Om kombinerte sansetap og døvblindhet

Når både syns- og hørselsfunksjoner er nedsatt er det viktig å kartlegge omfanget for å kunne tilrettelegge med hjelpemidler og pedagogisk tilnærming. Noen barn, unge og voksne har en så alvorlig grad av kombinert sansetap at de nedsatte sansene vanskelig kan kompensere for hverandre, og berøringssansen må benyttes i tillegg. Vi bruker da funksjonsbetegnelsen døvblindhet.

Kombinert syns- og hørselstap

  • Noen sykdommer og syndromer er slik at syns- og hørselstapet inngår som kjente symptomer. Sansetapene kan også være en del av et større sammensatt bilde uten at det er satt en spesifikk diagnose.

    De vanligste kjente årsakene er:

    • syndromer
    • jernehinnebetennelse
    • cytomegalovirus
    • fødselsrelaterte tilstander
    • prematuritet (for tidlig fødsel)
    • ulykker
    • aldersrelaterte tilstander

    Les mer om årsaker og diagnoser .

    Når både syn og hørsel er nedsatt kan dette redusere mulighetene for å utnytte den enkelte sans. Mange har både en synsrest og en hørselsrest som kan utnyttes gjennom bruk av hjelpemidler og god tilrettelegging av miljøet, både teknisk og pedagogisk.

    En god kartlegging av barnets syns- og hørselsfunksjon er derfor viktig for at vi skal kunne skape gode miljøbetingelser for læring, utvikling og livskvalitet. En slik kartlegging kan gi oss informasjon som blir viktig i tilretteleggingen av pedagogisk tilnærming, det fysiske miljøet og hjelpemidler.

    For å kunne tilrettelegge best mulig i barnehage, skole, utdanning og arbeid er det viktig at nærpersoner har grunnleggende kompetanse om syn, synsfunksjon, hørsel og hørselsfunksjon og hvordan disse sansene henger sammen i vår måte å oppfatte omverdenen på.

    Syn

    Synet gir oss rask og presis informasjon om omgivelsene, det nære og det som er langt unna, både med hensyn til form, farge, kontrast, bevegelse, utstrekning med mer.

    Det å se er evnen til å motta og registrere lys og bearbeide lysinntrykk. Man vet mye om hvordan hjernen tolker synsinntrykkene, og det forskes stadig for å oppdage flere nyvinninger som gjelder hjernens funksjon.

    En normal synsutvikling er avhengig av at begge øynene brukes like mye og bryter lyset likt – altså lik brytende kraft i begge øyne. Dette skjer vanligvis automatisk i et samspill mellom modning og erfaringer med bruk av synet.

    Et barn med normal synsutvikling lærer blant annet ved å imitere sine omgivelser og observere andres kroppsspråk. Synet gir verdifull informasjon om blant annet bevegelser, farger, former og størrelser.

    Store brytningsfeil, skjeling eller uklar linse kan påvirke utviklingen av synet. Dersom barnet kommer tidlig til behandling, kan barnet likevel få en normal synsutvikling.

    Arvelige sykdommer og tilstander eller skader som har oppstått under svangerskapet kan føre til synsnedsettelse. Det kan skyldes endringer i øynene eller synsbanene, eller skader i hjernen (hjernerelatert synshemning – CVI).

    Les om hvordan det er å ha CVI

    Se videoserien om syn og synsfunksjon i pedagogisk sammenheng

    Nedsatt syn innebærer at hørselsfunksjonen blir viktig fordi den da kan kompensere for synstapet.

    Hørsel

    For at vi skal høre, må øret og hjernen samarbeide. Man vet ikke alt om hvordan hjernen tolker lyd, men funksjonen i de ytre delene av hørselsorganet vet vi mer om.

    Et lydsignal gjennomgår flere forvandlinger på veien fra en lydkilde til hørselssenteret i hjernen. Lydsignalet passerer det ytre øret, mellomøret, det indre øret og de indre hørselsbanene på veien inn til hørselssenteret.

    Ved fødselen er det ytre og det indre øret mer utviklet enn de sentrale delene av hørselssystemet. Modningen i de sentrale hørselsbanene kan fortsette lenge etter fødselen.

    Menneskets evne til å høre har flere formål. Vi opplever lyder og deres ulike egenskaper både bevisst og ubevisst. Når vi lytter, sammenligner vi lydene med tidligere erfaringer. For at det vi hører skal gi mening, må vi kunne diskriminere, identifisere og gjenkjenne de ulike lytteopplevelsene.

