Barn med kombinerte syns- og hørselstap eller døvblindhet skal kunne delta i barnehage- og skolehverdagen på lik linje med andre barn. God planlegging og tilrettelegging, med utgangspunkt i kunnskap og kompetanse som fremmer læring og utvikling bidrar til et inkluderende læringsmiljø.
Barn med kombinerte syns – og hørselstap har ofte behov for spesiell tilrettelegging for læring og utvikling, og spesialpedagogiske tiltak vil ofte være nødvendig. Barnet har rett til slik hjelp, og kommunen har plikt til å oppfylle retten til spesialpedagogisk hjelp. Les om retten til spesialpedagogisk hjelp i "Veilederen Spesialpedagogisk hjelp" på Utdanningsdirektoratet.
Det er viktig at kommunens PPT kommer tidlig inn i bildet slik at behovet for spesialpedagogisk hjelp blir kartlagt så tidlig som mulig. Det gjøres en sakkyndig vurdering hos PPT, og foreldre skal samtykke til at en slik vurdering utarbeides. Statped kan bistå PPT i dette arbeidet. Les mer om sakkyndig vurdering på Lovdata.
For at små barn med nedsatt syn og hørsel skal fungere best mulig ut fra sine sansemessige og motoriske forutsetninger, kan det hjelpe å tilrettelegge for dette på ulike områder.
Når vi skal tilrettelegge for at barnet skal få så gode utviklingsmuligheter som mulig, så snakker vi om den pedagogiske tilretteleggingen og den fysiske tilretteleggingen.
Et barn kan oppleve å ha synsvansker når kravene til å se ikke samsvarer med barnets evne til å se. Dette kan reduseres ved at synsevnen bedres, for eksempel ved bruk av hjelpemidler, eller at kravene til å se minskes, for eksempel ved at miljøet legges til rette.
På samme måte kan hørselstapet til et barn variere, avhengig av hjelpemidler og tilrettelegging av miljø.
Overgangen fra et trygt og oversiktlig hjemmemiljø til et barnehagetilbud med mange andre barn, går for de aller fleste barn veldig bra. Det er viktig at barnehagen er oppmerksom på barnets kombinerte syns- og hørselsvansker, og at de som arbeider der får tilstrekkelig veiledning fra fagfolk med kompetanse og kunnskap på området. Overgangen må planlegges i god tid. Forberedelser til overgangen fra barnehage til skole bør også starte så tidlig som mulig.
Mange foreldre føler seg usikre før barnet deres skal begynne i barnehagen.
Ulike spørsmål dukker opp:
Før barnet skal begynne i barnehage, kan det være nyttig å ha med seg en fagperson som har kunnskap og kompetanse om kombinerte syns- og hørselsvansker.
Dersom kommunens egen pedagogisk psykologisk tjeneste (PP-tjeneste) ikke har slik kompetanse, kan kommunen søke veiledning fra Statped.
For at barnehagen skal bli kjent med barnet, barnets forutsetninger og måter å bruke sansene sine på, kan disse spørsmålene være til nytte:
Et barn som har en synshemning, er avhengig av hørselen og et godt lydmiljø. På samme måte vil et barn med hørselshemning være avhengig av synet og et godt visuelt miljø. Når begge disse sansene er svekket, vil barnet, i tillegg til å bruke restkapasitet på fjernsansene, også ta i bruk berøringssansen i stor grad. Mange barn med syns- og hørselsnedsettelse vil trenge god tilrettelegging når det gjelder det fysiske miljøet. Mange vil også ha nytte av syns- og hørselshjelpemidler. Gode lys- og lytteforhold og fysiske, taktile markører i miljøet gjør det enklere å være en aktiv deltaker når du har nedsatt hørsel og syn.
Fysiske omgivelser bør i størst mulig grad tilrettelegges før barnet begynner i barnehage eller skole, for å kunne skape et godt lyttemiljø og et oversiktlig visuelt og fysisk miljø ute og inne. God tilrettelegging skaper gode betingelser for aktivitet og deltakelse, både ute og inne. Barn med syns- og hørselsnedsettelse kan ha bruk for, og nytte av hjelpemidler for å avhjelpe, erstatte eller kompensere for sansetapene.
Det finnes hjelpemidler som gir barn mulighet til utfoldelse, utvikling og bedring av deres funksjonsevne. Det kan blant annet være leker og utstyr som kan stimulere og hjelpe det enkelte barnet til å fungere bedre i hverdagen og til å kunne kommunisere og dele opplevelser og erfaringer.
Behovene for fysisk tilrettelegging vil variere avhengig av blant annet barnets synsfunksjon, hørselsfunksjon, alder og eventuelle tilleggsvansker.
Lydmiljøet påvirker mulighetene for å kommunisere uanstrengt. Det er særlig to forhold som påvirker lytteforholdene:
Etterklangstiden sier noe om hvor lang tid det tar før en lyd blir borte i rommet.
Støy oppleves annerledes ved hørselstap enn ved normal hørsel.
