft, eller andre stoffer. Dette kan være fra for eksempel et knips, et slag i en bordplate, fra luft presset ut gjennom tuten på en fløyte, vibrasjonen i stemmebåndene våre, og så videre. Mennesker opplever lyd auditivt gjennom hørselssansen.

Lydens to viktigste egenskaper er lydstyrke og tonehøyde, som angis i desibel (dB) og Hertz (Hz).

Hertz er måleenheten for frekvens, og sier noe om hvor mange svingninger/trykkvariasjoner lyden har per sekund. Dette angir lydens tonehøyde. Mørke toner har få svingninger, lyse toner har mange svingninger. Mennesker kan omtrentlig oppfatte lyd i området 20 – 20 000 Hz.

Desibel er måleenheten for lydstyrke. Desibel sier noe om forholdet mellom to tall, og når vi snakker om lydstyrke er dette forholdet mellom lydtrykket på den lyden vi hører, og lydtrykket på den svakeste lyden øret vårt kan oppfatte. Tale har en styrke på ca. 60 dB målt på 1 meters avstand.

For at vi skal høre, må øret og hjernen samarbeide. Et lydsignal gjennomgår flere forvandlinger på veien fra en lydkilde til hørselssenteret i hjernen. Det starter som en bevegelse, for eksempel når pusten vår passerer stemmebåndene. Stemmebåndene setter luften omkring i bevegelse.

• Øremuslingen eller det ytre øret har en plassering og en form som gjør at vi har muligheten til å si noe om hvor lyder kommer fra.
• Øregangen har en form og lengde som gjør at den forsterker de lydene som er viktigst for oss for å forstå tale.
• Mellomøret består blant annet av ørebenskjeden, som har en viktig funksjon i å overføre mekaniske vibrasjoner fra luft i mellomøret til væske i det indre øret med minst mulig energitap.
• Det indre øret har hårceller. De har to hovedoppgaver; å forsterke eller tilpasse den lyden som kommer inn, for så å omdanne den til elektriske signaler som sendes videre til hjernen.
• Hjernen tolker de elektriske signalene som lyd. Vi hører med ørene men lytter med hjernen.

Hørseltap kan oppstå i ulike aldre og ha ulike årsaker. Noen blir født med nedsatt hørsel, hos andre oppstår hørselstap senere i livet etter ytre påvirkninger eller sykdom. I en del tilfeller vet vi ikke hva årsaken til hørselstapet er. Noen hørselstap er også arvelige.

Vi kan ha nedsatt hørsel på det ene øret eller på begge ører. Det er lett å tenke at så lenge vi har normal hørsel på ett øre, så går det greit. Men det å høre på begge ører, gir en del fordeler som det er viktig å ta hensyn til. Blant annet å lokalisere lyd og oppfatte tale i støyfulle omgivelser. Det er viktig å tilrettelegge godt for barn og elever både om de har hørselstap på ett øre eller på begge ørene.

Akutt mellomørebetennelse er vanlig hos små barn. Dette kan gi periodevis nedsatt hørsel som følge av væske i mellomøret. Hos enkelte vil en slik mellomørebetennelse være kronisk, og hos noen få kan dette føre til permanente hørselstap.

Å ha ensidig hørselstap vil si å ha nedsatt hørsel på ett øre og normal hørsel på det andre.

Når det er stor forskjell mellom hørselen på venstre og høyre øre, kan det bli vanskelgere å bearbeide lydsignaler fra siden med hørselstap. Du kan oppleve at du ikke kan nytte deg av lydsignaler som kommer inn på siden med hørselstap.

Barn og elever med ensidig hørselstap kan ha utfordringer knyttet til

• å lokalisere lyd – hvilken retning kommer lyden fra?
• å bedømme avstanden til lydkilden
• å oppfatte tale fra siden som har hørselstap
• å oppfatte tale og kommunikasjon i støyfylte omgivelser

Tidligere var det ikke vanlig å tilrettelegge ved ensidige hørselstap. Nå har holdningene endret seg.

Ensidige hørselstap kan ha konsekvenser for læring og utvikling og gi barn utfordringer både i barnehagen, på skolen og i det sosiale livet. Det er derfor viktig å bevisstgjøre miljøene som barnet ferdes i.

