Til hovedinnhold

Ann Helen ble en ressurs for arbeidsgiver

Overgangen fra skole til yrkesliv kan være krevende for unge med en funksjonsnedsettelse. Nærmere 60 % av alle med en funksjonsnedsettelse i Norge står utenfor arbeidslivet, og mange strever med å finne en lære- eller praksisplass.

I Mysen har tett samarbeid mellom videregående skole, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og Statped gitt resultater.

For Ann Helen Aune (22) ble møtet med arbeidsgiver en vinn-vinn-situasjon. Ann Helen stortrivdes i praksis som apotektekniker, og arbeidsgiver fikk en dedikert arbeidstaker som trakk nye kunder. Det handlet om en arbeidsgiver som forstod verdien av å ansette ei jente med nedsatt hørsel. Dermed endte det som har vært en kronglete vei og et krevende skoleløp med et vellykket møte med arbeidslivet.

– De dømte meg ikke, men møtte meg med et åpent sinn. Jeg hadde 5,8 i snittkarakter, men ble likevel møtt av andre arbeidsgivere som sa at «sånne som deg kan vi ikke ha». Døm meg heller etter at du er blitt kjent med meg, sier den reflekterte jenta.

Bilde av høre til Ann Helen med tattovering av høytaler med kryss over

Mobbet på grunn av hørselstap

Ann Helen fikk som fireåring et plutselig hørselstap, såkalt Sudden deafness. Dette er en tilstand der en i løpet av noen minutter, timer eller dager opplever at hørselen på det ene øret blir betydelig nedsatt eller forsvinner helt. Det var en traumatisk opplevelse. I dag er hun døv på venstre øre og har nedsatt hørsel på høyre.

Skolegangen har vært krevende med mobbing gjennom mange år på grunn av hørselstapet.

– Det ble vanskelig for noen å akseptere meg som hørselshemmet, og det ble mange tøffe episoder. Da jeg skiftet skole, ble det noe bedre. Jeg hadde en tolk som hjalp meg med å bli tøffere, forklarer Ann Helen.

Da hun kom på videregående skole, hadde hun med seg en liste over tilrettelegginger hun hadde krav på. Der møtte hun en lærer som tok henne på alvor. Hun hørte på henne, tok seg tid og satte seg inn i hennes situasjon.

Her er Anne Helens tips til lærere som får en elev med nedsatt hørsel:

Ann Helene står foran medisinutvalg i apoteket

Til arbeidsgivere har hun følgende budskap:

– Ikke døm personer med nedsatt funksjonsevne på forhånd. Gi oss en sjanse til å vise hva vi kan. For min arbeidsgiver var det ikke noe ekstra kostnad eller arbeid å ha meg. Det gjelder mange andre også.
Ann Helen Aune Apotekerteknikker

Våg å feile

Ann Helen fikk først praksisplass som helsefagarbeider på et aldershjem. Det skulle vise seg å bli vanskelig.

– Jeg hørte ikke hva eldre pasienter sa og fant ut at jeg måtte gjøre noe annet. Jeg testet også litt ut å være på en tannklinikk. Men munnbind og bakgrunnsstøy gjorde det krevende. Vi drøftet også muligheten for portør på et sykehus, men å rulle senger og føre en samtale når du står bak pasienter, ville ikke fungere særlig bra.

Da hun fikk praksisplass på apotek i Mysen, ønsket hun å forebygge nye vansker. Fra første dag valgte hun å gå med et skilt der det stod «Jeg hører dårlig – se på meg og snakk tydelig».

– Det har vært noen episoder med kunder, men når de ser skiltet mitt, så endrer de holdning. Leder på apoteket i Mysen, Zahra Bizhannia, har vært gull og en reddende engel i mange situasjoner. Hun skjønner at jeg har gode og dårlige dager der hørselen varier. På dårlige dager får jeg lov til å rydde og gjøre andre ting, forklarer Ann Helen.

