Til hovedinnhold

Selvsagt er Brage en del av klassen

På Askøy har de lykkes med det som mange kommuner strever med. Brage har ikke verbalspråk og bruker øyestyrt talemaskin for å kommunisere. Noe annet enn full inkludering i ordinær klasse har aldri vært tema.

Denne reportasjen er fra Statpedmagasinet 2-2017.

Det er skolestart på 8. trinn på Kleppestø ungdomsskole på Askøy. På dagsorden står valg av representant til elevrådet på skolen. Læreren innleder med å spørre om hvilke egenskaper en elevrådsleder bør ha. Brage (13) får litt hjelp til å rekke hånda i været for å svare på spørsmålet.

– Respekt og mot til å bry seg, kommer det fra talemaskinen til Brage. Denne er hans stemme og hans språk. Selvsagt er det noen utfordringer både faglig og organisatorisk, men det hindrer ikke Brage i å være en likeverdig elev i klassen.

Gevinst for alle

Fra venstre: Ingrid Fauskanger og Hege Johnstad

Ingrid Fauskanger (til venstre) er vernepleier ved Kleppe barneskole. Hun har jobbet tett med Brage på skolen de siste sju årene. Hege Johnstad (til høyre) fra PP-tjenesten i Askøy kommune har fulgt Brage siden han gikk i barnehagen.

– Inkluderingen vinner alle på. Brage er en naturlig del av nærmiljøet sitt. Ikke bare på skolen, men når han møter jevngamle i butikken, hjemme og alle steder i nærmiljøet, sier Hege Johnstad, PP-rådgiver på Askøy. Hun har fulgt Brage siden 1. klasse, først som spesialpedagog, senere som PP-rådgiver. Klassen har hatt et unikt utbytte av dette, mener hun.

– Klassen har lært mye om å være en god venn på alle måter. Vi har ikke organisert noe for at Brage skal bli tatt med i friminutter og på fritiden. Det er en gjeng som synes det er moro å være sammen med Brage, og det går av seg selv. De flyr rundt med rullestolen hans, spiller musikk på talemaskinen hans og tuller og har det gøy sammen, som ungdommer flest, sier Johnstad.

Ingrid Fauskanger er vernepleier ved Kleppe barneskole og har jobbet tett med Brage.

– Vennskapet er gjensidig. Det har aldri vært noe spørsmål om Brage skal være med eller ei, det har vært en selvfølge. Han stiller på lik linje med de andre, selv om vi må tilrettelegge for å få det til. Det handler om å skape en inkluderingskultur som gjør at elevene ser på Brage som en naturlig del av klassen, sier Fauskanger. Hun mener det ofte er voksnes begrensende tanker som skaper barrierer. For Brage og medelevene er alt mulig. – Det er vår kreativitet og våre holdninger som er avgjørende, sier hun.

Viktig teknologi

Bruken av teknologi, gjennom den øyestyrte talemaskinen til Brage (Tobii Dynavox), har vært en svært viktig faktor for vellykket inkludering. Den kom tidlig på plass og han fikk sin egen stemme.

– Dette var en stor forskjell framfor øyepeking i bok. Med talemaskinen ble han selvstendig og slapp å være avhengig av at andre skulle bla og peke. De andre elevene er vant med maskinen, de kan bruke den og forstår hvordan den fungerer, sier Johnstad.

Ingrid Fauskanger understreker betydningen av at voksne er i forkant og sørger for at Brage kan utnytte mulighetene teknologien gir.

– Vi har jobbet en del med at elevene gir ham tid til å svare med talemaskinen. Ønsker de kjappe svar fra Brage, får de stille ja- og nei-spørsmål, sier hun.

Vinner også faglig

Brage følger faglig forventet progresjon ut fra egen plan og følger klassens temaer i de fleste fag. Både Johnstad og Fauskanger er overbevist om at Brage også faglig sett har stort utbytte av å være en del av klassen.

– Gevinsten er ikke bare sosialt samvær. Det er like mye medlæring gjennom alle samtaler og refleksjoner som foregår i klasserommet, sier Fauskanger.

Flere suksessfaktorer

Bilde av svart tavle med hyggelige hilsener skrevet til Brage med kritt

Hva er så faktorene for å få til vellykket inkludering av en elev med store tilretteleggingsbehov? Johnstad trekker fram et stabilt team som har vært med fra starten som én nøkkel. I tillegg til vernepleier og spesialpedagog har også kontaktlærere, faglærere og assistenter vært viktige bidragsytere til inkluderingen.

