Støtte og hjelp for personer med kombinert sansetap/døvblindhet

Hverdagen for personer som har et kombinert sansetap kan by på utfordringer i hverdagen, som personen selv, nærpersonene og nettverket ønsker å finne løsninger på. For fagpersonene rundt familien kan det være første gangen de arbeider med noen som har nedsatt syn og/eller hørsel. Mange spørsmål trenger svar. Men hvor skal man henvende seg for å få støtte og hjelp?

Offentlige instanser

  • Noen aktuelle offentlige instanser på statlig nivå:

    • NAV (stat) Privatperson (nav.no)– når det gjelder deler av virksomheten, som blant annet hjelpemidler, trygdeytelser og tilrettelegging av utdanning og arbeid.
    • Spesialisthelsetjenesten Slik er spesialisthelsetjenesten bygd opp - regjeringen.no – som består av offentlige og private aktører. Den offentlige spesialisthelsetjenesten er knyttet til helseforetakene, ofte i sykehusinstitusjoner, men også lokalisert utenfor sykehusene.
    • Statped – statlig spesialpedagogisk tjeneste  Forside | www.statped.no – Kommuner og fylkeskommuner har ansvaret for å gi barn, unge og voksne opplæring og mulighet til god utvikling. Statped tilbyr støtte til kommuner og fylkeskommuner i arbeidet deres med barn, unge og voksne som har særskilte opplæringsbehov.
  • Statsforvalteren er statens representant i fylkene. Statsforvalteren har tilsynsansvar, det vil si ansvar for å følge opp lovverk, vedtak, mål og retningslinjer fra storting og regjering.

    Statsforvalteren er også klageinstans når det gjelder lovpålagte tjenester som både stat og kommune yter, og dermed også for alle avgjørelser og vedtak etter helse- og omsorgstjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven.

  • Her følger noen offentlige oppgaver på kommunalt og fylkeskommunalt nivå som kan være relevante.

    Kommunen

    Kommunen har et særlig ansvar for å tilrettelegge livsarenaer som bolig, fritid, arbeid og opplæring. Dette skal skje på en måte som fremmer mestring og inkludering i samfunnet. Kommunen har også et overordnet ansvar for helse- og omsorgstjenester.

    Kommunen er ansvarlig for at innbyggerne har tilgang på grunnleggende velferdsgoder som blant annet helsefremmende og forebyggende tjenester: helsestasjonstjeneste, legetjeneste, forebyggende fysisk og psykisk helsearbeid og sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering.

    Videre har kommunen ansvar for barnehage, grunnskole, voksenopplæring og å yte spesialpedagogisk hjelp og støtte, samt spesialundervisning. Kommunen skal også ha en pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), alene eller i samarbeid med andre kommuner. PPT skal blant annet hjelpe skolen i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov.

    Av andre kommunale ansvarsområder kan nevnes: barnevern, tilrettelegging av bolig, støttekontakt- og avlastningsordning, sosiale tjenester som for eksempel forebygging av sosiale problemer og økonomisk sosialhjelp, praktisk bistand og brukerstyrt personlig assistanse.

    Fylkeskommunen

    Fylkeskommunen har blant annet ansvar for videregående opplæring. Etter loven skal fylkeskommunen ha en pedagogisk-psykologisk tjeneste som skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov.

    Fylkeskommunen skal ha en oppfølgingstjeneste (OT) for ungdom som har rett til opplæring, men som ikke er i opplæring eller arbeid. Tjenesten gjelder til og med det året ungdommen fyller 21 år.

    Fylkeskommunen har ansvar for tannhelse (barn og ungdom fra 0 – 18 år, personer med utviklingshemning, enkelte brukere av hjemmesykepleien, noen andre grupper over 18 år som har visse sykdommer, tilstander eller skader).

    Fylkeskommunen har også ansvar for transporttjeneste for funksjonshemmede (TT-tjeneste). TT-tjenesten er ikke lovpålagt.

  • Den offentlige helse- og omsorgstjenesten i Norge er organisert på to nivå:

    • den kommunale helse- og omsorgstjenesten
    • spesialisthelsetjenesten

    Kommunens helse- og omsorgstjeneste

    Kommunens helse- og omsorgstjeneste er den tjenesten som kommunen selv er ansvarlig for etter helse- og omsorgtjenesteloven (2011). Kommunene har et overordnet ansvar for å sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester til alle som oppholder seg i kommunen.

    Ansvaret omfatter alle pasient- og brukergrupper, blant annet personer med nedsatt funksjonsevne.

    Offentlig organiserte helse- og omsorgstjenester som ikke hører under stat eller fylkeskommune, er kommunens ansvar.

    Spesialisthelsetjenesten

    Det er staten som har det overordnede ansvaret for at befolkningen gis nødvendige spesialisthelsetjenester. De fire regionale helseforetakene (RHF) har ansvar for at befolkningen i den enkelte region har tilgang til spesialisthelsetjenester, slik dette er fastsatt i lover og forskrifter.

