Om kombinerte sansetap og døvblindhet

Døvblindhet er en kombinert syns- og hørselshemming av så alvorlig grad at de nedsatte sansene vanskelig kan kompensere for hverandre. Det gjør døvblindhet til en egen funksjonshemming.

Vi skiller ofte mellom det vi kaller medfødt døvblindhet og ervervet døvblindhet. Vi sier at personen har medfødt døvblindhet når den kombinerte syns- og hørselsnedsettelsen er til stede ved fødselen eller inntrer så tidlig i livet at grunnleggende kommunikasjon ikke er utviklet. Medfødt døvblindhet innebærer at kommunikasjon, forståelse av omverden og det å bevege seg fritt omkring som oftest utvikles gjennom å ta i bruk berørings- og bevegelsessansene i tillegg til eventuell syns- og hørselsrest.

Ervervet døvblindhet innebærer at ett eller begge sansetapene har oppstått etter at språket er etablert. Noen opplever dette i barnealder. Andre utvikler sansetapene i ungdomsalder eller voksen alder. Det kan være ulike grader av sansetap og utviklingen kan ha forskjellig forløp. Personer med ervervet døvblindhet har ulik grad av syns- og hørselstap. Noen har hatt synstapet eller hørselstapet hele livet og fått det andre sansetapet senere, mens andre har fått begge sansetapene samtidig.

Et kombinert sansetap påvirker i ulik grad personens evne og mulighet til å kommunisere, - til å få tilgang til informasjon og bevege seg fritt. Det er vesentlig at mennesker de omgås, viser forståelse for deres spesielle livssituasjon.