Bimodal tospråklig utvikling for døve og sterkt tunghørte bygger på kunnskap om tospråklighet hos normalt hørende, hvor det å kunne to språk regnes som en berikelse med mange fordeler for barnet. Forutsetningen er at begge språk har lik status og betydning for barnet. Å oppnå en funksjonell tospråklighet er målet, slik at barnet kan bruke begge språkene for å kommunisere, å søke ny kunnskap, å påvirke sin situasjon og å utvikle sin personlighet.
Basistenkning om barn og språk
En bimodal tospråklig utvikling som består av et talespråk og et tegnspråk for døve og sterkt tunghørte, har i bunnen en basistenkning om barn og språk:
- Utvikling av språk har en essensiell betydning for barnets helhetlige utvikling.
- Hjernen er predisponert for språk og må stimuleres tidlig.
- Barn utnytter alle sanser til språkdanning.
- Barns hjerne har kapasitet til å tilegne seg / lære flere språk samtidig.
- Det er kognitivt utviklende for et barn å tilegne seg / lære mer enn ett språk simultant.
- Barn trenger kontinuerlig en effektiv og mest mulig problemfri kommunikasjon.
- Språk og kommunikasjon er det verktøyet som kobler barnets tankeverden med barnets sosiale læringsaktiviteter.
- De to språkene norsk tale-/skriftspråk og norsk tegnspråk styrker barns språkforståelse gjensidig.
- Tospråkligheten talespråk/tegnspråk består av to likeverdige og funksjonelle språk.
Barnet og dets to språk og kulturer skal møtes med respekt, og det er pedagogenes ansvar at all samhandling foregår i trygge og positive omgivelser.
Denne basistenkningen beskriver noen grunnleggende prinsipper og forutsetninger som gjør det mulig å anbefale en tospråklig tilnærming for hørselshemmede barn.
Støtte i teorier
Denne anbefalingen finner også støtte i flere teorier som beskriver språkutvikling:
- lingvistisk informasjonsprosesseringsteori (Luria)
- nevro-psykologisk teori (Shaywitz)
- sosial-kognitive teorier (bl.a. Bruner, Muma og Vygotsky)
Luria fokuserer på hvordan språklig informasjon mottas og behandles (korttidsminne, langtidsminne, indre språk), og hvordan informasjon meddeles til omverdenen (ekspressivt språk). Informasjonen kan ha mange former (auditive, visuelle, kinestetiske eller taktile), og språklig modalitet kan ha mange former (lytting, tale, tegn, lesing, skriving). Vellykket kommunikasjon blir avhengig av å velge riktig modalitet tilpasset situasjonen og samtalepartnere.
Shaywitz mener kort sagt at desto flere måter informasjon er presentert og erfart på (auditivt, visuelt og taktilt), desto flere plasser blir den lagret i minnet, og det blir lettere å finne assosiasjoner og å gjenkalle. Hjernen lagrer informasjon og trenger komplette, meningsfulle språksystemer å behandle. Bilder av hjernens aktivitet viser at talespråk og tegnspråk behandles på samme hjerneområde.
Sosial-kognitive teoriene hviler på ideen om at samhandling er drivkraften i språkutviklingen. Utvikling av språk påvirker utvikling av tenkning.