Tilrettelegging i barnehagen for barn med kombinerte sansetap

Barn med kombinerte syns- og hørselstap eller døvblindhet skal kunne delta i barnehagehverdagen på lik linje med andre barn. God planlegging og tilrettelegging, med utgangspunkt i kunnskap og kompetanse som fremmer læring og utvikling bidrar til et inkluderende læringsmiljø.

Forberedelser til barnehagen

  • Overgangen fra et trygt og oversiktlig hjemmemiljø til et barnehagetilbud med mange andre barn, går for de aller fleste barn veldig bra. Det er viktig at barnehagen er oppmerksom på barnets kombinerte syns- og hørselsvansker, og at de som arbeider der får tilstrekkelig veiledning fra fagfolk med kompetanse og kunnskap på området.

    Overgangen må planlegges i god tid. Forberedelser til overgangen fra barnehage til skole bør også starte så tidlig som mulig.

    Mange foreldre føler seg usikre før barnet deres skal begynne i barnehagen, og ulike spørsmål dukker opp:

    • Hvordan skal barnet klare seg i barnehagen?
    • Hvordan kommer barnet til å bli ivaretatt?
    • Hvilken kompetanse har barnehagepersonalet når det gjelder kombinert syns- og hørselsnedsettelse?

    Før barnehagestart bør det kartlegges om barnet har behov for:

    • tilrettelagt lydmiljø
    • fysisk tilrettelegging og hjelpemidler
    • fargemarkeringer i miljøet ute og inne
    • gode lys- og blendingsforhold
  • Før barnet skal begynne i barnehage, kan det være nyttig å ha med seg en fagperson som har kunnskap og kompetanse om kombinerte syns- og hørselsvansker eller døvblindhet. En som har erfaring og kunnskap om sansetapene og konsekvensene av disse vil være en god hjelp når barnehage skal velges, eller når det er gjort et valg om barnehage

    Dersom kommunens egen pedagogisk psykologisk tjeneste (PP-tjeneste) ikke har slik kompetanse, kan kommunen søke veiledning fra Statped. Her er søknadsskjema.

  • For at barnehagen skal bli kjent med barnet, barnets forutsetninger og måter å bruke sansene sine på, kan disse spørsmålene være til nytte:

    • Hvordan skaffer barnet seg informasjon om omverdenen, hvordan undersøker barnet objekter, rom og personer?
    • Hvordan bruker barnet synet, hørselen og berøringssansen?
    • Utforsker barnet med hender, føtter eller med hele kroppen?
    • Hvordan kan man tilrettelegge de fysiske omgivelsene slik at barnet får tilgang på informasjon og sanseopplevelser?
    • Hvordan kan man best lage gode betingelser for godt samspill med barnet?
    • Hvordan kan man gjøre omgivelsene interessante når syn og hørsel er nedsatt?
    • Trenger barnet hjelpemidler?
    • Er det noe spesielt barnehagen bør vite slik at misforståelser kan unngås?
    • Trenger barnet spesiell tilrettelegging med tanke på lys- og lydforhold?
    • Det kan være nyttig å lage en liste til barnehagen over sanger, regler og spesielle leker som barnet liker, spesielle omgivelser som barnet liker å være i og foretrukne aktiviteter
  • Barn med kombinerte syns – og hørselstap har ofte behov for spesiell tilrettelegging for læring og utvikling, og spesialpedagogiske tiltak vil ofte være nødvendig. Barnet har rett til slik hjelp, og kommunen har plikt til å oppfylle retten til spesialpedagogisk hjelp. Les om retten til spesialpedagogisk hjelp i "Veilederen Spesialpedagogisk hjelp" på Utdanningsdirektoratet.

    Det er viktig at kommunens PPT kommer tidlig inn i bildet slik at behovet for spesialpedagogisk hjelp blir kartlagt så tidlig som mulig. Det gjøres en sakkyndig vurdering hos PPT, og foreldre skal samtykke til at en slik vurdering utarbeides. Statped kan bistå PPT i dette arbeidet. Les mer om sakkyndig vurdering på Lovdata.