    Den offentlige spesialisthelsetjenesten består av somatiske og psykiatriske sykehustjenester. Men også private aktører med driftsavtale med et av de regionale helseforetak, er en del av spesialisthelsetjenesten.

    De fleste større sykehus har blant annet øre-nese-hals-avdelinger og øyeavdelinger. For å få hjelp fra spesialisthelsetjenesten, må pasienten som regel bli henvist fra kommunehelsetjenesten (fastlege, annen lege eller legevakt). En optiker som oppdager en synsnedsettelse, har også henvisningsrett til øyelege.

    Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde (NKDB) Forsiden - Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde (dovblindhet.no) er en del av spesialisthelsetjenesten i Norge. Tjenesten består av fire sentre NKDB - Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde (dovblindhet.no)med regionale oppgaver, to sentre med landsdekkende oppgaver, og en koordinerende enhet.

    Nasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse Nasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse (NBHP) er et landsdekkende behandlingstilbud for personer med en kombinasjon av nedsatt hørsel og psykisk lidelse. Behandlingstjenestens målsetting er å sikre hørselshemmede, døve og døvblinde et like godt tilbud innen psykisk helsevern som den øvrige befolkningen. Tjenesten består av en barne- og ungdomsenhet, en voksenenhet og en kompetanseenhet som driver med forskning og fagutvikling.

    NBHP er en del av Oslo Universitetssykehus HF, et helseforetak som eies av Helse Sør-Øst.

Rettigheter og tilbud innen opplæring

  • I Barnehageloven står det at barn under opplæringspliktig alder, som har særlige behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til å få det. Foreldrene skal gi sitt samtykke. PP-tjenesten er sakkyndig instans. Dette gjelder uavhengig av om de går i barnehage.

    Kommunen skal sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får et egnet individuelt tilrettelagt barnehagetilbud.

    Formålet med spesialpedagogisk hjelp er å gi barn tidlig hjelp og støtte i utvikling og læring av for eksempel språklige og sosiale ferdigheter. Spesialpedagogisk hjelp kan gis til barnet individuelt eller i gruppe. Hjelpen skal omfatte tilbud om foreldrerådgivning.

    Veilederen Spesialpedagogisk hjelp (udir.no)

  • Skoletilbud for elever med synshemning

    Det finnes ingen særskilte skoletilbud for elever med synshemning.

    Elever som er sterkt svaksynte eller blinde i grunnskolen og den videregående skolen har rett til nødvendig opplæring i punktskrift, opplæring i bruk av nødvendige tekniske hjelpemidler og opplæring i å ta seg frem på skolen, til og fra skolen og i hjemmemiljøet (mobilitet). Denne retten er i tillegg til den ordinære timerammen i fag- og timefordelingen og gjelder dersom vilkårene oppfylles, slik det framgår av §§ 2-14 og 3-10 i opplæringsloven.

    Utdanningsdirektoratet tilbyr en Veileder Blinde og sterkt svaksynte (udir.no) om ferdigheter og teknikker som blinde og svaksynte elever kan ha behov for å lære for å kunne delta i opplæringen på skolen og i aktiviteter i nærmiljøet.

    Statped tilbyr veiledning og kurs. Kurs | www.statped.no

    Grunnskoletilbud for elever med hørselshemning

    De aller fleste elever med hørselsnedsettelse går på sin lokale grunnskole sammen med hørende medelever. Statped bistår skolene med blant annet veiledning og kurstilbud for lærere.

    Det finnes imidlertid ulike tilbud som er tilrettelagt for elever som får opplæring i og på tegnspråk (Opplæringsloven § 2-6 eller § 3-9).

    Tilbud i kommunal regi

    Flere kommuner har bygd opp egne opplæringstilbud til elever i grunnskolen med hørselsnedsettelse.

    De største kommunale heltids grunnskoletilbudene (eller tilnærmet heltid) finnes i Bergen, Fredrikstad, Oslo, Porsgrunn, Stavanger, Trondheim, Tromsø og Tønsberg.

    Statped Kurs | www.statped.no tilbyr veiledning og kurs.

    Tilbud i statlig regi – deltid

    Det tilbys deltidsopplæring i regi av Statped til elever med hørselshemning. Tilbudet er først og fremst tilrettelagt for elever som får opplæring i og på tegnspråk etter § 2-6 eller har nytte av norsk med tegnstøtte. Elevene kan få deltidsopplæring på et av sentrene i Statped. Ofte kombineres deltidsoppholdene med tegnspråkopplæring for foreldrene («Se mitt språk»).

    Det tilbys også fjernundervisning i tegnspråk som en integrert del av deltidsopplæringen.

    Videregående opplæring

    Videregående opplæring for elever med hørselshemning

    De aller fleste elever med hørselsnedsettelse tar videregående opplæring sammen med hørende medelever.

