Om kombinerte sansetap og døvblindhet

Synet gir oss rask og presis informasjon om omgivelsene, det nære og det som er langt unna, både med hensyn til form, farge, kontrast, bevegelse, utstrekning med mer.

Det å se er evnen til å motta og registrere lys og bearbeide lysinntrykk. Man vet mye om hvordan hjernen tolker synsinntrykkene, og det forskes stadig for å oppdage flere nyvinninger som gjelder hjernens funksjon.

En normal synsutvikling er avhengig av at begge øynene brukes like mye og bryter lyset likt – altså lik brytende kraft i begge øyne. Dette skjer vanligvis automatisk i et samspill mellom modning og erfaringer med bruk av synet.

Et barn med normal synsutvikling lærer blant annet ved å imitere sine omgivelser og observere andres kroppsspråk. Synet gir verdifull informasjon om blant annet bevegelser, farger, former og størrelser.

Store brytningsfeil, skjeling eller uklar linse kan påvirke utviklingen av synet. Dersom barnet kommer tidlig til behandling, kan barnet likevel få en normal synsutvikling.

Arvelige sykdommer og tilstander eller skader som har oppstått under svangerskapet kan føre til synsnedsettelse. Det kan skyldes endringer i øynene eller synsbanene, eller skader i hjernen (hjernerelatert synshemning – CVI).

Nedsatt syn innebærer at hørselsfunksjonen blir viktig fordi den da kan kompensere for synstapet.