Til hovedinnhold

I klassen til Elise er tegnspråk en ressurs

– Wow – det var kult! Se … der er tegnet for …! For Elise (12) og venninnene er digitale tegn-språkressurser helt nødvendige – og en helt naturlig del av hverdagen.

Denne reportasjen er fra Statpedmagasinet 1-2018.

Jenta med hørselsvansker og klassevenninnene fniser og klikker seg gjennom tegnordbok-appen fra Statped.

– For at jeg skal få med meg det vi skal lære på skolen, er tegnspråkressurser en veldig viktig støtte, sier den smilende og energiske jenta fra Spjelkavik. Elise har mye undervisning sammen med hele klassen, og tegnspråk har fått en naturlig plass i klasserommet.

Når klassen skal jobbe med et tema, starter de kanskje med å vise en film fra TV2-Skole som er tilrettelagt med tegnspråk (erher.no). Dette er også nyttig for flere. Tegnspråk kan være en fin støtte for elever med språkvansker eller elever med minoritetsbakgrunn. I tillegg er Elise en del av en tegnspråk-gruppe på skolen der de også aktivt bruker digitale tegnspråkressurser i undervisningen.

Digital hverdag

Elise er som de fleste ungdommer, digital i hele sitt liv og tar i bruk alle mulighetene teknologien gir. – Når jeg skal gjøre lekser – eller skravle med ei venninne, ringer jeg gjerne på FaceTime. Da kan jeg se den andre, og det blir mye enklere å lese på munnen og følge samtalen. Venninnene kan også en del tegnspråk og bruker dette innimellom når vi prater sammen, forklarer Elise.

Hun har også stor nytte av å treffe andre tegnspråklige elever på videokonferanse gjennom fjernundervisningsprogrammet «Grenseløs læring».

Elise Botn sitter sammen med venninner på skolen.

Avgjørende for å utvikle språket

– Tilgangen til disse ressursene er helt avgjørende for at Elise og de andre tegnspråklige elevene skal kunne bruke og utvikle førstespråket sitt i et miljø med få andre tegnspråklige barn og voksne. De fleste hørselshemmede elever går i dag på sin bostedsskole der det er et lite tegnspråkmiljø og få språkmodeller. Da er slike ressurser avgjørende for tegnspråkutviklingen, sier Tove Glomset, lærer ved Spjelkavik barneskole.

Hun er opptatt av at elever som har rett til opplæring i og på tegnspråk, skal få et kvalitativt godt tilbud. Da er tilbudet fra Statped og tegnspråklige ressurser, avgjørende.

– Her på skolen har vi få tegnspråkbrukere, og det er sårbart med tanke på språkopplæringen. Gjennom deltidsopphold og fjernundervisning får eleven ta del i et større tegnspråkmiljø. Med tegnspråklige læringsressurser får eleven møte flere språkmodeller. Disse ressursene er en fin måte å synliggjøre at tegnspråk faktisk er et eget språk. Særlig i en tidlig fase av språkutviklingen er det viktig å kunne ha tilgang til denne typen støtte for å kunne utvikle førstespråket sitt, sier Glomset.

Ressurs for hele klassen

Den erfarne læreren er opptatt av muligheten dette gir for alle elever – ikke bare tegnspråklige. Med både tegnspråk og norsk tale kan disse ressursene bidra til bedre tilrettelegging og inkludering.

– Vi har konkret sett at minoritetsspråklige elever har hatt svært god nytte av det. Digitale tegnspråkressurser er en undervurdert ressurs for hele klassen, sier Glomset. Hun tror at det er viktig å bygge kultur for inkludering og ta i bruk ressurser som mange kan ha nytte av.

Da Smartboard kom inn i klasserommene, ble tilgangen på ressursene enklere, mener Glomset. At ressursene er lette å finne og bruke er avgjørende. Likeså at elevene opplever at de treffer dem på deres nivå og det de er opptatt av. Hun bruker ressursen Visuell musikk som eksempel der musikkvideoer er tegnspråktolket.

– Tospråklige læringsressurser med norsk tegnspråk og norsk gjør at tegnspråk synes å bli en naturlig del av skolehverdagen. De andre elevene synes det er engasjerende å bruke denne typen ressurser og mange medelever har lært mye og bruker tegn i kommunikasjon med Elise, sier Glomset. Hun er opptatt av at ressursene er med på å heve tegnspråkets status og vise at det er et «ekte språk» på linje med norsk.

En gullgruve

Fra venstre: Tove Glomset, lærer ved Spjelkavik barneskole og kontaktlærer Marianne Årseth

I det daglige samarbeider Tove Glomset (til venstre) tett med kontaktlærer Marianne Årseth for at Elise og andre elever skal få et godt tilrettelagt tilbud med tegnspråklige læringsressurser.

Årseth er også opptatt av gevinsten overfor hele klassen.

– For oss er disse digitale tegnressursene en gullgruve. Vi forteller elevene at de er heldige som får muligheten til å lære to språk. Ressursene er utformet med tanke på det visuelle. Barn som er visuelt orientert, finner mye støtte i denne typen læringsressurser og blir dermed også en ressurs for minoritetsspråklige og elever med lærevansker, sier Årseth.

– Gjennom flere år som lærer har jeg erfart at tegnspråkressursene har vært svært nyttige for de minoritetsspråklige elevenes språkutvikling. Noen har faktisk lært å uttrykke seg på tegnspråk før norsken har vært på plass. Når vi ikke har brukt læringsressursene, har vi opplevd at de minoritetsspråklige elevene har etterlyst dem på tegnspråk, forteller Årseth.

De to lærerne understreker hvor viktig et godt samarbeid mellom kontaktlærer og tegnspråklærer er for å lykkes.

– Gjør de mulig å utvikle språket

Margrethe Botn, moren til Elise

– Et språk må brukes om det skal utvikles. De mulighetene Elise har fått på skolen er helt avgjørende for at hun skal kunne fungere som tospråklig, sier Margrethe Botn, moren til Elise.

– Skal Elise utvikle og vedlikeholde tegnspråket, er bruk av digitale tegnspråkressurser og det å bruke tegnspråket daglig, helt avgjørende. Hun er takknemlig for at datteren er blitt godt ivaretatt og fungerer så godt både sosialt og faglig på skolen.

Flink til å bruke tegnspråk

Hun mener at aktiv bruk av tegnspråk i klassen, bruk av tegnspråkmateriell, tolk og ikke minst egen tegnspråklærer har gjort terskelen lav og at mange har lært seg tegnspråk.

– Mange er kjempeflinke til å bruke tegn. Foreldrene til de andre elevene har også vært positive hele tiden. Det har også gjort det enklere å få aksept for at tegnspråk er mye i bruk. De ser at dette er nyttig og ikke forstyrrende. Det er ikke selvsagt at ting skal fungere og at et barn med hørselshemning skal finne seg så godt til rette. Som mor går du alltid med en liten frykt for at barnet ditt ikke skal være en del av fellesskapet, sier Botn.

 

Foto: Jonas Broström, Montag

Tegnspråk

Her finner du mer fagstoff om tegnspråk og informasjon om hvilke tilbud Statped gir