     

    Lydlokalisasjon er en viktig hørselsfunksjon. Vi knytter lydinntrykk og synsinntrykk av mennesker, dyr, objekter, opplevelser og hendelser sammen, og vi vil etterhvert registrere hva som skaper lyden og hvor lyden kommer fra.

    Nedsatt hørsel, fra ensidige og mindre hørselstap til døvhet, samt forekomst av andre utfordringer kan få konsekvenser for kommunikasjon og deltagelse.

    Les om hvordan hørselen fungerer 

    Les om hørselstap og pedagogisk tilrettelegging 

    Les om andre utfordringer knyttet til hørsel

    Et barn med synstap vil kompensere for synstapet med å benytte hørselen i stor grad. På samme måte vil et barn med hørselstap i stor grad bruke synet for å kompensere for synstapet. Når både syn og hørsel er nedsatt kan dette redusere mulighetene for å utnytte den enkelte sans, men mange har både en synsrest og en hørselsrest som kan utnyttes gjennom bruk av hjelpemidler og god tilrettelegging av miljøet, både teknisk og pedagogisk.

    Noen barn, unge og voksne har et så alvorlig kombinert sansetap at den ene sansen ikke kan kompensere for den andre, og berøringssansen må benyttes i stor grad. Vi bruker da funksjonsbetegnelsen døvblindhet

    Døvblindhet

    Døvblindhet er en kombinert syns- og hørselshemming av så alvorlig grad at de nedsatte sansene vanskelig kan kompensere for hverandre. Det gjør døvblindhet til en egen funksjonshemming.

    Vi skiller ofte mellom det vi kaller medfødt døvblindhet og ervervet døvblindhet. Vi sier at personen har medfødt døvblindhet når den kombinerte syns- og hørselsnedsettelsen er til stede ved fødselen eller inntrer så tidlig i livet at grunnleggende kommunikasjon ikke er utviklet. Medfødt døvblindhet innebærer at kommunikasjon, forståelse av omverden og det å bevege seg fritt omkring som oftest utvikles gjennom å ta i bruk berørings- og bevegelsessansene i tillegg til eventuell syns- og hørselsrest.

    Ervervet døvblindhet innebærer at ett eller begge sansetapene har oppstått etter at språket er etablert. Noen opplever dette i barnealder. Andre utvikler det kombinerte sansetapet i ungdomsalder eller voksen alder. Det kan være ulike grader av sansetap og utviklingen kan ha forskjellig forløp. Personer med ervervede kombinerte sansetap har ulik grad av syns- og hørselstap. Noen har hatt synstapet eller hørselstapet hele livet og fått det andre sansetapet senere, mens andre har fått begge sansetapene samtidig.

    Et kombinert sansetap påvirker i ulik grad personens evne og mulighet til å kommunisere, - til å få tilgang til informasjon og bevege seg fritt. Det er vesentlig at mennesker de omgås, viser forståelse for deres spesielle livssituasjon.

    Tjenester fra Statped

    Med bakgrunn i resultater fra observasjoner, utprøvende pedagogiske tiltak og utredninger, gir Statped råd om pedagogiske tiltak og om tilrettelegging i hjem, barnehage og skole.

    Syns- og hørselsfunksjon blir gjerne utredet på øyeavdelinger og øre-nese-hals avdelinger på sykehus. I tillegg gjøres det funksjonelle utredninger i Statped, der en ser på hvordan det kombinerte sansetapet påvirker tilgangen til læring og utvikling. Da reiser fagpersoner fra Statped på besøk til barnehage, skole eller hjem. Andre ganger skjer utredningen i et av Statpeds lokaler, eller den starter på hjemstedet og blir fullført hos Statped. Tverrfaglig synsfunksjonsutredning er del av en slik utredning.

    Statped er en del av, og samarbeider også med Nasjonal Kompetansetjeneste for døvblinde (NKDB)

    Felles nordisk definisjon av døvblindhet

    "Døvblindhet begrenser i varierende grad en persons aktiviteter og hindrer full deltakelse i samfunnet. Den influerer på sosialt liv, kommunikasjon, tilgang til informasjon, orientering i omgivelsene og muligheten for å bevege seg trygt og fritt omkring. Taktilsansen blir særlig viktig ved forsøk på å kompensere for den kombinerte syns- og hørselshemmingen."