Vi omgir oss til enhver tid med lyder, gjerne uten at vi tenker på det: stoler og bord som trekkes mot gulvet, jakker og andre klær i bevegelse, hosting og harking, kulepenner, tasting på mobiltelefon. Alt dette skaper lyd og gjør det vanskelig å skille ut stemmen man vil høre. Det kan lett oppstå feiltolkinger og misforståelser, og et barn kan bli oppfattet som ukonsentrert når det «melder seg ut» fordi det ikke oppfatter det som blir sagt i omgivelsene.
Barnehagen og skolen må være spesielt oppmerksom på:
Les mer om godt lyttemiljø.
For å kunne være en god samtalepartner for barnet er det noen tips som kan lette samspillet eller kommunikasjonen:
Det kan også være stor hjelp i å benytte tekniske hjelpemidler som:
Les om krav til lyd- og lysforhold i helsedirektoratets veileder om miljørettet helsevern i barnehager og skoler.
Les mer om hørselshjelpemidler.
Barn som har et kombinert sansetap vil ofte ha nytte av gode visuelle og fysiske markeringer. Et godt lydmiljø, orden og struktur er viktig for alle barn med nedsatt syn.
Et godt tilrettelagt miljø gjør at barnet:
Før barnehagestart bør det kartlegges om barnet har behov for:
Her er noen tips til hva barnehage eller skole kan gjøre for å skape et godt, og oversiktlig visuelt miljø for et barn med et kombinert sansetap:
Et barn med nedsatt syn og hørsel bruker mye tid og krefter på å skaffe seg oversikt og orientere seg. Dette gjelder både innendørs og utendørs.
Har barnet oversikt over hvor ting er vil det bli mer selvstendig, og kanskje også mer aktivt. Det er av stor betydning at miljøet blir tilrettelagt slik at det er best mulig for barnet å ferdes i.
Et godt inne- og utemiljø vil bidra til:
Orden og struktur er nøkkelord i denne sammenheng:
Les om synstap og fysisk tilrettelegging i barnehagen
Les om å tilrettelegge lydmiljøet for synshemmede.
Mobilitet handler om muligheten og evnen til å orientere seg og ta seg frem fra et sted til et annet.
Helt fra vi er født bruker vi sansene våre som informasjonskilder. Barnet får informasjon om omgivelsene gjennom å bruke sansene sine, og grunnlaget for omverden forståelse starter tidlig.
Sanseinntrykk fra synssansen, hørselssansen, luktesansen, smakssansen og følesansen, samt muskel- og bevegelsessansen (den kinestetiske sans), gjør at barnet kan kjenne igjen, tolke og bruke informasjon fra omgivelsene. Denne informasjonen hjelper barnet til å orientere seg og bevege seg rundt.
Mobilitet betyr bevegelse. Når vi bruker ordet i forbindelse med personer som har nedsatt syn og hørsel eller medfødt døvblindhet, mener vi evne til å orientere seg og ta seg frem fra et sted til et annet.
Målet er at forflytningen skal skje på en mest mulig selvstendig, effektiv og sikker måte i både kjente og ukjente omgivelser, med eller uten bruk av hjelpemidler. Selvstendighet betyr ikke nødvendigvis her å skulle forflytte seg helt alene, men med så mye egeninnsats som barnet klarer ut fra sine forutsetninger.
Orientering handler om å finne ut:
Forflytning handler om å kunne bevege seg i omgivelsene. For små barn kan dette for eksempel innebære å åle, rulle, krabbe, krype, gå eller løpe.
Tidligere var mobilitetsopplæring forbeholdt blinde. Erfaring viser at mobilitet er viktig også for svaksynte, sterkt svaksynte, døvblinde og personer med sammensatte vansker. De som har orienteringsvansker som følge av hjerneskader kan også ha nytte av opplæring i mobilitet.
Mobilitetsopplæringen er preget av mye lek for små barn. Barna skal gjerne lære å finne fram til ulike steder hjemme og i nærområdet, og til garderoben, spisebordet og lekeplassen i barnehagen.
Mobilitetsopplæring må tilpasses hvert enkelt barn. Det må blant annet tas hensyn til barnets forutsetninger, behov, alder og syns- og hørselsfunksjon.
Det er viktig å legge de fysiske omgivelsene til rette slik at mobilitet blir lettest mulig for barn med nedsatt syn.
Mobilitets- og orienteringsteknikker er svært viktige når blinde og svaksynte skal orientere seg og forflytte seg.
Noen har nytte av å bruke mobilitetshjelpemidler som hvit stokk eller markeringsstokk.
Mange ganger er det naturlig å bruke ledsager under forflytning.
I hjem, barnehage og skole kan fysisk tilrettelegging gå ut på å merke dører eller bruke ledelinjer (vegger, rekkverk, gresskant m.m.) slik at det blir lettere å forflytte seg til lekeareal, klasserom og andre steder.
Les mer om fysisk tilrettelegging i barnehagen.
Aktivitet og deltakelse i dagliglivet, krever at omgivelsene tilrettelegger for læring, sampill og kommunikasjon ut fra barnets forutsetninger.