Apoteker Zahra Bizhannia hadde fra før ingen erfaring med lærlinger med nedsatt hørsel, men opplevde å få god støtte, både fra PPT, skolen og Statped.

– Jeg tenkte at her må vi ta utgangspunkt i mulighetene og ikke begrensningene. Hva kan vi gjøre for at hun kan lykkes? Hvordan kan vi legge til rette? Jeg tenkte selvsagt også på hvilke utfordringer det kunne bli i møte med kunder, men der fikk jeg gode råd – ikke minst fra Ann Helen selv, sier apoteker Zahra Bizhannia.

Hun forklarer at enkle ting skulle til for å få det til å fungere: sørge for å ha ansiktskontakt når de pratet, ha en såkalt «Roger Pen» rundt halsen som fanget opp det kunder sa, gå med skiltet som viste at hun hadde nedsatt hørsel og å tilpasse oppgavene etter dagsform med varierende hørsel.

En ressurs som trakk nye kunder

Resultatet ble mer enn positivt. Hun opplevde ikke bare at Ann Helen fungerte svært godt, men også at hun trakk nye kunder til apoteket.

– Etter hvert oppdaget vi at vi fikk mange nye kunder som hadde nedsatt hørsel. Ryktet om at apoteket hadde en ansatt med nedsatt hørsel, hadde spredt seg i hørselsmiljøet.
Zahra Bizhannia Apoteker

I tillegg var Ann Helen en ressursperson overfor eksisterende kunder med høreapparat. Hun tilførte oss spisskompetanse på dette. Vi fikk tilsendt prototyper på høreapparater i kontakt med Hørselshemmedes Landsforbund (HLF). Dette var nyttig i møte med kundene, forklarer apotekeren.

Ann Helen klarte praksistiden med glans, og ble ferdig utdannet autorisert apotektekniker. Hun fikk tilbud om jobb etter læretiden.

Her er apotekerens råd til andre bedrifter:

Lærer Heidi Eirin Klethagen Egeberg fikk Ann Helen i sin klasse da hun begynte på videregående. For henne var det mange spørsmål og mye nytt å sette seg inn i.

Bruk laget rundt!

– Jeg opplevde det litt skummelt og var ikke helt trygg. Hvordan vil de andre elevene takle å ha ei jente ned nedsatt hørsel i klassen? Men overføringsmøtet var nyttig og ga mye kunnskap. Det var også svært nyttig å få støtte fra både PPT, Statped og ikke minst Ann Helen selv, sier den tidligere læreren hennes.

De fikk på plass mikrofoner, fikk inn skrivetolk og gikk gjennom plassering og tiltak som Ann Helen hadde vært med og formet.

Når det gjelder Ann Helens vei ut i yrkeslivet, mener hun at suksessfaktoren er Ann Helen selv og en åpen arbeidsgiver.

– Ann Helen var motivert og hadde den riktige arbeidsmoralen. Arbeidsgiver opplevde henne som en ressurs fra dag én. Hun er et arbeidsjern og ser flere muligheter enn barrierer. Apoteker Zahra skal også ha mye av æren. Hun møtte henne med positivitet og åpenhet. Det at vi hadde avklaringsmøter og fikk etablert en god samarbeidsrelasjon gjorde også at arbeidsgiver opplevde god støtte fra skole, PPT og Statped, sier læreren.

Her er lærerens tips til andre lærere i videregående skole som får en hørselshemmet elev:

Bilde av PP-rådgiver Mari-Ann Halum

Kartlegg behov for tilrettelegging

Mari-Ann Halum er PP-rådgiver for videregående skole i Viken fylkeskommune. Hun har vært sentral i tilretteleggingen for Ann Helen. Hun mener styrken ligger i lagarbeidet.