    Definisjonen er et resultat av et tett samarbeid mellom brukerorganisasjonene og døvblindevirksomhetene i de fem nordiske landene og godkjent av det nordiske lederforumet som består av ledere fra de fem landenes landsdekkende tjenester på området.

    Statped er en del av Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde.

  • Det er en økt forekomst av synslidelser hos barn som har fått påvist et hørselstap og det er derfor viktig å gå til årlige kontroller hos øyelege. Noen barn får en diagnose tidlig etter fødselen, andre får påvist nedsatt syn og hørsel i løpet av de første leveårene.

    Hørsel

    Hvis det er nødvendig med en grundig hørselsutredning bør fastlegen henvise barnet til et sykehus som foretar slike undersøkelser. Som oftest skjer dette på en øre-nese-halsavdeling.

    Til tross for at det er innført rutiner med screening av hørsel hos nyfødte, kan det være at små og moderate hørselstap ikke blir oppdaget. Dette kan skyldes feilmarginer ved selve måleinstrumentet eller andre forhold som gjør at responsene ikke kan tolkes med sikkerhet.

    En egenskap ved lyd/hørsel er at den «virker» over avstand. En av grunnene til at barnets hørselsnedsettelse ikke oppdages tidlig, kan også være at små barn er i fysisk nærhet av voksne det meste av tiden. Det kan derfor være at foreldre ikke blir oppmerksomme på at barnet hører dårlig før barnet er blitt noe større.

    Syn

    Lege, fastlege og optiker kan henvise til øyelege. Hvis det er behov for en mer omfattende funksjonell utredning av synet, kan barnet henvises til en tverrfaglig synsfunksjonsutredning i Statped med veiledning videre fra en synspedagog.

    Tegn på nedsatt syn

    Ved følgende symptomer anbefales undersøkelse hos øyelege:
    • Manglende blikkontakt
    • Uvanlig hodestilling
    • Holder objekter nært øynene
    • Følger ikke objekter eller personer med blikket
    • Liker å se på objekter som lyser
    • Ser ut til å være lysømfintlig
    • Blir lett blendet av lys

    Oppdage og utrede synsvansker.

    Tegn på nedsatt hørsel

    Tidlig diagnostisering av nedsatt hørsel er viktig for å sikre barnet riktig kommunikasjonskanal og en god språk- og begrepsutvikling.

    Vær oppmerksom når barnet:
    • Har forsinket språkutvikling
    • Har dårlig eller spesiell uttale
    • Babler lite
    • Ikke reagerer på tiltale
    • Spør mye om igjen
    • Bruker øynene aktivt/ser på ansiktet ditt når du prater
    • Er urolig og/eller ukonsentrert
    • Trekker seg tilbake og leker alene
    • Ofte er forkjølet
    • Våkner mye om natten
    • appetitt
    • Tidligere har hatt ørebetennelser

    Hvordan fungerer hørselen?

    Vær oppmerksom når barnet:
    • Er døvt og har et tosidig, nevrogent hørselstap uten kjent årsak
    • Er døvt og ikke begynner å gå før etter 18 måneders alderen
    • Synes det er mørkt der andre ser bra – og er raske til å slå på lyset inne
    • Gjerne leier deg i hånden når det begynner å skumre
    • Stopper litt opp når det skal ut. Kanskje det blir blendet av sollyset
    • Støter borti ting, velter glass og liknende og/eller snubler i ting på gulvet
    • Unngår sosiale leker som krever synsoppmerksomhet
    • Er utrygg på ukjente steder

    Utredning av døvblindhet

    Noen barn har et så alvorlig kombinert sansetap at det kan være aktuelt for å utrede for medfødt døvblindhet. Dette skjer oftest når de er små eller i tidlig skolealder. Vi kjenner også til personer som ikke har blitt utredet for medfødt døvblindhet før de har blitt voksne.

    Når det er mistanke om nedsatt syn og hørsel bør dette utredes av spesialister på området og av fagpersoner som har kompetanse på kombinerte sansetap.

    I Norge er det Nasjonalt tverrfaglig team for diagnostisering og identifisering av døvblindhet (NTT), som står for den endelige konklusjonen om personen skal identifiseres. Dette skjer etter at personen er utredet ved ett av sentrene i Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde.

