Ervervet døvblindhet

Ervervet døvblindhet innebærer at et kombinert syns- og hørselstap har oppstått etter at språket er etablert.

Hos noen oppstår denne spesifikke funksjonshemningen i barnealder. Hos andre utvikles det kombinerte sansetapet i ungdomsalder eller voksen alder.

Ervervet døvblindhet kan utvikles ved at man er født hørselshemmet og senere utvikler synshemning og mange av disse har tegnspråk som sitt førstespråk. Andre er født synshemmet og utvikler hørselshemning senere. I sjeldne tilfeller kan sykdom eller ulykker føre til ervervet døvblindhet.

Årsakene til ervervet døvblindhet kan være mange og Usher syndrom er en av de enkeltdiagnosene som forekommer hyppigst.

Aktiv deltagelse

For at personer med ervervet døvblindhet skal få muligheten til å være aktive deltagere i opplæring, utdanning, arbeidsliv og samfunnsliv legges det spesielt vekt på disse områdene:

• Kommunikasjon og språk
• Mobilitet (evne til å orientere seg og ta seg frem fra et sted til et annet)
• Tilrettelegging for at den enkelte skal kunne få tilgang til informasjon fra omgivelsene

På alle disse områdene vil det være behov for spesielle tilpasninger, hjelpemidler og tjenester.

De fleste personer med ervervet døvblindhet har vært i et tale- eller tegnspråklig miljø før et kombinert sansetap utviklet seg. For mange er det mulig å beholde den opprinnelige kommunikasjonsformen, med tilpasning og tilrettelegging. For andre blir det nødvendig å lære seg en ny kommunikasjonsform, som eksempelvis taktil kommunikasjon.

Kommunikasjonsformer

I samtaler med personer med ervervet syns- og hørselstap eller døvblindhet kan de språklige uttrykksformene variere. Lydforsterket talespråk, tegnspråk, taktile tegn, håndalfabet og haptisk kommunikasjon kan være innfallsvinkler til kommunikasjon. Alle kommunikasjonsformer krever individuell tilpasning.

Ved nedsatt syn og hørsel vil mange foretrekke å få tilrettelegginger og tilpasninger som gjør det mulig å bruke den kommunikasjonsformen og -kanal som de er vant til.

For noen vil syns- og hørselstapene være så alvorlige at det medfører endring av kommunikasjonskanal og behov for å lære nye kommunikasjonsformer. Tegnspråk og tydelig tale via høreapparat eller forsterkerutstyr er de vanligste kommunikasjonsformene ved nedsatt hørsel/døvhet.

Når synet i tillegg svikter, må andre kommunikasjonsformer tas i bruk. Det benyttes ofte en kombinasjon av de forskjellige kommunikasjonsformene avhengig av situasjon og samtalepartner.

Mange kommunikasjonsformer i kombinasjon

Munnavlesning, tegn som støtte, egne gester eller tegn, kroppslige uttrykk, norsk tegnspråk og andre nasjonale tegnspråk er kommunikasjonsformer som gjerne kombineres. Flere sanser tas i bruk for å lette kommunikasjonen.

Kommunikasjonen kan også skje ved å nyttiggjøre seg:

Taktilt tegnspråk

Dette er et tegnspråk som avleses med hendene (taktilt). I utgangspunktet brukes vanlig tegnspråk med noen tilpasninger. Synshemmede/blinde har ikke mulighet til å oppfatte de non-manuelle delene i tegnspråket. Dette må derfor kompenseres ved hjelp av bokstavering, beskrivelse ved hjelp av tegn og/eller haptiske signaler. Taktil kommunikasjon er nødvendig når synet ikke er tilstrekkelig til å avlese tegnspråk.

Taktilt håndalfabet

Tohåndsalfabetet benyttes ved å bokstavere hvert enkelt ord, men det er tidkrevende. Tohåndsalfabetet er velegnet til å gi korte beskjeder eller for å presisere det som blir sagt. 

Skrift i hånd som støtte til tale

Enkelte lydkombinasjoner og ord kan være vanskelige å oppfatte, selv med høreapparat. Da kan skrift i hånd være god støtte for at andre skal kunne gjøre seg forstått.

Taktile tegn som støtte til tale 

Kommunikasjonen blir gjort tydeligere når taktile tegn blir brukt i kombinasjon med talespråk, og misforståelser kan unngås.

Haptisk kommunikasjon

Haptisk kommunikasjon er signaler som blir gitt til en person ved berøring, gjerne på rygg eller overarm. Signalene beskriver omgivelsene og kan være et supplement til annen kommunikasjon. 

Kommunikasjon ved hjelp av samtalemaskin

For en del personer med kombinert syns- og hørselstap er nærkommunikasjon ofte en utfordring. Med nærkommunikasjon mener vi kommunikasjon én-til-én eller i smågrupper. Det er utviklet datahjelpemidler som kan muliggjøre nærkommunikasjon på en enkel måte. Dette forutsetter at man har noe restsyn, kan lese stor skrift på dataskjerm og eventuelt svare med sin egen stemme.

Fjernkommunikasjon

Det er også utviklet enkle løsninger for tekstmeldinger og teksttelefoni som egner seg for fjernkommunikasjon, der brukeren benytter et spesialtilpasset tastatur med store bokstaver.

Det er viktig å være oppmerksom på at kommunikasjon vanligvis er tidkrevende, og at det krever mer energi og konsentrasjon enn man er vant til.

Tilrettelegging av kommunikasjonsformene kan man gjøre ved

  • å bruke samtaleforsterker
  • å redusere bakgrunnsstøy
  • rolig og tydelig tale og tydelig presentasjon av deg selv
  • gode lysforhold
  • forstørret skrift
  • å avpasse avstand mellom personene som kommuniserer
  • at personen med døvblindhet får velge plassering
  • å snakke én om gangen
  • å bruke god tid 

Rettigheter

Barn, unge og voksne personer med kombinerte sansetap har de samme rettighetene som andre med syns- eller hørselshemming. I tillegg har de noen spesielle rettigheter:

Mer informasjon på Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!