Til hovedinnhold

Andrea lærte å lese med ASK

Andrea kommuniserer og spøker med Ragnhild Blystad, spesialpedagog på Lunden barneskole på Hamar. Andrea mangler talespråk, men har god erfaring i å kommunisere med PODD kommunikasjonsbok. Da hun var tolv år, lærte hun å lese.
Andrea kommuniserer og spøker med Ragnhild Blystad, spesialpedagog på Lunden barneskole i Hamar

Denne reportasjen er fra Statpedmagasinet 2-2018.

PODD er et snakkebok-system som er bygd som talespråket vårt. Snakkeboka gir Andrea mulighet til å uttrykke tanker og meninger. 

– Vi er godt kjent, Andrea og jeg. Vi begynte samtidig på Lunden for sju år siden. Siden femte trinn har jeg vært spesialpedagogen hennes. Det er vemodig å slippe Andrea videre til ungdomsskolen, men Andrea er klar. Helt klar, og hun gleder seg, akkurat som venninnene sine, forteller Ragnhild.

De første tre årene på barneskolen brukte Andrea talemaskinen My Tobii, som hun styrte med øynene. Etter hvert som Andrea vokste og kroppen ble større, ble det vanskelig å kontrollere kroppen og treffe presist med øynene. Kommunikasjonen ble for tilfeldig. Andrea har begrenset motorikk, men et tydelig kroppsspråk. Armene opp og kroppen i spenn betyr som regel JA. Hun er passiv når hun mener NEI.

– Ellers kremter Andrea når hun sier JA. Mener hun NEI, får hun en rynke over nesa. Som oftest er det helt tydelig, men ikke alltid. Andrea er en glad og positiv person. Hun tar det meste med et smil. Hun er klar over situasjonen sin og gjør det beste ut av den. Det hender hun er frustrert fordi vi ikke skjønner hva hun mener. Da hender det at hun gråter – men det er sjelden, sier Ragnhild.

– Jeg kjente til PODD fra før og fikk anbefalt PODD av en rådgiver i Statped som gav meg lese- og skriveopplæring i ASK. Fra femte trinn har vi brukt PODD, forteller Ragnhild Blystad, spesialpedagog på Lunden barneskole på Hamar.

På femte trinn ble leseopplæringen intensivert, og i sjette klasse leste Andrea hele setninger. I begynnelsen av syvende trinn, for ett år siden, leste Andrea sin første bok.

– Det var fantastisk å oppleve Andreas iver og leseglede. Hun begynte med en bok som hadde én setning per side, men det syntes Andrea var kjedelig. På biblioteket valgte hun selv en bok med mye tekst. Jeg tilrettela lesingen, delte boka inn i kapitler og lagde spørsmål for å sjekke at hun hadde lest. Det gjorde vi på denne måten: Andrea leste ordet. Ferdig med å lese det? JA. Vi viste tavle med symboler hvor ett symbol passet til ordet, og spurte: Hvilket symbol passer til ordet? Riktig! Jess, du kan det! Hun fikk bok i fødselsdagsgave, og det var stas. – Det var et tidkrevende tålmodighetsarbeid både for Andrea og oss, sier Ragnhild.

– Andrea overrasket oss alle. Hun kunne lese ganske sammensatte tekster og begynte å lese fagtekster, blant annet i naturfag. I alt faglig arbeid bruker vi spørsmål med flere svarmuligheter.

En stram skoledag

Andrea starter hver morgen i klassen sin. Minimum én time hver dag er satt av til trening i kommunikasjon. – Da kan Andrea fortelle om noe hun har opplevd, eller ta opp noe hun lurer på, sier Ragnhild.

– Poenget er at Andrea ytrer seg. Med Andrea på laget må vi ha tid. Det er helt avgjørende for at kommunikasjonen skal fungere. I klassen deltar Andrea i de muntlige fagene KRLE, samfunnsfag og en del av naturfagtimene. Ved gruppearbeid og prosjektarbeid og i sosiale settinger er hun alltid med. I timene med matte, norsk og kommunikasjon er hun alene eller i en liten gruppe. Det siste året har hun begynt med engelsk. – Andrea ville gjerne lære engelsk så hun kunne få mer ut av engelske serier på TV og se filmer med engelsk tale på kino, forteller Ragnhild.

Andrea har to assistenter/fagarbeidere. Én av dem er alltid med Andrea i klassen.

Portrett av Inger Lise Arnkværn, som er assistent, og som har fulgt Andrea siden ettårsalderen

– Andrea trenger ikke hjelp hele tiden og liker heller ikke å ha noen tett på seg hele tiden. Da er vi en ressurs for alle i klassen, sier Inger Lise Arnkværn, som er assistent, og som har fulgt Andrea siden ettårsalderen.

Ingen tid å miste

Hun har fulgt Andrea siden hun begynte i barnehagen som ettåring.

Selv om Andrea er kognitivt velfungerende, har hun huller i fagene. I matte har Andrea ingen mulighet til å telle på fingrene og bruke konkreter, det blir fort abstrakt. Hun må ta all regningen i hodet og ligger derfor bak de andre på trinnet i matte.