    Både personer som selv har sansetap, deres nærpersoner og faginstanser kan henvende seg til alle de ulike enheter/regionsentre i Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde for utredning av døvblindhet.

    Les mer om utredning av døvblindhet

    Fagavdeling syns- og hørselstap og døvblindhet bidrar med en tiltaksrettet utredning over tid. Dette omfatter bruk av syn, hørsel og taktil sans, kommunikasjon, utredning av behov for hjelpemidler, annen støtte i dagliglivssituasjoner og informasjon om rettigheter.
  • Det å leve med et kombinert sansetap eller døvblindhet vil for mange gi en del varige utfordringer både i barnehage, skole og i arbeidsliv i voksen alder. Mange har behov for støtte, oppfølging og tilrettelegging for å kunne mestre dagliglivet i familien, i barnehage og skole, under utdanning, på jobben og i fritiden.

    Utfordringene vil variere med alder, grad av sansetap, tidspunktet da sansetapene inntraff, livssituasjon og livsomstillingene som følger hvis sansetapene blir større. Dette er noen av de områdene som berøres spesielt:

    Kommunikasjon

    Vi er født som sosiale vesener, og det å kommunisere med andre har en grunnleggende funksjon i livene våre. Syn og hørsel er de viktigste sansene vi bruker i kommunikasjon, og når begge sansene er nedsatt vil det ofte gi nye utfordringer.

    Ulike syns- og hørselsnedsettelser gir ulike konsekvenser. Selv to personer med samme tilstand eller diagnose, kan oppleve ulik syns- og hørselsfunksjon og benytter forskjellige kommunikasjonsformer.  Her er det mye som spiller inn, blant annet: alder, erfaring, dagsform, fysisk tilrettelegging av omgivelsene (lys- og lydforhold) og tilgang til en kompetent kommunikasjonspartner.

    Visuell støtte i kommunikasjon i form av munnavlesning, mimikk og kroppsspråk gir viktig tilleggsinformasjon for personer med hørselstap, også for de som bruker høreapparat og cochleaimplantat (CI). Mange med kombinerte sansetap eller døvblindhet er også avhengig av taktile tegn og taktil kommunikasjon.

    Når en person har nedsatt syn, vil det påvirke muligheten til å oppfatte visuelt tegnspråk – spesielt der perifere deler av synsfeltet/sidesynet er borte, som ved for eksempel øyesykdommen Retinitis Pigmentosa (RP). Faren for å miste deler av det som kommuniseres med tegn, mimikk og kroppsspråk er stor. Tegnspråk kan tilpasses et begrenset synsfelt ved å løfte tegnene tettere opp mot ansiktet og gjøre de mindre. Økt avstand til samtalepartneren gjør at man får med seg et større utsnitt, men muligheten til å se detaljer blir dårligere.

    Les mer om:

    Tolk/ledsager-tjenesten er også viktig for å oppnå en best mulig kommunikasjon der partene ikke har den nødvendige kompetansen selv. En tolk/ledsager fungerer som et bindeledd mellom omverdenen og personer med kombinert syns- og hørselshemning. NAV hjelpemiddelsentral tilbyr gratis tolk/ledsager-hjelp til f.eks. møter, legebesøk, skolesammenhenger, fritidsaktiviteter eller sosiale sammenhenger. Begge partene kan ta initiativ til å bestille tolk/ledsager.

    Mulighet for orientering og fri bevegelse

    Det kombinerte sansetapet påvirker en persons muligheter til å bevege seg fritt, og komme seg trygt fra et sted til et annet. Vi bruker begrepet mobilitet om disse funksjonene. Nedsatt hørsel vil påvirke muligheten til å kompensere for synstapet. Retningshørsel kan være redusert og det kan føre til nye utfordringer og usikkerhet. Det er da viktig at et høreapparat er godt tilpasset.

    Målet er at forflytningen skal foregå på en mest mulig selvstendig, effektiv og trygg måte.

    Når synet og hørsel er nedsatt, kan orienteringen og forflytningen skje ved hjelp av:

    • mobilitets- og orienteringsteknikker
    • mobilitetshjelpemidler
    • fysisk tilrettelegging av omgivelsene
    • en ledsager – som også kan beskrive omgivelsene

    Mobilitetsopplæring kan bidra til større selvstendighet og trygghet ved forflytning.