– Nøkkelen er en åpen dialog og ikke minst at Ann Helen har vært så tydelig og åpen om sine behov. Vi begynte tidlig og fikk inn Statped. Dette var viktig, sier PP-rådgiveren.

PPTs rolle var å få fram hvilke tilretteleggingsbehov hun hadde. De anbefalte lydanlegg i alle rom, audiopedagog når klassen skulle ha forelesninger, hensiktsmessig plassering i klasserommet med tanke på støy og lys, visuell støtte der det var mulig, og flere andre tiltak.

Da en praksisplass ved apotek kom opp, hadde de gått gjennom hva som skulle til for å lykkes. En «Rogerpenn» var ett av flere sentrale momenter, sier Halum.

Slik forklarer PP-rådgiveren muligheter for tilpasninger i opplæringstiden i bedrift for elever med funksjonsnedsettelser:

Rådgiver i Statped, Harald Garder Beil (til høyre i bildet), er opptatt av at bedriftene skal få god støtte når de velger å ta inn en lærling eller elev i praksis, som har nedsatt funksjonsevne.

– Vi må være konkrete og praktiske når vi gir råd. Bedriftene står i en helt praktisk hverdag, og da må vi møte dem på det de trenger svar på, og ikke bli for akademiske, sier Garder Beil.

Han har vært inne i saken til Ann Helen siden overgangen til videregående. Da var det viktig å søke henne inn på riktig grunnlag. Neste fase var å legge godt til rette i klasserommet. Likedan å koble på hjelpemiddelsentralen tidlig og gjøre fysiske tilpasninger i klasserommet.

Det å sikre overgangen fra kommunal til fylkeskommunal PPT mener han er svært viktig. Kunnskapsoverføring her er avgjørende. Likedan mellom grunnskole og videregående skole.

– Nøkkelen for å lykkes er å skape kontinuitet og sikre god støtte i overgangen til videregående. Deretter må bedriftene oppleve at de får god støtte når eleven skal over i praksis og yrkesliv. Statped er ofte limet i disse sakene. Vår rolle er å skape helhet og støtte laget rundt slik at de ser mulighetene. Vi har ofte hele historien med oss og kan være en viktig støttespiller når skole og PPT er i kontakt med bedrifter, sier rådgiveren.

Han opplever en større åpenhet nå enn det har vært for å gi læreplass til unge med funksjonsnedsettelser.

– Bedriftene føler på et sosialt ansvar og er opptatt av å levere når de første tar ansvar for en lærling. Da må vi følge opp og gi dem all den støtten de kan få, sier Statped-rådgiveren.

Treffsikker jente

Ann Helen er ferdig utdannet apotektekniker og vei inn i et yrke der hun trives. Hun er i tillegg en aktiv pistolskytter, har vært norgesmester flere ganger og har deltatt i VM med gode plasseringer. Hun er nå på Norges skytterlandslag og har et års pause for å jobbe på fulltid med skytterlandslaget.

Jenta med nedsatt hørsel som opplevde en krevende skolegang, har bevist at hun kan nå sine mål. Enten i yrkeslivet eller med treffsikker suksess for Skytterlandslaget til Norge.

Til andre unge med funksjonsnedsettelser vil hun si:

– Vær ærlig om problemet ditt. Gi aldri opp og ha troen på deg selv. Møter du motstand, så bruk det som kilde til å stå mer på. Er du god på en ting – så få fram det, sier den unge jenta.

Fakta om unge med funksjonsnedsettelser, yrkesliv og støtteordninger:

Se video om Ann Helene og laget rundt: (tegnspråktolket)

Se video om Ann Helene og laget rundt: (tekstet)

Vil du vite mer om nedsatt hørsel?

Les mer om nedsatt hørsel og Statpeds tilbud til personer med ulike typer hørselstap

Hørselstilstander

I tillegg til vanlig hørselstap kan det forekomme andre utfordringer med hørselen. Dette kan hemme kommunikasjon og deltakelse.