Deltakelse forutsetter ikke bare at barnet selv er aktivt. Det innebærer også at omgivelsene har kunnskap som kan hjelpe barnet inn i et kulturelt fellesskap der nærhet, samspill og kommunikasjon i mellommenneskelige relasjoner er i fokus.
Barnet trenger å kjenne seg sett, anerkjent og oppleve seg selv som betydningsfullt,
Les mer om:
Mange med kombinerte sansetap eller døvblindhet får i dag CI, som er et teknologisk hjelpemiddel som gjør det mulig for døve personer å oppfatte lyd. Utbyttet av CI kan variere fra person til person, og det er viktig at utvikling av talespråk ikke blir det eneste målet for opptreningen.
Cochleaimplantat (CI) er et elektronisk høreapparat som settes inn ved et kirugisk inngrep. CI kan gi personer som er døve eller har sterkt nedsatt hørsel bedre mulighet til å oppfatte lyd og tale.
CI består av en utvendig og en innvendig del. Den utvendige delen består av en taleprosessor, som likner på et høreapparat, og en spole.
Den innvendige delen, selve implantatet, består av en elekronikkdel som opereres inn i cochlea (sneglehuset). Langs elektroden sitter det elektrodepunkter som stimulerer selve hørselsnerven og som igjen sender disse signalene til hjernen. Hjernen oppfatter signalene som lydinntrykk.
Les mer om Cochleaimplantat (CI) (Oslo Universitetssykehus)
Før man avgjør om barnet skal få CI eller ikke, så er det viktig at det gjøres en vurdering av barnets totale livssituasjon og hva CI kan gjøre for dette barnet. Det er viktig at vurderingen inneholder kunnskap om barnets
Denne vurderingen gjøres best av foreldre i samarbeid med fagpersoner:
Selv om vi vet mye om både metoder og omfang av innsats i opptreningen av døve barn som har fått CI, så kan ikke denne kunnskapen overføres direkte til hørselshabilitering av barn med kombinerte syns- og hørselsvansker.
Kunnskapen og erfaringen er mindre på dette området og krever nært samarbeid mellom foreldre og støtteapparatet.
Man vet imidlertid at barn med kombinerte syns- og hørselsvansker bruker lengre tid enn døve barn på å lære å oppfatte og forstå lyd. Tidspunkt for operasjon vil også spille inn når en skal vurdere om et barn kan ha utbytte av CI.
For barn som er døve eller har sterkt nedsatt hørsel og får operert inn cochleaimplantat (CI), er ofte målet å trene opp lydforståelsen slik at barnet blir i stand til å oppfatte og produsere tale. Med andre ord: lære å snakke og oppfatte andres tale.
For et barn med kombinerte syns- og hørselsvansker, kan opptrening og utbytte bli annerledes. Det vil avhenge av kognitive forutsetninger, grad av sansefunksjonsnedsettelse, tidspunktet for innsetting av CI og omfang, kvalitet og innhold på habiliteringen etter operasjonen.
Utbyttet av CI kan variere veldig fra barn til barn, og det er viktig at utvikling av talespråk ikke blir det eneste primære målet for opptreningen.
Utbytte av CI kan vise seg på mange andre områder.
Lyd kan:
Vanlig lyttetrening, forstått som isolert sansetrening, vil ikke alltid fungere godt for et barn med kombinerte syns- og hørselsvansker. Det er derfor viktig å ta utgangspunkt i dagligdagse aktiviteter som involverer flere sanser på samme tid.
Siden det er så mange individuelle forutsetninger hos barna i denne gruppen, finnes det heller ingen bestemt metode som vil fungere for alle, og mulighetene er derfor mange.
Det vil uansett være viktig at man har en tilnærming til trening som ivaretar og opprettholder den kommunikasjonen som barnet allerede har. for eksempel i form av tegnspråk.
I første omgang er det viktig at man har fokus på å gjøre lyd både spennende og meningsfull. Dette kan gjøres ved å ta utgangspunktet i aktiviteter, rim- og regleleker sang/bevegelsesleker, klappeleker m.m.
En begynnende innfallsvinkel kan være å sette stemmelyd til bevegelser, for eksempel når man hopper sammen, eller gjør andre grovmotoriske bevegelser. Målet er at barnet blir oppmerksomt på lyden og synes den er spennende nok til å ville utforske mer.
Det er CI-teamet på Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet, som har landsfunksjon når det gjelder operasjon av barn som er døve, barn som har flere funksjonsnedsettelser og barn som har kombinerte sansetap.
CI-teamet er et tverrfaglig team som består av leger, audiopedagoger, audiofysikere og audiografer. På Oslo Universitetssykehus foretas det utredning, operasjon, tilpasning (lydpåsetting) og oppfølging av CI.
Å forstå lydinntrykkene må læres og dette er en krevende prosess. I tillegg til oppfølging fra Oslo Universitetssykehus, kan kommuner og fylkeskommuner søke om pedagogisk oppfølging av barn og unge som har CI. Statped har fagavdelinger som har kunnskap om hørsel og kombinerte sansetap.