    Tilgang til informasjon

    Personer med kombinerte sansetap lever med en belastning som er mer omfattende enn en synshemming pluss en hørselshemming. Begge fjernsansene er rammet, og tilgangen til kommunikasjon og informasjon blir påvirket. Det å oppfatte det som andre formidler kan være både tid- og energikrevende og misforståelser kan oppstå.

    Mange opplever at de kun får med seg bruddstykker av tilværelsen, og det er energikrevende å skulle sette sammen disse fragmentene til noe meningsfullt.

    Hørselstapet gjør at det krever stor konsentrasjon for å få med seg det som blir sagt. Jo vanskeligere lyd- og støyforholdene er, jo mer må munnavlesning, avkoding av kroppsspråk og mye gjettearbeid brukes for å få med innholdet. Vanskelige lysforhold kan gjøre munnavlesning vanskelig, og non-verbal kommunikasjon som mimikk, kroppsspråk kan bli vanskelig å oppfatte. Dette kan avhjelpes med god tilrettelegging av det fysiske miljøet i tillegg til at en samtalepartner posisjonerer seg riktig.

    Mange med kombinerte sansetap som er under utdanning eller i arbeid, kan ha behov for tilrettelegging både av fysiske omgivelser og av arbeidsoppgaver, for eksempel merking (taktilt eller ved farger/kontraster), tolking, lys- og lydforhold, hjelpemidler, tilpassede arbeidsmetoder og/eller organisering av arbeidet eller innholdet i utdanningen.

    Dette kan innebære tilrettelegging eller bistand i form av:

    Les om tilrettelegging i:

    Energitap

    Mennesker med kombinerte sansetap lever med utfordringer som er mer enn et hørselstap pluss et synstap. Hørselstap gjør at de må konsentrere seg ekstra om hva som blir sagt. Avhengig av lyd- og støyforholdene, må det brukes munnavlesning, kroppsavlesning og en del gjettearbeid for å få med innholdet i det som sies. Høreapparat og CI er ofte til god hjelp, men gir ikke normal hørsel. Også støy vil kunne forsterkes i apparatene og gjøre lyttesituasjonen krevende.

    Synstapet gjør at man kan gå glipp av viktige aspekter ved kommunikasjonen som munnavlesning, mimikk og annen nonverbal kommunikasjon. Lysforhold vil også påvirke oppfattelsen av det som skjer i omgivelsene.

    Dess mer man strever med å få tak i hva som sies, eller hva som kommuniseres med mimikk,  jo mer spennes muskler og pusten blir overfladisk. Nakken og skuldrene skytes frem, og kroppen kommer ut av den balanserte kroppsaksen. Det fører til at musklene og leddene ikke har noen hvilestilling i stående og sittende. På sikt kan dette gi tretthet, stivhet, smerte og dårlig balanse.

    Det er viktig at de som arbeider i barnehage og skole, eller arbeidsgiver er oppmerksom på at det å konsentrere seg om å oppfatte lyd og visuelle stimuli, er energikrevende. Mange barn kan uttrykke dette språklig, mens andre uttrykker dette gjennom atferd som kan oppfattes som utfordrende – men som kan være et uttrykk for behov for pause. Voksne personer er ikke alltid bevisste på at det å leve med sansetap er slitsomt, og kan også påvirke pustemønster.

    Nedsatt hørsel er ikke synkront med dårlig balanse, men erfaring viser at mange hørselshemmede sliter med balansen. Dette kommer ikke av at balanseorganet er skadet, men kan skyldes for mye uhensiktsmessig muskelspenning og endret kroppsstilling.

    Noen personer med kombinert syns- og hørselsnedsettelse har dårlig balanse, slik som ved Usher syndrom.

  • Kombinert syns- og hørselsnedsettelse hos barn i alderen 0 – 6 år peker i utgangspunktet mot to svært ulike grupper. Disse gruppene omfatter barn som er født med en kombinasjon av syns- og hørselsnedsettelse og barn som har en eller flere sansenedsettelser som viser seg over tid.

    Vi skiller derfor mellom det vi kaller medfødte syns- og hørselsvansker og ervervede syns- og hørselsvansker, eller medfødt og ervervet døvblindhet. Mange barn har et kombinert sansetap der det er mulig å kompensere sansetapene ved hjelp av syns- og hørselshjelpemidler.

    Les mer om:

    Noen barn har et medfødt kombinert sansetap som er så alvorlig at det er vanskelig å kompensere ved hjelp av syns- og hørselshjelpemidler. Dette er barn som er aktuelle for en utredning for funksjonsbetegnelsen medfødt døvblindhet.

    Utredning av døvblindhet

    Mange barn blir i dag utredet for døvblindhet når de er små eller i tidlig skolealder. Men vi kjenner også til personer som ikke har blitt utredet for medfødt døvblindhet før de har blitt voksne.

    Når det er mistanke om nedsatt syn og hørsel bør dette utredes av spesialister på området og av fagpersoner som har kompetanse på kombinerte sansetap.

    I Norge er det Nasjonalt tverrfaglig team for diagnostisering og identifisering av døvblindhet (NTT), som står for den endelige konklusjonen om personen skal identifiseres med døvblindhet. Dette skjer etter at personen er utredet ved ett av sentrene i Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde,  som er en del av spesialisttjenesten i Norge:

    Sentre med landsdekkende oppgaver:

    Koordineringsenheten:

    Både personer som selv har sansetap, deres nærpersoner og faginstanser kan henvende seg til alle de ulike enheter/regionsentre i Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde for utredning av døvblindhet.

    Les mer om utredning av døvblindhet

    En god kartlegging av barnets syns- og hørselsfunksjon er viktig for at vi skal kunne skape gode miljøbetingelser for læring, utvikling og livskvalitet. En slik kartlegging kan gi oss informasjon som blir viktig i tilretteleggingen av pedagogisk tilnærming, det fysiske miljøet og hjelpemidler.

    I tillegg vil en utredning fortelle noe om hvordan vi kan forstå barnets uttrykk og atferd, og hvordan vi kan tilrettelegge for samspill og kommunikasjon slik at det ikke oppstår misforståelser.

    Les mer om hvordan du oppdager og utreder synsvansker og hørselstap.

    Noen barn får i dag satt inn et Cochlea implantat (CI) tidlig og en god og hensiktsmessig opptrening etter lydpåsetting er avhengig av at det tas hensyn til barnets kognitive forutsetninger, grad av sansefunksjonsnedsettelse, tidspunktet for innsetting av CI og omfang, kvalitet og innhold på habiliteringen etter operasjonen.

    Les mer om Cochlea implantat

    Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde (NKDB) har laget noen brosjyer om nedsatt syn og hørsel, de finner du her.

  • Ervervet døvblindhet innebærer at et kombinert syns- og hørselstap har oppstått etter at språket er etablert.

    Hos noen oppstår denne spesifikke funksjonshemningen i barnealder. Hos andre utvikles det kombinerte sansetapet i ungdomsalder eller voksen alder.

    Ervervet døvblindhet kan utvikles ved at man er født hørselshemmet og senere utvikler synshemning og mange av disse har tegnspråk som sitt førstespråk. Andre er født synshemmet og utvikler hørselshemning senere. I sjeldne tilfeller kan sykdom eller ulykker føre til ervervet døvblindhet.

    Årsakene til ervervet døvblindhet kan være mange og Usher syndrom er en av de enkeltdiagnosene som forekommer hyppigst.

    Aktiv deltagelse

    For at personer med ervervet døvblindhet skal få muligheten til å være aktive deltagere i opplæring, utdanning, arbeidsliv og samfunnsliv legges det spesielt vekt på disse områdene:

    • Kommunikasjon og språk
    • Mobilitet (evne til å orientere seg og ta seg frem fra et sted til et annet)
    • Tilrettelegging for at den enkelte skal kunne få tilgang til informasjon fra omgivelsene

    På alle disse områdene vil det være behov for spesielle tilpasninger, hjelpemidler og tjenester.

    De fleste personer med ervervet døvblindhet har vært i et tale- eller tegnspråklig miljø før et kombinert sansetap utviklet seg. For mange er det mulig å beholde den opprinnelige kommunikasjonsformen, med tilpasning og tilrettelegging. For andre blir det nødvendig å lære seg en ny kommunikasjonsform, som eksempelvis taktil kommunikasjon.

    Kommunikasjonsformer

    I samtaler med personer med ervervet syns- og hørselstap eller døvblindhet kan de språklige uttrykksformene variere. Lydforsterket talespråk, tegnspråk, taktile tegn, håndalfabet og haptisk kommunikasjon kan være innfallsvinkler til kommunikasjon. Alle kommunikasjonsformer krever individuell tilpasning.

    Ved nedsatt syn og hørsel vil mange foretrekke å få tilrettelegginger og tilpasninger som gjør det mulig å bruke den kommunikasjonsformen og -kanal som de er vant til.

    For noen vil syns- og hørselstapene være så alvorlige at det medfører endring av kommunikasjonskanal og behov for å lære nye kommunikasjonsformer. Tegnspråk og tydelig tale via høreapparat eller forsterkerutstyr er de vanligste kommunikasjonsformene ved nedsatt hørsel/døvhet.

    Når synet i tillegg svikter, må andre kommunikasjonsformer tas i bruk. Det benyttes ofte en kombinasjon av de forskjellige kommunikasjonsformene avhengig av situasjon og samtalepartner.

    Mange kommunikasjonsformer i kombinasjon

    Munnavlesning, tegn som støtte, egne gester eller tegn, kroppslige uttrykk, norsk tegnspråk og andre nasjonale tegnspråk er kommunikasjonsformer som gjerne kombineres. Flere sanser tas i bruk for å lette kommunikasjonen.

    Kommunikasjonen kan også skje ved å nyttiggjøre seg:

    Taktilt tegnspråk

    Dette er et tegnspråk som avleses med hendene (taktilt). I utgangspunktet brukes vanlig tegnspråk med noen tilpasninger. Synshemmede/blinde har ikke mulighet til å oppfatte de non-manuelle delene i tegnspråket. Dette må derfor kompenseres ved hjelp av bokstavering, beskrivelse ved hjelp av tegn og/eller haptiske signaler. Taktil kommunikasjon er nødvendig når synet ikke er tilstrekkelig til å avlese tegnspråk.

    TAKOM er en nettressurs på Padlet som du kan bruke for å tilrettelegge for kommunikasjon i taktil modalitet. Den inneholder videoer som viser taktile og visuelle tegn.

    TAKOM.jpg

    Taktilt håndalfabet

    Tohåndsalfabetet benyttes ved å bokstavere hvert enkelt ord, men det er tidkrevende. Tohåndsalfabetet er velegnet til å gi korte beskjeder eller for å presisere det som blir sagt. 

    Skrift i hånd som støtte til tale

    Enkelte lydkombinasjoner og ord kan være vanskelige å oppfatte, selv med høreapparat. Da kan skrift i hånd være god støtte for at andre skal kunne gjøre seg forstått.

    Taktile tegn som støtte til tale 

    Kommunikasjonen blir gjort tydeligere når taktile tegn blir brukt i kombinasjon med talespråk, og misforståelser kan unngås.

    Haptisk kommunikasjon

    Haptisk kommunikasjon er signaler som blir gitt til en person ved berøring, gjerne på rygg eller overarm. Signalene beskriver omgivelsene og kan være et supplement til annen kommunikasjon. 

    Kommunikasjon ved hjelp av samtalemaskin

    For en del personer med kombinert syns- og hørselstap er nærkommunikasjon ofte en utfordring. Med nærkommunikasjon mener vi kommunikasjon én-til-én eller i smågrupper. Det er utviklet datahjelpemidler som kan muliggjøre nærkommunikasjon på en enkel måte. Dette forutsetter at man har noe restsyn, kan lese stor skrift på dataskjerm og eventuelt svare med sin egen stemme.

    Fjernkommunikasjon

    Det er også utviklet enkle løsninger for tekstmeldinger og teksttelefoni som egner seg for fjernkommunikasjon, der brukeren benytter et spesialtilpasset tastatur med store bokstaver.

    Det er viktig å være oppmerksom på at kommunikasjon vanligvis er tidkrevende, og at det krever mer energi og konsentrasjon enn man er vant til.

    Tilrettelegging av kommunikasjonsformene kan man gjøre ved

    • å bruke samtaleforsterker
    • å redusere bakgrunnsstøy
    • rolig og tydelig tale og tydelig presentasjon av deg selv
    • gode lysforhold
    • forstørret skrift
    • å avpasse avstand mellom personene som kommuniserer
    • at personen med døvblindhet får velge plassering
    • å snakke én om gangen
    • å bruke god tid 

    Rettigheter

    Barn, unge og voksne personer med kombinerte sansetap har de samme rettighetene som andre med syns- eller hørselshemming. I tillegg har de noen spesielle rettigheter:

    Mer informasjon på Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde.