Medfødt døvblindhet

Døvblindhet er en kombinert syns- og hørselshemning og er en spesifikk funksjonshemning. Vi sier at personen har medfødt døvblindhet når den kombinerte syns- og hørselsnedsettelsen er til stede ved fødselen eller inntrer så tidlig i livet at grunnleggende kommunikasjon ikke er utviklet.

De færreste med denne funksjonshemningen er helt døve og blinde, men vil ha en syns- og/eller hørselsrest. Disse restkapasitetene på fjernsansene er allikevel ikke alltid tilstrekkelige for å kunne utvikle kommunikasjon, få tilgang til gode opplæringsbetingelser og muligheter til å utforske omverdenen.

Medfødt døvblindhet innebærer at kommunikasjon, forståelse av omverdenen og det å forflytte seg trygt og sikkert som oftest utvikles gjennom å ta i bruk berørings- og bevegelsessansene i tillegg til eventuell syns- og hørselsrest.

Det finnes mange ulike årsaker til medfødt døvblindhet. Les mer om diagnoser .

Konsekvenser av medfødt døvblindhet

Selv om barn, unge og voksne med medfødt døvblindhet er en heterogen gruppe, finner vi allikevel noen fellestrekk:

  • De fleste er i stor grad avhengig av berøringssans og andre nærsanser, i tillegg til restfunksjoner på syn og hørsel
  • Nedsatt syn og hørsel gjør det vanskelig å lære av å observere andre
  • Barnet lærer ikke kun gjennom visuell observasjon og imitasjon, og naturlig modellæring slik som hos seende hørende barn. 
  • De beste læringsbetingelser innebærer at barnet er i samhandling og kommunikasjon med èn person, og vil trenge spesielt tilrettelagt undervisning
  • Valg av kommunikasjonsform må tilpasses den enkelte
  • Kommunikasjon utvikler seg som regel ikke av seg selv
  • Er avhengig av kompetente kommunikasjonspartnere som har kunnskap om kommunikasjon og medfødt døvblindhet
  • Medfødt døvblindhet kan først og fremst innebære mange utfordringer når det gjelder kommunikasjon og sosial kompetanse.
  • Det å utvikle og opprettholde sammenheng og mening i sosialt samspill med andre mennesker, kan kreve mye tilrettelegging og kompetanse fra partnere. Uten hjelp og tilrettelegging kan den fysiske verden fremstå som uoversiktlig og usammenhengende.
  • Døvblindheten kan vise seg på mange måter, avhengig av situasjon, sted og ulike relasjoner til mennesker. Lys og lyd-forhold kan være gode på ett sted, i et godt tilrettelagt miljø, men andre situasjoner kan innebære at omgivelsene fremstår som mørke og støyende.
  • Noen syndromer kan innebære en progressiv utvikling som gjør at syn og hørsel gradvis blir dårligere.
  • På samme måte som andre barn, så lærer et barn med medfødt døvblindhet å kommunisere gjennom å være sammen med andre mennesker. Det betyr at en partner må kunne kommunisere på en måte som barnet oppfatter og forstår, og må kunne se, bekrefte og prøve å fortolke eller forstå det som barnet forsøker å uttrykke.
  • Mange barn uttrykker seg kroppslig – det innebærer at en partner må ha et blikk på barnet, som omfatter gester og andre kroppslige uttrykk.

Les mer om medfødt døvblindhet og kroppslige uttrykk.

Medfødt døvblindhet kan vise seg på flere måter

Døvblindheten vil fremtre på mange ulike måter, avhengig av graden av syns- og hørselsnedsettelsen, om døvblindhet opptrer alene eller i kombinasjon med andre funksjonsnedsettelser.

  • Barnet bruker i stor grad bevegelse og berøring (taktil sans) i kommunikasjon i tillegg til eventuelle restfunksjoner på fjernsansene syn og hørsel.
  • Bruk av fjernsansene varierer fra situasjon til situasjon og mange trenger taktil (bevegelse og berøring) støtte for å få sammenheng i hendelser, opplevelser og kommunikasjon.
  • Kommunikasjon består av mange delfunksjoner, slik som etablering og opprettholdelse av kontakt, avlesning av partnerens uttrykk, tur-taking og svar til partneren. Det kan være nødvendig å utføre en rekke av disse delfunksjonene med støtte av berøring og bevegelse, eller utelukkende via disse sansene.
  • Hos barn med medfødt døvblindhet vil kroppslige erfaringer få en stor betydning for dannelse av omverdenkunnskap og begreper. Begrepene dannes ikke på bakgrunn av syn og hørsel alene, men dannes også med utgangspunkt i hvordan barnet opplevde objektet eller hendelsen, rent kroppslig. De uttrykkene en partner ser kan være annerledes enn de man er vant med fra andre barn. Eksempelvis vil begrepet «hest» ikke dannes på bakgrunn av hvordan hesten så ut, men hvordan barnet kjente det i hele kroppen da det satt på hesten og red.
  • Når barnet utforsker noe med hendene, kan det ikke motta samtidig informasjon via tegn. Mange funksjoner etableres derfor enkeltvis.

Sekundære følger av medfødt døvblindhet kan også være at læring og utvikling forsinkes og at sosiale og emosjonelle vansker oppstår.

Å forstå døvblindhetens kompleksitet innebærer også å forstå at døvblindhetens karakteristiske trekk i hvert enkelt tilfelle kan skifte fra en situasjon til en annen. Dette kan skyldes:

  • Personen med medfødt døvblindhet kan kjenne seg bedre mentalt og fysisk i noen situasjoner, og kan også være mer eller mindre motivert til å delta i aktivitet eller samspill.
  • Omgivelsene kan variere veldig.
  • Relasjoner kan variere fra menneske til menneske, og noen er mer foretrukne enn andre.

Les mer om døvblindhet på Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde

På vei mot et taktilt språk – hva skal til for å få det til?

En analyse av en god partner i gode dialoger med personer med medfødt døvblindhet

Last ned hefte

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!