    For at små barn med nedsatt syn og hørsel skal fungere best mulig ut fra sine sansemessige og motoriske forutsetninger, kan det hjelpe å tilrettelegge for dette på ulike områder.

    Når vi skal tilrettelegge for at barnet skal få så gode utviklingsmuligheter som mulig, så snakker vi om både den pedagogiske tilretteleggingen og den fysiske tilretteleggingen.

Tilrettelegging

  • Et barn som har en synshemning, er avhengig av hørselen og et godt lydmiljø. På samme måte vil et barn med hørselshemning være avhengig av synet og et godt visuelt miljø. Når begge disse sansene er svekket, vil barnet, i tillegg til å bruke restkapasitet på fjernsansene, også ta i bruk berøringssansen i stor grad.

    Mange barn med kombinerte sansetap vil trenge god tilrettelegging når det gjelder det fysiske miljøet. Mange vil også ha nytte av syns- og hørselshjelpemidler.   Gode lys- og lytteforhold og fysiske, taktile markører i miljøet gjør det enklere å være en aktiv deltaker når du har nedsatt hørsel og syn.

    Fysiske omgivelser bør i størst mulig grad tilrettelegges før barnet begynner i barnehage eller skole, for å kunne skape et godt lyttemiljø og et oversiktlig visuelt og fysisk miljø ute og inne. God tilrettelegging skaper gode betingelser for aktivitet og deltakelse, både ute og inne. Barn med syns- og hørselsnedsettelse kan ha bruk for, og nytte av hjelpemidler for å avhjelpe, erstatte eller kompensere for sansetapene.

    Behovene for fysisk tilrettelegging vil variere avhengig av blant annet barnets synsfunksjon, hørselsfunksjon, alder og eventuelle tilleggsvansker.

    Les mer om synstap og tilrettelegging i barnehagealder

    Les mer om hørselstap og tilrettelegging i barnehagealder

  • Lydmiljøet påvirker mulighetene for å kommunisere uanstrengt. Det er særlig to forhold som påvirker lytteforholdene:

    • etterklangstid
    • støy

    Etterklangstiden sier noe om hvor lang tid det tar før en lyd blir borte i rommet.
    Støy oppleves annerledes ved hørselstap enn ved normal hørsel.Vi omgir oss til enhver tid med lyder, gjerne uten at vi tenker på det: stoler og bord som trekkes mot gulvet, jakker og andre klær i bevegelse, hosting og harking, kulepenner, tasting på mobiltelefon. Alt dette skaper lyd og gjør det vanskelig å skille ut stemmen man vil høre. Det kan lett oppstå feiltolkinger og misforståelser, og et barn kan bli oppfattet som ukonsentrert når det «melder seg ut» fordi det ikke oppfatter det som blir sagt i omgivelsene.

    Barnehagen må være spesielt oppmerksom på:

    • bakgrunnsstøy (ventilatorer, vaskemaskiner som går, støy fra leker)
    • blending og motlys
    • belysningsstyrke
    • etterklangstid
    • lys på tavler
    • barnets plassering i forhold til vinduer, nærperson og resten av gruppen
    • gode lysforhold
    • plassering av barnet slik at han/hun ikke har motlys (det er vanskelig å avlese ansikter i motlys)
    • plassering av barnet slik at barnet ser ansiktene til de andre. Det er lettere å oppfatte tale når en ser ansiktet samtidig
    • visuell støy (bevegelser eller gjenstander som tar oppmerksomhet, rot eller andre forstyrrende synsinntrykk)

    Les mer om godt lyttemiljø.

    Les mer om Hvordan skape godt lyttemiljø i skole og barnehage?

  • Bakgrunnstøy kan medføre at et barn med både nedsatt syn og hørsel får reduserte muligheter til å oppfatte tale eller viktige omverdenslyder. Det kan også forstyrre oppmerksomheten til et barn som bruker energi på å oppfatte synsinntrykk.

    Vi anbefaler at skolen legger vekt på å:

    • lydregulere rom (gardiner, tepper og møbler kan dempe etterklang)
    • slå av radioen/TV-en/musikk/støyende maskiner i bakgrunnen
    • lukke dører til rom med støyende maskiner (vaskemaskin, oppvaskmaskin og kaffetrakter)
    • lukke vinduer dersom det er støy utenfor, for eksempel trafikk, veiarbeid osv
    • legge ensfargete matter eller voksduk (gjerne med underlag) på bordet til både lek og måltid
    • bruke ensfarget teppe eller matte til for eksempel klosse- og toglek på gulvet
    • sette filtknotter, tennisballer eller liknende under stolben, bord osv
    • legge allergivennlige, ensfargete teppefliser på gulvene
    • velge lekemateriale som ikke avgir så mye støy
    •  polstre bunnen av lekekasser eller benytt lekekasser av materiale som demper støy

    Les mer om hørselshjelpemidler.

    Les om krav til lyd- og lysforhold i helsedirektoratets veileder om miljørettet helsevern i barnehager og skoler.

  • Barn som har et kombinert sansetap, vil ofte ha nytte av gode visuelle og fysiske markeringer. Et godt lydmiljø, orden og struktur er viktig for alle barn med nedsatt syn.

    Et godt tilrettelagt miljø gjør at barnet:

    • får bedre oversikt
    • kan bevege seg tryggere og sikrere
    • blir mer selvstendig
    • blir mer uavhengig
    • slipper å bruke krefter på å skaffe seg oversikt
    • får mer energi til å delta aktivt i lek og i det sosiale miljøet

    Før barnehagestart bør det kartlegges om barnet har behov for:

    • tilrettelagt lydmiljø
    • fysisk tilrettelegging og hjelpemidler
    • fargemarkeringer i miljøet ute og inne
    • gode lys- og blendingsforhold

    Her er noen tips til hva barnehagen kan gjøre for å skape et godt, og oversiktlig visuelt miljø for et barn med et kombinerte sansetap:

    • Bevisst bruk av farger og kontraster på omgivelsene. Kontrast er ikke synonymt med fargeforskjeller. Lyse farger på mørk bunn og mørke farger på lys bunn gir god kontrast.
    • For å lette orienteringen, kan markering av lekeapparater i en kontrastfarge gjøre det enklere og tryggere for barnet å finne frem. Dette hjelper også barnet til å ta i bruk hele lekeplassen på egenhånd.
    • marker øverste og nederste trappetrinn slik at en ser hvor trappen begynner og slutter både når en går oppover og nedover
    • bruk kontrastfarge på dører og dørkarmer
    • interiør bør skille seg ut fra vegg og gulvflate
    • marker frittstående stolper både inne og ute
    • marker glass i glassdører
    • marker snøen i akebakken med kontrastfarge (maling på sprayflaske), slik at det er lettere å finne trygg vei opp igjen
    • bruk ensfarget underlag til leker
    • bruk for eksempel spisematte i en kontrastfarge til tallerken og kopp
  • For å kunne være en god samtalepartner for barnet er det noen tips for tilrettelegging som kan fremme samspillet eller kommunikasjonen. Husk å

    • påkalle barnets oppmerksomhet ved å si navnet først eller forsiktig berøre barnet på skulderen
    • vente med å snakke til du har barnets oppmerksomhet og er nær barnet. Dette gjelder både tale- og tegnspråklig kommunikasjon
    • snakke en om gangen
    • visualisere innholdet i det du sier ved bruk av mimikk, tydelig kroppsspråk, dramatisering og naturlige tegn
    • bruke nøytrale/ensfargete klær for at barnet ikke skal distraheres av ulike mønstre (kan oppleves som «visuell støy»)
    • sørge for at barnet ikke blir blendet av motlys. Den som snakker med barnet, bør la lyset falle på sitt ansikt – det gjør det lettere for barnet å både munnavlese og lese mimikk
    • redusere visuell og lydmessig støy som forstyrrer kommunikasjonen
    • bruke det tekniske utstyret konsekvent
    • sørge for at alle barn bruker det tekniske utstyret

    TAKOM er en nettressurs på Padlet som du kan bruke for å tilrettelegge for kommunikasjon i taktil modalitet. Den inneholder videoer som viser taktile og visuelle tegn.