Mange barn med nedsatt hørsel på ett øre kan ha nytte av høreapparat. Det er imidlertid mange faktorer som har betydning for barnets utbytte. Noen oppnår en bedring i hverdagen med høreapparat, mens andre erfarer at ulempene overskygger fordelene.

Den mest vanlige hørselsmålingen er rentoneaudiometri. Resultatet av denne målingen fremstilles i et audiogram. Audiogrammet viser hvor sterk en lyd må være ved ulike frekvenser for at vi akkurat skal kunne oppfatte den. Kurven i audiogrammet gir oss en visuell framstilling av en persons hørsel.

Audiogrammet gir oss en viss pekepinn på hvordan en person hører, men sier allikevel ikke alt om noens hørselsfunksjon. To personer med like audiogrammer kan ha ulike opplevelser og utnyttelse av hørselen sin.

WHO klassifiserer hørselstap som milde/lette, moderate, alvorlige og svært alvorlige/døvhet. Klassifiseringen gjøres med utgangspunkt i gjennomsnittlig hørselstap, og er fremdeles bare en pekepinn på hvordan en person hører.

Selv et mildt hørselstap på ett øre vil kunne ha konsekvenser for oss i ulike situasjoner. Det å høre normalt på to ører gir oss en del fordeler med tanke på blant annet retningsbestemmelse av lyd og evnen til å oppfatte tale i konkurrende støy. Avhengig av graden på hørselstapet vil en del talespråklyder være vanskelige eller ikke mulige å oppfatte. Konsonantene er viktige for oss for å forstå tale. De er vanskelige å oppfatte og inneholder mye informasjon, mens vokalene er lette å oppfatte, men inneholder lite informasjon. Selv ved ganske lette hørselstap vil særlig de ustemte konsonantene (f, h, k, p, s, t) bli vanskelige å oppfatte, noe som igjen påvirker taleforståelsen. Man kan si at vokaler er lydbærende språklyder, mens konsonanter er meningsbærende språklyder.

Høreapparatet fungerer som en forsterker. Ved mekaniske hørselstap, det vil si hørselstap som skyldes skader i det ytre øret eller mellomøret, og ved hørselstap som i hovedsak rammer de ytre hårcellene, vil tilpasning av høreapparater hjelpe med å oppfatte talespråklyder. De aller fleste barn får utredning og medisinsk oppfølging av sine hørselstap, og får tilpasset høreapparater ved sykehusenes høresentraler.

Ved tilpasning av både høreapparat og cochleaimplantat må det tas hensyn for smerteterskler for lydnivå og høreapparatet bør ikke påføre brukeren ytterligere støyskade.

Tidligere var høreapparatene analoge, og forsterket alle lyder like mye. I dag er de fleste høreapparater digitale, og søker å forsterke den type lyd som brukeren ønsker å høre, og dempe annen type lyd, som forstyrrende bakgrunnsstøy.

CI er et avansert høreapparat. Det har en indre del med en elektrodeledning som opereres inn i det indre øret, implantatet, og en ytre del som fanger opp og prosesserer lyd, lydprosessoren.

CI er aktuelt for personer som har så store hørselstap at de ikke kan nyttiggjøre seg vanlige høreapparater til å oppfatte tale. Ofte skyldes dette at de indre hårcellene i stor grad ikke lenger er fungerende. Enkelt kan man si at den innopererte elektrodeledningen på implantatet vil gjøre jobben til de manglende indre hårcellene.

I Norge i dag er det OUS Rikshospitalet som utreder, opererer og har den medisinske oppfølgingen av barn med CI. Voksne utredes og opereres ved OUS Rikshospitalet, Haukeland Universitetssjukehus, St. Olavs Hospital og UNN Tromsø.

Barn som er født døve og får tilbud om CI, blir vanligvis operert mellom åtte og tolv måneders alder. De fleste får CI på begge ørene (bilateralt), og man setter inn begge implantatene i samme operasjon.

Godt utbytte av CI krever vanligvis systematisk lyttetrening.

Selv om både dagens høreapparater og CI er utstyrt med teknologi som søker å etterligne normal hørselsfunksjon, vil de aller fleste ha behov for ekstra tilrettelegging og hørselstekniske hjelpemidler for å oppnå gode nok lytteforhold i blant annet undervisningssituasjon.