Til hovedinnhold

Mollies skolestart er planlagt i halvannet år

I lang tid har Mollie (6) gledet seg til å begynne på skolen. Men skolestart innebærer langt mer en å kjøpe ny skolesekk for jenta som er født blind. I halvannet år har laget rundt forberedt overgangen.

Det er førskoledager på Langset skole på Minnesund. Mollie har gledet seg lenge. Hun har lekt skole og vært på mange skolebesøk. Som førsteklassinger flest er hun spent på å begynne på skolen.


Men et lag rundt Mollie har også forberedt seg grundig. De har holdt jevnlige ansvarsgruppemøter, Mollie har vært på flere skolebesøk og kontaktlærere har vært i barnehagen. Alt for å overføre kunnskap i en sårbar overgang. Mollies skolestart skal bli best mulig.


For rektor Margrethe Steinholt er det en selvfølge å gjøre alt for å inkludere og skape gode læringsforutsetninger for en elev som Mollie.

Mollie tilfører

– Som skole får vi så mye igjen. Dette er vinn-vinn for alle, forklarer hun. 

Mollie tilfører oss noe viktig. Hun lærer både oss voksne og elevene noe om å være annerledes. Da må vi gjøre det vi kan for å legge til rette, forklarer rektor Margarethe Steinholt

Skolen har vært tidlig ute og har i lang tid hatt dialog med barnehagen, PPT, Statped og Blindeforbundet. Kontaktlærer var tidlig på plass. Begge kontaktlærerne på trinnet er alt i gang med kompetanseheving og kurs i regi av Statped og videreutdanning i punktskrift ved NTNU. Midler er avklart med kommunen. Trinnet er delt i to mindre grupper for å skape oversikt. Hjelpe- og læremidler er kjøpt inn.

– Vi har et godt utgangspunkt i et nytt skolebygg som er godt universelt utformet. Likevel skal vi gjøre en jobb med å få på plass taktile ledelinjer, skilt i punktskrift og lydutjevningsanlegg. Vi lærer noe hver dag. Statped pusher oss, og det liker vi. Vi lover å gjøre det vi kan, men det er samtidig viktig at vi er realistiske, forklarer rektor Steinholt.

Hun forteller at de har en synshemmet elev fra før, og at de dermed har noe erfaring. Mye er likevel nytt. Kompetanseheving av lærere og tett og god dialog i laget rundt Mollie er nøkkelen, mener hun.

– Vi har dedikerte lærere, og det gir oss mye. Det å få på plass de riktige lærerne som virkelig vil dette, er avgjørende. Det er min jobb å legge til rette for dem med kompetanseheving, støtte og gode rammevilkår. Det er viktig for oss at foreldrene skal føle seg trygge på at vi tar dette på alvor, sier rektoren.

Mollie klemmer rektor på førskoledager.
Under førskoledagene hilste rektor på de nye førsteklassingene. Da var det naturlig for Mollie å be rektor om en klem.

Spent, men motivert

Kontaktlærer Tone Julsrud Jørgensen har gjort det hun kan for at førskoledagene skal bli best mulig for Mollie. Hun har laget ledelinjer i klasserommet. Hun har fått på plass taktil dagsplan og laget navneskilt der forbokstaven til alle elevene er i punktskrift. Startpakken fra Statped var til hjelp. Mollies skriftspråk skulle være på plass fra dag én.

– Jeg er spent, men motivert. Drivkraften er å lære noe nytt, sier kontaktlærer Tone Julsrud Jørgensen. Her sammen med barnehageassistent Gro Anita Skryten.

– Jeg skjønner at det kan bli omfattende og krevende, men er forberedt på det. Vi er to lærere på trinnet som skal støtte hverandre, forklarer kontaktlæreren.

Hun skryter av barnehagen som hun opplever som unike i å overføre kunnskap både om Mollies kommunikasjon og hennes behov tilrettelegging.
Hun er også veldig fornøyd med den støtten som de har fått fra Statped, og som fortsetter gjennom flere kurs og rådgivning.

– Nøkkelen er å tørre å prøve. Vi må spille på Mollies sterke sider. Dialogen med foreldrene er også avgjørende for å lykkes. Vi må våge å være åpne begge veier, sier den spente kontaktlæreren.

Overfører barnehagens kompetanse

Knausen FUS barnehage har vært pådrivere i overgangsarbeidet. Både pedagogisk leder Harald Sandmo og barne- og ungdomsarbeider Gro Anita Skryten har gjort viktige erfaringer som de nå ønsker at Langset skole skal få del i.

 pedagogisk leder Harald Sandmo og barne- og ungdomsarbeider Gro Anita Skryten
– Vi har lagt vekt på å lage gode fysiske rom som Mollie kan leke og bevege seg i. Det skaper trygghet, sier Sandmo og Skryten.

Hun er ei jente som søker trygghet, ofte hos de voksne. I starten avviste hun initiativ fra andre barn. Det har vi jobbet med. Vi har vektlagt små lekegrupper med aktiviteter som hun kan mestre. Likedan at hun får presentert aktiviteten i forkant. Vi ser nå en veldig framgang når det gjelder interesse og initiativ til lek med de andre, forklarer de to engasjerte barnehageansatte.

De tror Mollie har en rekke gode forutsetninger for at overgangen og skolen skal gå bra:

– Hun er ei veldig nysgjerrig og interessert jente. Hun er aktiv, uredd og vil være med på ting. Dette kan vi bruke positivt. Samtidig kan skolens rammer, som å sitte rolig og ha felles fokus, også by på utfordringer. Det at hun mister mye informasjon som de andre får visuelt, er selvsagt en annen utfordring. Det krever at vi er våkne og bevisste hele veien for å forklare henne hva som skjer, og gi henne god støtte.