    TAKOM.jpg

    Det kan også være stor hjelp i å benytte tekniske hjelpemidler som:

    Tolking og barn

    Temaside om tegnspråktolking generelt, og tolking og barn spesielt. 

     

  • Et barn med nedsatt syn og hørsel bruker mye tid og krefter på å skaffe seg oversikt og orientere seg. Dette gjelder både innendørs og utendørs.

    Har barnet oversikt over hvor ting er vil det bli mer selvstendig, og kanskje også mer aktivt. Det er av stor betydning at miljøet blir tilrettelagt slik at det er best mulig for barnet å ferdes i.

    Et godt inne- og utemiljø vil bidra til:

    • trygghet
    • selvstendighet
    • delaktighet
    • samspill med andre barn

    Orden og struktur er nøkkelord i denne sammenheng:

    • Leketøy bør ha faste plasser.
    • Hyller og lignende bør ikke være overfylte da det gjør det vanskeligere å finne enkelte ting.
    • Dører, skap, hyller, lekekasser, fast plass i garderobe og stol ved bordet osv bør merkes ut fra barnets alder og synsfunksjon. 
      • For barn som er blinde merker en med punktskrift og/eller taktile symboler eller gjenstander. Symbolene eller gjenstandene skal kunne gjenkjennes ut fra struktur og/eller form.
      • For barn som er svaksynte merker en med enkle bilder eller symboler/gjenstander i passe størrelse med gode farger og kontraster til bakgrunnen.
    • Møbler bør stå på faste plasser.
    • Husk å fortelle og vise barnet dersom ting er flyttet på.
    • Møbler og tepper som ikke flyttes på kan brukes som holdepunkt med tanke på orientering.
    • Dører skal være helt åpne eller helt lukket.
    • Gå faste turer, gjerne til en fast turplass. Det å bli kjent i et lite område om gangen gir trygghet.

    Les om synstap og fysisk tilrettelegging i barnehagen 

    Les om å tilrettelegge lydmiljøet for synshemmede.

  • Taktile symboler og planer blir særlig brukt av barn og unge som har en synsnedsettelse, et kombinert sansetap eller døvblindhet. Planene er tredimensjonale og leses ved at barnet berører symbolene på den måten som er hensiktsmessig.

    Kombinerte sansetap eller døvblindhet påvirker særlig disse områdene:

    • Sosialt samspill og kommunikasjon.
    • Tilgang til informasjon om omgivelsene og tilgang til lærestoff.
    • Mulighet for å kunne orientere seg og beveg seg fritt og trygt.

    Barn og unge med kombinerte sansetap eller døvblindhet strever ofte med å tilegne seg tilstrekkelig informasjon fra omgivelsene. Manglende informasjon kan påvirke muligheten til å ta initiativ, kommunisere og påvirke aktivitetene de deltar i. Barna blir dermed ofte mer avhengige av voksne som informasjonskilder og tilretteleggere enn barn og unge uten syns- og hørselsvansker.

    Mangel på struktur, oversikt og forutsigbarhet kan også resultere i atferd som først og fremst er et uttrykk for frustrasjon, og som må oppfattes og tolkes som kommunikative uttrykk. Taktile planer kan redusere frustrasjon og mangel på oversikt, og videre gi barnet mer hensiktsmessige måter å uttrykke seg på.

