Konsekvenser av kombinerte sansetap eller døvblindhet

Det å leve med et kombinert sansetap eller døvblindhet vil for mange gi en del varige utfordringer både i barnehage, skole og i arbeidsliv i voksen alder. Mange har behov for støtte, oppfølging og tilrettelegging for å kunne mestre dagliglivet i familien, i barnehage og skole, under utdanning, på jobben og i fritiden.

Utfordringene vil variere med alder, grad av sansetap, tidspunktet da sansetapene inntraff, livssituasjon og livsomstillingene som følger hvis sansetapene blir større. Dette er noen av de områdene som berøres spesielt:

Kommunikasjon

Vi er født som sosiale vesener, og det å kommunisere med andre har en grunnleggende funksjon i livene våre. Syn og hørsel er de viktigste sansene vi bruker i kommunikasjon, og når begge sansene er nedsatt vil det ofte gi nye utfordringer.

Ulike syns- og hørselsnedsettelser gir ulike konsekvenser. Selv to personer med samme tilstand eller diagnose, kan oppleve ulik syns- og hørselsfunksjon og benytter forskjellige kommunikasjonsformer.  Her er det mye som spiller inn, blant annet: alder, erfaring, dagsform, fysisk tilrettelegging av omgivelsene (lys- og lydforhold) og tilgang til en kompetent kommunikasjonspartner.

Visuell støtte i kommunikasjon i form av munnavlesning, mimikk og kroppsspråk gir viktig tilleggsinformasjon for personer med hørselstap, også for de som bruker høreapparat og cochleaimplantat (CI). Mange med kombinerte sansetap eller døvblindhet er også avhengig av taktile tegn og taktil kommunikasjon.

Når en person har nedsatt syn, vil det påvirke muligheten til å oppfatte visuelt tegnspråk – spesielt der perifere deler av synsfeltet/sidesynet er borte, som ved for eksempel øyesykdommen Retinitis Pigmentosa (RP). Faren for å miste deler av det som kommuniseres med tegn, mimikk og kroppsspråk er stor. Tegnspråk kan tilpasses et begrenset synsfelt ved å løfte tegnene tettere opp mot ansiktet og gjøre de mindre. Økt avstand til samtalepartneren gjør at man får med seg et større utsnitt, men muligheten til å se detaljer blir dårligere.

Les mer om:

Tolk/ledsager-tjenesten er også viktig for å oppnå en best mulig kommunikasjon der partene ikke har den nødvendige kompetansen selv. En tolk/ledsager fungerer som et bindeledd mellom omverdenen og personer med kombinert syns- og hørselshemning. NAV hjelpemiddelsentral tilbyr gratis tolk/ledsager-hjelp til f.eks. møter, legebesøk, skolesammenhenger, fritidsaktiviteter eller sosiale sammenhenger. Begge partene kan ta initiativ til å bestille tolk/ledsager.

Mulighet for orientering og fri bevegelse

Det kombinerte sansetapet påvirker en persons muligheter til å bevege seg fritt, og komme seg trygt fra et sted til et annet. Vi bruker begrepet mobilitet om disse funksjonene. Nedsatt hørsel vil påvirke muligheten til å kompensere for synstapet. Retningshørsel kan være redusert og det kan føre til nye utfordringer og usikkerhet. Det er da viktig at et høreapparat er godt tilpasset.

Målet er at forflytningen skal foregå på en mest mulig selvstendig, effektiv og trygg måte.

Når synet og hørsel er nedsatt, kan orienteringen og forflytningen skje ved hjelp av:

  • mobilitets- og orienteringsteknikker
  • mobilitetshjelpemidler
  • fysisk tilrettelegging av omgivelsene
  • en ledsager – som også kan beskrive omgivelsene

Mobilitetsopplæring kan bidra til større selvstendighet og trygghet ved forflytning.

Tilgang til informasjon

Personer med kombinerte sansetap lever med en belastning som er mer omfattende enn en synshemming pluss en hørselshemming. Begge fjernsansene er rammet, og tilgangen til kommunikasjon og informasjon blir påvirket. Det å oppfatte det som andre formidler kan være både tid- og energikrevende og misforståelser kan oppstå.

Mange opplever at de kun får med seg bruddstykker av tilværelsen, og det er energikrevende å skulle sette sammen disse fragmentene til noe meningsfullt.

Hørselstapet gjør at det krever stor konsentrasjon for å få med seg det som blir sagt. Jo vanskeligere lyd- og støyforholdene er, jo mer må munnavlesning, avkoding av kroppsspråk og mye gjettearbeid brukes for å få med innholdet. Vanskelige lysforhold kan gjøre munnavlesning vanskelig, og non-verbal kommunikasjon som mimikk, kroppsspråk kan bli vanskelig å oppfatte. Dette kan avhjelpes med god tilrettelegging av det fysiske miljøet i tillegg til at en samtalepartner posisjonerer seg riktig.

Mange med kombinerte sansetap som er under utdanning eller i arbeid, kan ha behov for tilrettelegging både av fysiske omgivelser og av arbeidsoppgaver, for eksempel merking (taktilt eller ved farger/kontraster), tolking, lys- og lydforhold, hjelpemidler, tilpassede arbeidsmetoder og/eller organisering av arbeidet eller innholdet i utdanningen.

Dette kan innebære tilrettelegging eller bistand i form av:

Les om tilrettelegging i:

Energitap

Mennesker med kombinerte sansetap lever med utfordringer som er mer enn et hørselstap pluss et synstap. Hørselstap gjør at de må konsentrere seg ekstra om hva som blir sagt. Avhengig av lyd- og støyforholdene, må det brukes munnavlesning, kroppsavlesning og en del gjettearbeid for å få med innholdet i det som sies. Høreapparat og CI er ofte til god hjelp, men gir ikke normal hørsel. Også støy vil kunne forsterkes i apparatene og gjøre lyttesituasjonen krevende.

Synstapet gjør at man kan gå glipp av viktige aspekter ved kommunikasjonen som munnavlesning, mimikk og annen nonverbal kommunikasjon. Lysforhold vil også påvirke oppfattelsen av det som skjer i omgivelsene.

Dess mer man strever med å få tak i hva som sies, eller hva som kommuniseres med mimikk,  jo mer spennes muskler og pusten blir overfladisk. Nakken og skuldrene skytes frem, og kroppen kommer ut av den balanserte kroppsaksen. Det fører til at musklene og leddene ikke har noen hvilestilling i stående og sittende. På sikt kan dette gi tretthet, stivhet, smerte og dårlig balanse.

Det er viktig at de som arbeider i barnehage og skole, eller arbeidsgiver er oppmerksom på at det å konsentrere seg om å oppfatte lyd og visuelle stimuli, er energikrevende. Mange barn kan uttrykke dette språklig, mens andre uttrykker dette gjennom atferd som kan oppfattes som utfordrende – men som kan være et uttrykk for behov for pause. Voksne personer er ikke alltid bevisste på at det å leve med sansetap er slitsomt, og kan også påvirke pustemønster.

Nedsatt hørsel er ikke synkront med dårlig balanse, men erfaring viser at mange hørselshemmede sliter med balansen. Dette kommer ikke av at balanseorganet er skadet, men kan skyldes for mye uhensiktsmessig muskelspenning og endret kroppsstilling.

Noen personer med kombinert syns- og hørselsnedsettelse har dårlig balanse, slik som ved Usher syndrom.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!