Men Mollie er ei sterk jente, og jeg tror at hun har gode forutsetninger i seg selv for at det skal gå bra.
Harald SandmoPedagogisk leder, Knausen FUS barnehage

– Hun er klar for nye utfordringer. Vi har gjort et godt forarbeid, og skolen har vist vilje til å få til dette. Det er grunn til å være optimistiske, sier førskolelærerne.

I skolegården på Langset skole er det to stolte og spente foreldre som følger datteren til førskoledager.

Mor Nina Kristin Berge (øverst i bilde) og far Jan Thore Nilsen (til høyre i bildet) har vært gjennom en lang prosess med forberedelser og gjort et bevisst valg av nettopp denne nye skolen. Årsaken er at den er godt universelt utformet, og at de ble møtt med en positiv holdning.

– Vi opplever stor interesse fra skolen. Lærerne er veldig nysgjerrige og interesserte. De får etterutdanning og ressurser.

Bilde av Mollies taktile dagsplan
På førskoledagene lagde taktil dagsplan, ledelinjer og møtte Mollie og oss på en veldig fin måte.

Utfordringen er å holde oppe nysgjerrigheten og trøkket når skolehverdagen er i gang, og det er mange andre ting å ha fokus på. Men vi gleder oss og har fått et veldig positivt inntrykk så langt, sier foreldrene.

Viktig støtte fra Statped

De har erfart betydning av støtte og forteller om hvordan rådgivere i Statped har fulgt dem fra Mollie var liten.

– Statped har betydd veldig mye for oss. Støtten og tryggheten i å ha nær dialog med en erfaren spesialist på behovene til barnet ditt, betyr mye. De første foreldrekursene var umåtelig viktige. Det var også fint å kunne ta del i andre foreldres erfaringer. Da vi fikk et synshemmet barn, ble vi veldig handlingsorienterte. Vi var opptatt av hva vi kan gjøre, og hvor vi kan få hjelp.

De opplever at Mollie er klar for skole. Overføring av erfaringer og kompetanse fra barnehagen er en svært viktig suksessfaktor for å lykkes, tror de.

– Mollie er ei viljesterk jente som er tydelig på hva hun ønsker. Hun har masse humor og er veldig nysgjerrig. Hun elsker musikk, skuespill og er ei fantasifull jente. Dette er hennes styrke på veien inn i skolen. Hun er god i språk, uredd og vil ofte klare seg selv.

Samtidig er lyd og overstimulering noen av hovedutfordringene hennes. I barnehagen har hun hatt eget stillerom og egen avspenningsplan. Dette må skolen nå være klare til å møte. Særlig viktig er det å kunne fortsette i det gode sporet hun har vært i når det gjelder det sosiale. Men det krever våkne lærere som har kunnskap, forklarer foreldrene.

Godt taktil og fysisk tilrettelegging, klare rutiner og dagsplan er andre viktige stikkord for å skape trygghet for Mollie.

 

Far og Mollie på lekeplass
Far, Jan Thore Nilsen, er spente, men tror kommunikasjon og åpenhet mellom skole og hjem er en nøkkel for å løse de utfordringene som kommer til å dukke opp.

En solid lagjobb

Rådgiver i Statped, Silje Benonisen, har fulgt Mollie gjennom flere år og tror det ligger godt til rette for en god overgang.

– Et godt lag i barnehagen har gjort en solid jobb. Vår rolle har vært å støtte dem i det de har stått i, sier rådgiver i Statped Silje Benonisen.

Vi har jobbet mye med lek og sosialt samspill. Det å tåle andre barn tett på. Det å avvise på en høflig måte for å unngå å skuffe andre barn, forklarer Benonisen.

Det har også vært lagt ned mye arbeid i mobilitet og punktskriftstimulering. Barnehagen har laget fine bøker og LEGO Braille Bricks har vært tatt i bruk for å gi henne gode taktile erfaringer. Det har vært jobbet med ledelinjer og ruteopplæring på lekeplassen, og barnehagen har til og med eget «lydfyr» ute på lekeplassen. Så langt er det gjort et godt arbeid i å overføre kunnskapen til skolen.

Alle har bidratt og stilt opp

– Vi har opplevd et lag der alle har stilt opp fra første ansvarsgruppemøte der overgang ble tema. Det har vært gjort klare avtaler om hvem som gjør hva. Mollie er veldig klar for skole, og hun har en god familie og et godt lag rundt seg, sier Benonisen.

Hun trekker også fram Mollies driv, vilje og ønske om å lære nye ting som en styrke. Den største utfordringen kan være vennskap og det sosiale. Derfor er det viktig at dette får fokus fra starten av. Et stabilt personale som finner balansen mellom å være tett på, men som samtidig gir henne muligheter til å mestre og være selvstendig, mener hun også er viktig.

Hun gir også honnør til Eidsvoll kommune, som har gjort en veldig fin jobb gjennom å ha en egen synskontakt som blant annet har ordnet med alt av hjelpemidler.

Til skoler som får en synshemmet elev har Silje Benonisen i Statped følgende budskap: – Begynn tidlig! Gjerne halvannet til to år før skolestart. Nøkkelen er god forberedelse. Få på plass alt i det fysiske miljøet med ledelinjer og tilgjengelighet, og sørg for at personalet får tid til å lære seg alt. Det å få et barn inn i en klasse som skal lære å lese på en annen måte, krever tid og engasjement

Film, Mollies skolestart:

Film, Mollies skolestart - synstolket versjon: