Om kombinerte sansetap og døvblindhet
Hørsel
For at vi skal høre, må øret og hjernen samarbeide. Man vet ikke alt om hvordan hjernen tolker lyd, men funksjonen i de ytre delene av hørselsorganet vet vi mer om.
Et lydsignal gjennomgår flere forvandlinger på veien fra en lydkilde til hørselssenteret i hjernen. Lydsignalet passerer det ytre øret, mellomøret, det indre øret og de indre hørselsbanene på veien inn til hørselssenteret.
Ved fødselen er det ytre og det indre øret mer utviklet enn de sentrale delene av hørselssystemet. Modningen i de sentrale hørselsbanene kan fortsette lenge etter fødselen.
Menneskets evne til å høre har flere formål. Vi opplever lyder og deres ulike egenskaper både bevisst og ubevisst. Når vi lytter, sammenligner vi lydene med tidligere erfaringer. For at det vi hører skal gi mening, må vi kunne diskriminere, identifisere og gjenkjenne de ulike lytteopplevelsene.
Hvordan fungerer hørselen?
Lydlokalisasjon er en viktig hørselsfunksjon. Vi knytter lydinntrykk og synsinntrykk av mennesker, dyr, objekter, opplevelser og hendelser sammen, og vi vil etterhvert registrere hva som skaper lyden og hvor lyden kommer fra.
Nedsatt hørsel, fra ensidige og mindre hørselstap til døvhet, samt forekomst av andre utfordringer kan få konsekvenser for kommunikasjon og deltagelse.
Et barn med synstap vil kompensere for synstapet med å benytte hørselen i stor grad. På samme måte vil et barn med hørselstap i stor grad bruke synet for å kompensere for synstapet. Når både syn og hørsel er nedsatt kan dette redusere mulighetene for å utnytte den enkelte sans, men mange har både en synsrest og en hørselsrest som kan utnyttes gjennom bruk av hjelpemidler og god tilrettelegging av miljøet, både teknisk og pedagogisk.
Noen barn, unge og voksne har et så alvorlig kombinert sansetap at den ene sansen ikke kan kompensere for den andre, og berøringssansen må benyttes i stor grad. Vi bruker da funksjonsbetegnelsen døvblindhet.
Hvordan tilrettelegge for hørselshemmede elever
Side 4 av 45