Til hovedinnhold

Sofie vil være en del av nærskolen

Da Sofie (15) skulle velge ungdomsskole, var hun ikke i tvil. Det var heller ikke rektor på nærskolen. CP, manglende talespråk og komplekse medisinske utfordringer skulle ikke hindre henne i å ta del i læringsfellesskapet.
Sofie smiler i rullestolen

– Jeg har det helt topp nå. Jeg ville være sammen med de andre, forklarer Sofie og kombinerer tegnspråk, ord og talemaskin når hun kommuniserer. Hun er opptatt av å bli tatt på alvor for den hun er, og av å få brukt ressursene sine.

Det er ei aktiv og engasjert jente vi møter. Sofie elsker både musikk, fysisk aktivitet og det å lære bort. Hun forteller ivrig om at hun lærer barna å tegnsette sanger når hun har arbeidslivstrening i en barnehage. Som andre tenåringer finner hun musikk på YouTube, og hun elsker å tegnsette ulike sanger.

Portrett Tone Merete
Mor Trine Merete Edler-Woll mener mange blir overrasket over alt datteren får til. – For å være ærlig så er Sofie ei helt anna jente i virkeligheten enn slik hun kan framstå på papiret, sier hun med et lite smil.

Hun forteller om ei jente som har vært gjennom tøffe tak. Det er en historie om mange sykehusbesøk, komplekse diagnoser og mobbing og utestengelse.

Men det er også en historie om hva trygghet har å si for å forløse læringspotensial, om ei jente som stadig overrasker, og om hvor mye som er mulig om man har troen, riktige holdninger og riktig kompetanse.

Det er ressurs- og mulighetsperspektivet de legger til grunn, og ikke de begrensningene som funksjonsnedsettelsen gir.

Overrasket med Facebook-hilsen

Å ha omfattende CP, epilepsi, ernæringsutfordringer og å ikke ha talespråk gjør situasjonen sammensatt. Hendene er hennes munn.

Likevel vil Sofie lære, hun vil være sammen med de andre, hun vil klatre – og hun overrasker hele tiden.

Og overraske gjorde hun den dagen mor tilfeldigvis oppdaget at jenta satt og skrev bursdagshilsener til familiemedlemmer, uten anelse om at hun kunne skrive.

– Jeg ble mildt sagt sjokkert, sier mor. Hun hadde bedt om å få en iPad og verktøyet Skoleskrift 2. Der kunne Sofie skrive og høre at det hun skrev, ble riktig. Og plutselig hadde hun knekt koden.

– Vi har hele tiden trodd at hun kan mye mer enn man skulle tro, sier mor.  

Og overraske gjorde hun den dagen mor tilfeldigvis oppdaget at jenta satt og skrev bursdagshilsener til familiemedlemmer, uten anelse om at hun kunne skrive.

– Jeg ble mildt sagt sjokkert, sier mor. Hun hadde bedt om å få en iPad og verktøyet Skoleskrift 2. Der kunne Sofie skrive og høre at det hun skrev, ble riktig. Og plutselig hadde hun knekt koden.

– Vi har hele tiden trodd at hun kan mye mer enn man skulle tro, sier mor.

Da utryggheten og mobbingen forsvant, forløste det en masse energi og læringslyst for henne.
Trine Merete Edler-Wollmoren til Sofie

Nå følger hun godt de læringsmålene som er satt på skolen, gjør gjerne egne Google-søk og har stor framgang.

Møtt av kompetente voksne

Da Sofie skulle begynne på ungdomsskolen, stod valget mellom nærskolen og en spesialskole. Foreldrene ville at hun selv skulle være sentral i valget. De tok henne med til Ra ungdomsskole i Larvik. Der ble hun møtt av en rektor som med ekte overbevisning.

«Vi håper du vil begynne hos oss.»

Da var valget tatt. Ingen har angret siden.

– Slike holdninger betyr alt. Det handler om å bli møtt av kompetente voksne som gjør det de kan for å forstå og legge til rette. Nå får ikke Sofie nok skole og kan ikke vente med å komme seg av gårde, forklarer mor.

Ble utfordret på verdisyn

Simen Aas Løwer i skolegården
– Da Sofie banket på skoledøren, var det bare ett svar. Selvsagt skal hun være en del av Ra ungdomsskole, sier rektor Simen Aas Løwer.

Han forteller om et sterkt møte med jenta med sammensatte utfordringer.

– Det er enkelt å snakke om inkludering og ha verdiene på papiret. Det er når man blir utfordret i praksis, at det settes på prøve. Da får vi testet hva vi mener med en inkluderende skole for alle, sier Aas Løwer. Han legger ikke skjul på at det krever sitt, men er mer opptatt av verdien det gir.

– Skolen er en arena for å bli dannede mennesker. Det å være i et læringsfellesskap med Sofie og ta del i hvordan hun kommuniserer og samarbeider, gir mye medlæring for dem rundt. Samfunnet er ikke homogent. Da kan heller ikke skolene være det, sier den engasjerte rektoren.

Skolen hadde fra før lite erfaring med denne typen elever. Det første de gjorde, var å skaffe kvalifisert nøkkelpersonell. Dette var nøkkelen. Rektoren trekker fram spesialpedagogen Svanhildur Kristjansdottir, som er ansatt ved skolen. Hun har hatt kompetansen og holdningen som har vært nødvendig for å tilrettelegge for Sofie.

