Om kombinerte sansetap og døvblindhet

Mange barn blir i dag utredet for døvblindhet når de er små eller i tidlig skolealder. Men vi kjenner også til personer som ikke har blitt utredet for medfødt døvblindhet før de har blitt voksne.

Når det er mistanke om nedsatt syn og hørsel bør dette utredes av spesialister på området og av fagpersoner som har kompetanse på kombinerte sansetap.

I Norge er det Nasjonalt tverrfaglig team for diagnostisering og identifisering av døvblindhet (NTT), som står for den endelige konklusjonen om personen skal identifiseres med døvblindhet. Dette skjer etter at personen er utredet ved ett av sentrene i Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde, som er en del av spesialisttjenesten i Norge.

Både personer som selv har sansetap, deres nærpersoner og faginstanser kan henvende seg til alle de ulike enheter/regionsentre i Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde for utredning av døvblindhet.

Kartlegging

En god kartlegging av barnets syns- og hørselsfunksjon er viktig for at vi skal kunne skape gode miljøbetingelser for læring, utvikling og livskvalitet. En slik kartlegging kan gi oss informasjon som blir viktig i tilretteleggingen av pedagogisk tilnærming, det fysiske miljøet og hjelpemidler.

I tillegg vil en utredning fortelle noe om hvordan vi kan forstå barnets uttrykk og atferd, og hvordan vi kan tilrettelegge for samspill og kommunikasjon slik at det ikke oppstår misforståelser.

Noen barn får i dag satt inn et Cochlea implantat (CI) tidlig og en god og hensiktsmessig opptrening etter lydpåsetting er avhengig av at det tas hensyn til barnets kognitive forutsetninger, grad av sansefunksjonsnedsettelse, tidspunktet for innsetting av CI og omfang, kvalitet og innhold på habiliteringen etter operasjonen.