(Nordsamisk språkversjon av reportasjen)
Ved Prestvannet skole i Tromsø har én fjerdedel av elevene samisk som hovedmål. Dette er tospråklige elever som har rett til opplæring på samisk. Etter noen kartleggingsprøver forstod de at begrepsforståelse er en viktig forutsetning for læring.
– Våre elever har to sett med fagbegreper – ett på norsk og ett på samisk. Dette kan være krevende. Samiske elever i Tromsø lever i et miljø der samisk ikke er like synlig i hverdagen, forklarer lærer Anja Sofie Hansen og fagleder Marit Berit J. Eira ved Prestvannet skole.
Da trenger de ekstra støtte når det gjelder språk og begreper.
De opplever at det er få lærebøker og fagbøker på samisk, og at det derfor er ekstra viktig å være bevisst på fagspråk og felles begrepsforståelse. Etter dialog med pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) var de enige om å øke kompetansen blant lærerne. De ønsket å bidra til å styrke læringsutbyttet og forståelsen i alle fag for de samiske elevene.
Avgjørende systemstøtte fra Statped
PP-rådgiver Karen Margrethe Bakke er kontaktperson for Prestvannet skole. Da behovet for å styrke arbeidet med begrepslæring kom opp på et ressursteammøte, var Statpeds samiske avdeling SEAD et naturlig sted å søke støtte.
– Jeg har fra før svært god erfaring fra samarbeid med SEAD. De har god kompetanse på det vi trenger støtte til. For PPT er det avgjørende å kunne søke støtte fra et miljø som har denne unike kombinasjonen av spesialpedagogisk kompetanse i en samisk språklig og kulturell kontekst, sier PP-rådgiveren.
Hun mener at det å ta i bruk morsmålet som en støtte for andre språk, er viktig. Dybde- og breddeforståelsen er ofte sterkere på morsmålet. I et samfunnsperspektiv er det viktig å jobbe for å styrke samisk språk og kultur. Samisk står på UNESCOs liste over truede språk, og det er særlig viktig å legge til rette for god språkutvikling utenfor kjerneområdet for samisk forvalting.
– Statped har også god oversikt over læremidler på samisk. Det er også svært nyttig, sier PP-rådgiveren.
Fagleder og lærere var opptatt av å jobbe forebyggende i et tidlig innsats-perspektiv. I dialog med PPT ble de enige om at de ønsket å søke Statped om et systemarbeid for å øke lærerens kompetanse omkring begrepslæring på samisk.
– For oss er det helt avgjørende at vi kan få denne støtten fra Statped. PPT har ikke denne kompetansen, og da er vi helt avhengig av at det finnes et statlig kompetansemiljø vi kan støtte oss på, sier fagleder Marit Berit J. Eira ved Prestvannet skole (til vestre i bilde sammen med sine samisk språklige lærerere).
De er svært fornøyde med den hjelpen de har fått og opplever nå at de står bedre rustet. De bruker aktivt det de har lært, og opplever at systemarbeidet kommer elevene til gode.
De savner imidlertid at det utvikles mer kartleggingsmateriell, flere lærerveiledere og læremidler på samisk. Det finnes noen læreverk på samisk, men de er utdatert i møte med læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK20). Dermed blir det veldig opp til den enkelte lærer å legge til rette, mener de.
Rådgiverne Lone Merete Nergård Boine og Marit Inger Pulk har vært sentrale i systemarbeidet i Tromsø.
Rett til å bruke sitt «hjertespråk»
– De samiske miljøene er små og sårbare. Det er viktig at vi kan komme inn og støtte dem på disse spesifikke områdene. Samiske barn har rett til å kunne bruke sitt «hjertespråk», bli kartlagt på sitt morsmål og ha kompetente lærere. Det å bruke og få opplæring på eget språk gir kort og godt større forståelse. Metoden vi jobber etter, er forsket på, og den har vist seg å ha effekt overfor elever som strever med læring, sier rådgiverne.
Samisk er et kasusspråk der syntaks og setningsoppbygging er forskjellig fra norsk. De har valgt ut kulturspesifikke begreper som samiske elever kjenner seg igjen i. Skal elevene eksempelvis jobbe med årstider, er det på samisk ikke fire, men åtte årstider. Da er det viktig at elevene lærer samiske begreper for dette.
Webinarer og praktisk tilnærming
Statped hadde fra før bistått i en del enkeltsaker i Tromsø og ved Prestvannet skole. De startet systemarbeidet med en webinarrekke der teorigrunnlaget for begrepslæring ble lagt. Deretter gjennomførte de fysisk opplæring sammen med lærerne. Der gikk de dypere inn i tematikk som tospråklighet, utviklingsmessige språkforstyrrelser, læremidler med mer.
De valgte en praktisk tilnærming der situasjonen til læreren var utgangspunktet. Det ble lagt vekt på utprøving og testing av verktøy. Metoden som ble brukt, bygde på Bloom & Laheys språkmodell med innhold, form og bruk. De opplevde et stort engasjement.
– Dette er lærere som virkelig brenner for det samiske og sine elever. De ser behovet for å øke kompetansen omkring begrepslæring. Vi er også det eneste miljøet som utvikler læremidler og kartleggingsmateriell, og som har en god oversikt som vi kan dele, forklarer rådgiverne.
Nå har de invitert inn flere av læreren i en referansegruppe for å utvikle nytt kartleggingsmateriell. På den måten bidrar også lærerne med sin kompetanse.
Se video fra Prestvannet skole
Se hvordan SEAD jobber med kartleggingsmateriell (klipp og eksempler fra Prestvannet skole)
Les mer om Samisk spesialpedagogisk tjeneste (SEAD)
SEAD kan bistå kommuner og fylkeskommuner med å legge til rette for kvalitativt god opplæring for samiskspråklige barn, unge og voksne med særlige opplæringsbehov, og som etter opplæringsloven har rett til et tilbud på samisk