    Taktile symboler og planer må tilpasses det enkelte barn, og her er det viktig å ha kunnskap om barnets:

    • syns- og hørselsfunksjon
    • interesser og behov
    • motoriske forutsetninger
    • symbolforståelse
    • utholdenhet
    • erfaring med bruk av objekter
    • utforskingsbehov
    • bruk av berøringssansen. Bruker barnet fingertupper eller hele håndflaten? Noen barn bruker også føtter som berøringsflate
    • bruk av andre sanser som lukt og smak

    Les om sansene.

    Taktile symboler har ofte enkle former og forskjellige overflater slik at de er lette å kjenne igjen. Et symbol kan eksempelvis være

    • en gjenstand eller deler av en gjenstand
    • taktile materialer
    • reliefftegninger
    • modeller
    • tekst i punktskrift

    Ofte er symbolene festet til en eller annen type bakgrunn eller underlag.

    Taktile symboler behøver ikke ligne på det de refererer til, men det er viktig at det er lett å skille de fra hverandre.

    Tips

    Når dere skal velge taktile symboler kan det være lurt at dere sammen utforsker ulike typer symboler – basert på den kunnskapen dere har om det enkelte barn. Det er lett å tenke at symbolene skal ha en visuell likhet med det de refererer til, men det kan hende at symbolet – når det oppleves taktilt – gir en annen type informasjon enn det vi opplever med synssansen. Kanskje er barnet opptatt av andre egenskaper ved objekter enn de vi som seende vil være opptatt av, - som for eksempel tekstur, temperatur og funksjon? Når dere skal velge et symbol så er det nyttig å bruke tid på å utforske det med bind for øynene. Kanskje oppdager dere andre egenskaper enn det dere gjorde med synet. Kanskje gir ikke symbolet vesentlig taktil informasjon? Bruk også tid på å observere hvilke egenskaper ved et symbol som det kan se ut til at barnet vil feste seg ved, og diskuter dette med kolleger.

    Taktile planer kan omfatte en plan for en dag, en aktivitet eller del av en aktivitet. En taktil plan gir informasjon om hvilke aktiviteter som skal foregå og rekkefølgen de kommer i. Den kan også inneholde opplysninger om tidspunkt, hvor aktiviteten skal foregå og hvem barnet skal være sammen med.

    Taktile symboler og planer

    Veilederen gir informasjon til de som ønsker å bruke taktile symboler og planer i arbeid med barn, unge eller voksne. Last ned veilederen (pdf). 

    taktile-planer-og-symbolder-hovedbilde.jpg

  • Mobilitet handler om muligheten og evnen til å orientere seg og ta seg frem fra et sted til et annet.

    Helt fra vi er født bruker vi sansene våre som informasjonskilder. Barnet får informasjon om omgivelsene gjennom å bruke sansene sine, og grunnlaget for omverden forståelse starter tidlig.

    Sanseinntrykk fra synssansen, hørselssansen, luktesansen, smakssansen og følesansen, samt muskel- og bevegelsessansen (den kinestetiske sans), gjør at barnet kan kjenne igjen, tolke og bruke informasjon fra omgivelsene. Denne informasjonen hjelper barnet til å orientere seg og bevege seg rundt.

    Mobilitet betyr bevegelse. Når vi bruker ordet i forbindelse med personer som har nedsatt syn og hørsel eller medfødt døvblindhet, mener vi evne til å orientere seg og ta seg frem fra et sted til et annet.

    Målet er at forflytningen skal skje på en mest mulig selvstendig, effektiv og sikker måte i både kjente og ukjente omgivelser, med eller uten bruk av hjelpemidler. Selvstendighet betyr ikke nødvendigvis her å skulle forflytte seg helt alene, men med så mye egeninnsats som barnet klarer ut fra sine forutsetninger.

    Orientering handler om å finne ut:

    • Hvor er jeg?
    • Hvor skal jeg?
    • Hvordan kommer jeg dit?

    Forflytning handler om å kunne bevege seg i omgivelsene. For små barn kan dette for eksempel innebære å åle, rulle, krabbe, krype, gå eller løpe.

    Barn får mobilitetserfaringer allerede i barnehagealder. Grunnlaget for å oppfatte verden starter allerede når et sterkt synshemmet barn

    • lytter til fremmede lyder
    • tar sine første skritt
    • deltar i lek med andre barn

    Mobilitetsopplæringen er preget av mye lek for små blinde barn. Barna skal gjerne lære å finne fram til ulike steder hjemme og i nærområdet, og til garderoben, spisebordet og lekeplassen i barnehagen.

    Mobilitetsopplæring må tilpasses hvert enkelt barn. Det må blant annet tas hensyn til barnets forutsetninger, behov, alder og syns- og hørselsfunksjon.

    Mobilitetsopplæring er prosesser som går over tid og det er hensiktsmessig å starte tidlig. Barn kan få mobilitets stokk som de kan bli kjent med lenge før de kan bruke den til orientering.

    I hjem, barnehage og skole kan fysisk tilrettelegging gå ut på å merke dører eller bruke ledelinjer (vegger, rekkverk, gresskant m.m.) slik at det blir lettere å forflytte seg til lekeareal, klasserom og andre steder.

    Et eksempel på en ledelinje kan være et tau i håndhøyde som leder fram til lekeapparatene.

    Mobilitets- og orienteringsteknikker er svært viktige når blinde og svaksynte skal orientere seg og forflytte seg.

    Noen har nytte av å bruke mobilitetshjelpemidler som Mobilitetsstokker og markeringsstokker

    Les mer om Fysisk tilrettelegging i barnehagen

    Les mer om Synstap og mobilitet 

  • Universell utforming er å gjøre noe tilgjengelig for alle. Det er å utforme produkter og omgivelser slik at de kan brukes av alle.

    Universell utforming av miljøet rundt elever med kombinerte sansetap eller døvblindhet søker å oppnå like muligheter til samfunnsdeltagelse og motvirke diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.

    Universell utforming har hele befolkningen som målgruppe, uavhengig av alder og funksjonsevne. Alle skal kunne delta på samfunnets ulike arenaer enten det gjelder utdanning, arbeidsliv, kulturtilbud eller å ta seg frem i det offentlige uterom.

    Opplæringslovens kapittel 9a handler om elevenes skolemiljø. I § 9a heter det at: «Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.» 

    Her er noen eksempler på fysisk tilrettelegging som gjør inne- og uteområder godt tilgjengelige for elever med kombinerte sansetap i barnehage og skole og dermed brukervennlige for alle:

    • logiske planløsninger i bygningsmassen
    • gode akustiske forhold og reduksjon av støykilder og støynivå
    • ryddig visuell bakgrunn der det skal foregå undervisning
    • tilstrekkelig belysning som ikke blender
    • sammenhengende rekkverk, kantmarkeringer og ledelinjer
    • taktile og visuelle oppmerksomhetsfelt for å varsle endringer i miljøet som for eksempel ved kryss, trapper, ramper og inngangsdører
    • søyler og rekkverk som har kontrastfarger til omgivelsene
    • glassdører og andre glasspartier utstyres med markører, farget tape eller lignende
    • betjeningspanel i heis merkes med punktskrift eller relieff
    • unngå gjenstander som innebærer kollisjonsfare og hindrer fremkommelighet
    • informasjonsskilt som er godt belyst, har tilstrekkelig skriftstørrelse og gode kontraster
    • har skrift i relieff eller punktskrift (Braille)
    • har symboler som er enkle og tydelige

    Et godt tilrettelagt miljø gjør at barn, unge og voksne med kombinerte sansetap eller døvblindhet

    • får bedre oversikt
    • kan bevege seg tryggere og sikrere
    • blir mer selvstendig
    • blir mer uavhengig
    • slipper å bruke krefter på å skaffe seg oversikt
    • får mer energi til å delta aktivt i lek og i det sosiale miljøet