Om kombinerte sansetap og døvblindhet

Personer med kombinerte sansetap lever med en belastning som er mer omfattende enn en synshemming pluss en hørselshemming. Begge fjernsansene er rammet, og tilgangen til kommunikasjon og informasjon blir påvirket. Det å oppfatte det som andre formidler kan være både tid- og energikrevende og misforståelser kan oppstå.

Mange opplever at de kun får med seg bruddstykker av tilværelsen, og det er energikrevende å skulle sette sammen disse fragmentene til noe meningsfullt.

Hørselstapet gjør at det krever stor konsentrasjon for å få med seg det som blir sagt. Jo vanskeligere lyd- og støyforholdene er, jo mer må munnavlesning, avkoding av kroppsspråk og mye gjettearbeid brukes for å få med innholdet. Vanskelige lysforhold kan gjøre munnavlesning vanskelig, og non-verbal kommunikasjon som mimikk, kroppsspråk kan bli vanskelig å oppfatte. Dette kan avhjelpes med god tilrettelegging av det fysiske miljøet i tillegg til at en samtalepartner posisjonerer seg riktig.

Mange med kombinerte sansetap som er under utdanning eller i arbeid, kan ha behov for tilrettelegging både av fysiske omgivelser og av arbeidsoppgaver, for eksempel merking (taktilt eller ved farger/kontraster), tolking, lys- og lydforhold, hjelpemidler, tilpassede arbeidsmetoder og/eller organisering av arbeidet eller innholdet i utdanningen.

Dette kan innebære tilrettelegging eller bistand i form av:

• Funksjonsassistanse i arbeidslivet
• Hjelpemidler
• Lese- og sekretærhjelp
• Tolk- og ledsager

Les om tilrettelegging i:

• barnehage og skole
• arbeid og utdanning