– Godt samarbeid og gode relasjoner til foreldre og de rundt er også avgjørende. En annen viktig faktor er at ledelsen virkelig vil og er opptatt av å legge til rette for at det skal fungere. Kompetanseheving har også stor betydning. Vi har fått god oppfølging og kursing i ASK og spesialpedagogisk tilrettelegging, blant annet av Statped, sier Johnstad.

Hun trekker også fram nettverksatsingen i kommunen. Den har et eget ASK-nettverk som har vært en svært viktig kilde til faglig dialog og utvikling.

– Vi har hele tiden vært tett på. I starten sørget vi for at Brage ble tatt med i alle sammenhenger. Etter hvert ble det en vane som gikk av seg selv. Fauskanger er enig. Godt og tett samarbeid har vært viktig for inkluderingen.

– Det har vært helt naturlig at Brage skal være med på lik linje med de andre. Vi har lagt vekt på hvordan vi tilrettelegger for å få det til, sier hun. Hun mener gevinsten for Brage er åpenbar. – Han hadde aldri hatt det sosiale nettverket som han har i dag uten en vellykket inkludering.

Ikke vær redd for å prøve

De har begge klare råd til andre kommuner som vegrer seg for å inkludere ASK-brukere eller elever med stort behov for tilrettelegging i nærskolens ordinære tilbud: Ikke vær redd for å prøve. – Det gir så store gevinster for alle parter. Vi har heller ikke opplevd at dette har vært mer ressurskrevende enn andre løsninger ville ha vært, sier Johnstad og Fauskanger.

Nå er de begge spent på overgangen til ungdomsskolen. Det de har sett så langt, er en gutt som stortrives og at stemningen i klassen er god.

Ekte vennskap

Bilde av Brage som smiler

Brage stortrives på skolen. Elevene ser forbi rullestolen og talemaskinen. Brage er én av dem.

Det er klart for avstemning om hvem som skal bli elevrådsrepresentant på 8. trinn. Stemmelappene leses opp, én for én. Én stemme til Ella, én til Ina og én til Brage. Brage får flere og flere.

Resultatet er klart. Brage og Julie har fått flest stemmer, proklamerer læreren. Klassen jubler og Brage setter opp sitt bredeste smil. Han er kjent for nettopp det. Sitt gode smittende humør. Sånt blir det resultater av – i det minste en elevrådsrepresentant.

På spørsmålet om dette er et uttrykk for «pålagt omsorg» er Fauskanger og Johnstad ikke i tvil.

– Vi opplever det ikke slik. Dette er ekte vennskap. Elevene ser forbi rullestolen og talemaskinen. Brage er en av dem. Punktum.

Innstillingen er avgjørende

Bilde av faren til Brage - Rune Nøttveit

Rune Nøttveit, faren til Brage, er ikke i tvil om at det er innstillingen som avgjør alt.

– De som har jobbet med Brage, hadde lyst til dette og har hatt de riktige holdningene. Det var vilje til å inkludere Brage hele veien, sier Nøttveit, som er svært fornøyd med skolens arbeid. Han peker på Brages nettverk i nærmiljøet.

– Alle vet hvem Brage er, og han hilser på venner hvor han går. Hadde han gått på en spesialskole, hadde han ikke fått det unike nettverket i lokalmiljøet, mener Nøttveit.

– Teknologien og øyestyringen har også hatt vanvittig mye å si. Brage kan sende e-post og skal snart få Snapchat koblet mot øyestyringen. Øyestyringen kan også kobles til en vanlig datamaskin og i teorien åpner det opp for uendelig mange muligheter når det gjelder veien videre og yrkesvalg.

Nå ser faren en strålende fornøyd gutt som smiler og gleder seg hver dag til å gå på skolen.

ALLE SOM HAR CP, har en eller annen skade et eller annet sted i hjernen. Siden jeg har CP, trenger jeg hjelp av dere til veldig mye.

Brages hilsen til klassen (her gjengir vi hilsenen som Brage holdt til klassen).

Foto: Jonas Boström, Montag

Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

Her finner du mer informasjon og fagstoff om ASK og tjenester fra Statped