– Vi fokuserer på det hun har behov for i dagliglivet, og er bevisst på hva vi bruker timene med pedagog til. Vi har ingen tid å miste. Selv under måltidene når Andrea får mat med sonde, jobber vi ved siden av. På Lunden har vi en velfungerende spesialpedagogisk avdeling. Vi har lang erfaring og tar gjennomtenkte valg. Vi holder faglig høyt trykk, og det meste av treningen er lagt til SFO-tid. Andrea bruker mye krefter på å sitte, posisjonere seg og holde seg oppreist gjennom skoledagen. Det skaper spenninger i kroppen, så hun må hvile en time hver dag.

En suksesshistorie

Andreas historie på skolen er en suksesshistorie. Det handler først og fremst om en skoleledelse som satser på ASK, og som setter av tid og ressurser til opplæring av personalet. Ragnhild har blant annet tatt videreutdanningen i ASK på Høgskolen i Vestfold (Universitetet i Sørøst-Norge) med lønnet permisjon fra skolen. Ragnhild presiserer at skolen ikke bare satser på én enkelt pedagog, men på hele teamet.

Alle som jobber med ASK, har fått ASK-kompetanse gjennom kursing, noe eksternt og mye internt på huset. Det har blitt satt av tid til trening og intern veiledning. Tidligere drev Statped et ASK-nettverk på Gjøvik med tre samlinger i året over en toårsperiode. Der deltok pedagoger, assistenter, fagarbeidere, foreldre og ansatte i pedagogisk-psykologisk tjeneste.

– Vi delte erfaringer og lærte av hverandre. Skoleledelsen gir oss anledning til å skaffe oss ASK-kompetanse og utvikle oss videre. Det er utrolig verdifullt, sier hun.

En annen suksessfaktor er stabilt personale og dedikerte assistenter/fagarbeidere. Det er de som driver mengdetreningen med Andrea. Det krever arbeid gjennom hele dagen. Ragnhild forteller også om kurs på NAV Hjelpemiddelsentral i Oslo, hvor leverandørene presenterer kommunikasjonshjelpemidler. – Veldig nyttig, sier hun.

– Lunden skole er en vi-skole hvor alle er felles ansvarlig for opplæringen av barna. Mantraet vårt er at alle skal ha muligheten til å utrykke seg og kommunisere, sier spesialpedagog Ragnhild Blystad ved Lunden barneskole på Hamar.

Den spesialpedagogiske avdelingen på Lunden barneskole er en avdeling for hele Hamar kommune. 13 elever hører til avdelingen, men alle har tilhørighet i en klasse. De får tilpasset opplæring i klassen eller i nærheten av klassen. Mange er godt fungerende, og alle lærer på sitt nivå ut ifra egne forutsetninger. Alle skal få opplæring i sin kommunikasjonsform og få uttrykke seg på sin kommunikasjonsmåte. Spesialavdelingen har til sammen 25 ansatte, hvorav sju er spesialpedagoger.

Ungdomsskolen neste

– I disse dager begynner Andrea på ungdomsskolen, og vi må slippe henne videre. – Sårt for oss, men godt å se at Andrea er klar. Hun gleder seg og forteller oss det i snakkeboka. Vi har forberedt overgangen til ungdomsskolen over lang tid, vært på besøk der, og lærerne fra ungdomsskolen har vært her. De har sett og lært hvordan vi driver opplæring, sier Ragnhild Blystad.

Lunden skole har filmet hvordan PODD kommunikasjonssystem brukes, og hvordan de arbeider med å utvikle lese- og skriveferdigheter. I møter med ungdomsskolen har videoer blitt vist. Det har gitt et godt bilde av Andreas lese- og skriveferdigheter og hennes motivasjon for å lese og lære.

Veriden av ASK er uvurderlig

– Når du lever med så mange begrensninger som Andrea, er det å kunne ta egne valg helt uvurderlig. Det å kunne bestemme selv er en stor glede for Andrea – og selvsagt for oss, sier faren hennes, Odd Erik Jakola.

– Andrea er lett å lese. Hun forstår alt som blir sagt og er nesten alltid smilende og glad, forteller faren hennes.

En medfødt genfeil har ført til at Andrea er helt pleietrengende. Hun har ikke utviklet seg motorisk siden hun var spedbarn, men hun er kognitivt velfungerende.

Andrea begynte i barnehagen da hun var ett år gammel. Pedagogisk-psykologisk tjeneste kom raskt på banen sammen med en rådgiver i Statped. Jakola forteller at Andrea fikk intensiv trening i å kommunisere med symboler på Rikshospitalet. I barnehagen fortsatte treningen, ofte i lek sammen med de andre barna. Senere fikk Andrea talemaskin som hun styrte med blikket. Det åpnet for en verden med valgmuligheter.

PODD ble gjennombrudd

– Det store gjennombruddet for Andrea var likevel da hun begynte med snakkeboka PODD på Lunden barneskole. Dette er det riktige verktøyet for å utnytte potensialet hennes, tenkte vi umiddelbart – og det mener vi ennå. Vi opplever at både pedagogene og assistentene ved den spesialpedagogiske avdelingen på Lunden er særdeles dyktige, sier Odd Erik Jakola.

Som foreldre har de fått kunnskap om ASK etter hvert, men de er helt avhengig av at systemene rundt Andrea fungerer.

– På mange måter har vi vært heldige. Lunden barneskole er vår nærskole. Vi bor i et lite miljø i utkanten av Hamar, hvor alle kjenner Andrea. Hun har venninner fra barnehagen som hun har gått sammen med gjennom hele barneskolen. Nå skal de begynne sammen på ungdomsskolen. Det blir spennende, avslutter faren.