– Åpenhet, involvering, læring i fellesskap og å sørge for å forankre hos skoleeier er stikkord for å lykkes, mener Aas Løwer.

Et koordinert lag i takt er avgjørende

I komplekse saker er det mer kritisk enn i andre saker at laget rundt barnet har tydelige roller, har samme verdigrunnlag og er godt koordinert, mener PP-rådgiver Julie Nyegaard Hauger i Larvik kommune.

Portrett av Julie som smiler
– Det er ikke hverdagskost å lykkes med å skape et inkluderende opplæringstilbud i ungdomsskolen for en elev med så komplekse utfordringer sier, PP-rådgiver Julie Nyegard Hauger i Larvik kommune.

– I saker med mange diagnoser og sammensatte utfordringer blir de ofte mange involverte. Da er tydelig ansvarsdeling avgjørende og en viktig suksessfaktor. Alle kan ikke jobbe med alt. Vi har ulike roller og må jobbe tverrfaglig, sier PP-rådgiveren. Hun er også opptatt av at man må våge å velge fokusområder, og at ikke alt blir like viktig hele tiden.

Jobbe med overganger, skape trygghet og lytte

Og resultater har det blitt. 

– Vi jobbet mye med overgangen til ungdomsskolen. Vi har gode overgangsrutiner i Larvik kommune, hvor blant annet trygghet og stabilitet er
blant målene. Sofies ønske om å gå på ordinær skole ble vektlagt. Vi la til rette for skolevalget hun og foreldrene skulle ta.

– Det er mye å ta hensyn til når man jobber i komplekse saker, og tverrfaglighet er helt nødvendig. Vi har ulike fagfelt som er like viktige, og samarbeid blir avgjørende, mener Nyegaard Hauger.

Kan gå seg blind i diagnoser

I dag trives Sofie godt på skolen. Hun er aktiv i egen læring. Hun deltar på det hun kan av turer og fysisk aktivitet. Det settes noe lavere opplæringsmål,
men likevel med utfordringer for å oppleve mestring. Temaene må være
i hennes interesseområder. Sofie får tett oppfølging fra spesialpedagog ved
skolen, men med felles møtepunkter med klassen. 

Skolen har vært bevisst på å jobbe med sosiale relasjoner og finne egnede deltakelsesmuligheter for henne.

Hun veksler mellom opplæring individuelt, i klasse og i grupper.

– I komplekse saker kan vi gå oss blind i mange diagnoser, papir og behov. Det er lett å se begrensinger og ikke muligheter. Jeg tror nøkkelen er å se forbi dette og fokusere på elevens beste, sier Nyegaard Hauger.

Spisskompetanse blir viktig når vanskene er komplekse

Det ble tidlig avklart at Statpeds kompetanse på lese- og skriveopplæring i forbindelse med alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK), var det kommunen trengte bistand til.

– Det lokale apparatet hadde god kompetanse og jobbet godt med helhet, men skolen og PPT trengte hjelp for å komme videre i lese- og skriveopplæringen. Mange var involvert i opplæringssituasjonen, og bildet var utfordrende. Det var derfor viktig at vi, som en del av laget rundt barnet, samarbeidet og gikk i takt, sier Svein Lillestølen. Han har sammen med kollega Helene Fulland i Statped jobbet i saken siden Sofie gikk på barneskolen.

Skrivegjennombrudd

Da Statped ble involvert, hadde Sofie jobbet lenge med grunnleggende
lesing og skriving. Derfra viste det seg vanskelig å komme videre.

– Vi valgte etter hvert å bygge på prinsippene om helhetslesing med stegfor-
steg-framdrift. Vi har tilpasset dette til henne som ASK-bruker og brukt både tegn og talemaskin, forklarer rådgiverne. Sono Key, som følger med Tobii-en, var et hjelpemiddel hun lærte å benytte. Etter hvert kom gjennombruddet etter
lang tids jobbing. I dag kommuniserer Sofie smidig multimodalt med tegn, gester, enkeltord og talemaskin.

– Skrivegleden og -interessen hennes eskalerte da hun fikk satt skrivingen inn i en meningsfull sammenheng. Dermed begynte hun selv å skrive mer på eget initiativ, noe som igjen gjør henne til en bedre skriver, forklarer de to rådgiverne.

Komplekse utfordringer påvirker lese- og skriveopplæringen

– Vi så at hvis vi skulle få til noe, måtte vi tenke langsiktig. Mange utfordringer
kan påvirke hverandre negativt. Hvor lenge kan vi for eksempel forvente at
hun kan konsentrere seg? Hvor mye tapper det kreftene at hun må jobbe med kroppen for hvert tastetrykk? Dette utfordret hvordan vi kunne jobbe med lesing og skriving, sier rådgiverne. 

En annen faktor er at ting tar lengre tid i hennes liv med CP og sammensatte
utfordringer. En tredje utfordring var det sosiale. Statped er opptatt av å jobbe for inkludering, med et nyansert og realistisk blikk. Noen ganger er full inkludering utfordrende, men man må snarere legge til rette for gode møtepunkter, faglig så vel som sosialt.

Synstolket versjon av videoen

Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

Vil du vite mer om alternativ og supplerende kommunikasjon? Se våre fagsider om temaet