    Ifølge opplæringslovens § 13-3 skal den fylkeskommunen man hører hjemme i oppfylle retten til videregående opplæring. Tilbudet kan gis ved fylkeskommunens egne videregående skoler eller ved å innvilge skoleplass ved eksterne tilbud for hørselshemmede.

    Statped Kurs | www.statped.notilbyr veiledning og kurs

    Knutepunktskoler

    En knutepunktskole er en fylkeskommunal videregående skole som har et spesielt tilrettelagt og organisert tilbud for elever med hørselshemning. Skoletilbudet kan også søkes av elever med hørselshemning fra andre fylker.

    Knutepunktskolene har elever som er hørselshemmede og som er hørende. De kan tilby et bredt spekter av utdanningsprogram, ofte i samarbeid med andre videregående skoler i nærheten.

    Det finnes i dag følgende knutepunktskoler:

     

    Les mer om knutepunktskolene på vilbli.no.

     

    Les mer om videregående opplæring for elever med hørselshemning på vilbli.no.

     

    Briskeby videregående skole as

    Briskeby videregående skole as er en friskole som gir talespråklig opplæring for elever som er tunghørte. Undervisningen foregår i små klasser med moderne hørselstekniske hjelpemidler. Elever fra hele landet kan søke skoleplass ved Briskeby.

    Les mer om HLF Briskeby kompetansesenter as.

     

    Signo grunn- og videregående skole

    Signo grunn- og videregående skole er en del av Signo skole- og kompetansesenter.

    Skolen er landsdekkende, godkjent som friskole og opprettet for å gi opplæring til elever som har hørselshemning i kombinasjon med ulike funksjonhemninger eller døvblindhet. Skolen tilbyr internat. Opplæringen gis i et tegnspråklig miljø. Skolen ligger i Andebu i Vestfold.

    Les mer om Signo skole- og kompetansesenter.

     

    Skoletilbud for elever med tilleggsvansker og/eller døvblindhet

    Elever med hørselsnedsettelse og tilleggsvansker og/eller kombinerte syns- og hørselstap/døvblindhet, får ofte sin opplæring i hjemkommunen.

    Signo grunn- og videregående skole

    Signo grunn- og videregående skole er landets eneste friskole for døvblinde. Elevene blir sikret opplæring på hel- og deltid sammen med andre elever som har samme språk som dem.

    Les mer om Signo skole- og kompetansesenter.

     

    Diamanten skole for elever med døvblindhet

    Diamanten skole for elever med døvblindhet (tidligere Skådalen skole for døvblindfødte) Diamanten skole for elever med døvblindhet | www.statped.no er en grunnskole og videregående skole for elever med medfødt døvblindhet. Skolen har skolefritidsordning som følger skoletidsplanen.

    Statped – statlig spesialpedagogisk tjeneste

    Kommunene og fylkeskommunene har ansvar for å gi barn, unge og voksne opplæring og mulighet for god utvikling.

    Statped er opplæringssektorens spesialpedagogiske tjeneste for kommuner og fylkeskommuner. Statped bidrar til tilpasset og inkluderende opplæring for barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov i samarbeid med pedagogisk-psykologisk tjeneste.

    Tilbudene fra Statped omfatter veiledning og kurs både på individ og systemnivå.

Rettigheter og tilbud for personer med døvblindhet

  • Etter Lov om Folketrygd, § 10-7, tredje ledd, gis det rett til opplæringstiltak for personer med døvblindhet. Hensikten med tiltaket er å kunne styrke evnen til å klare seg i dagliglivet og i arbeidslivet. Retten til tilpasningskurs gjelder også pårørende og andre nærpersoner.

    Eikholt, nasjonalt ressurssenter for døvblinde, er tildelt et nasjonalt ansvar for å arrangere tilpasningskursene. Kurstilbudene kan gis på Eikholt, lokalt hos bruker; hjemme eller på brukers arbeids- eller studiested. Kursene kan gis både som gruppekurs og som individuelle kurs.

    Folketrygden dekker utgiftene for kursdeltaker til reise, tolke- og ledsagerhjelp og kursopplegg, etter godkjenning av med det lokale NAV kontoret. Kursdeltaker har rett til å ha med pårørende/ledsager i tillegg til godkjent tolke- og ledsagerhjelp.

    Kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste, eller annen godtgjøring for ledsager, må tas opp med det lokale NAV kontoret.

    Les mer om tilpasningskurs for personer med døvblindhet 

  • Hjelpemiddelsentralene skal legge til rette for mestring, selvstendighet, aktivitet og deltakelse for personer i alle aldre med ulike former for funksjonsnedsettelser.

    Hjelpemiddelsentralene har et overordnet og koordinerende ansvar for formidling av hjelpemidler og tilrettelegging innen eget fylke.

    Det er Lov om Folketrygd som hjemler hjelpemiddelformidlingen i Norge. Folketrygdloven er en rettighetslov, og medlemmer av folketrygden har krav på hjelpemidler, dersom de oppfyller lovverkets kriterier.

    Mye av arbeidet skjer i direkte kontakt med tjenestemottakerne, både på hjelpemiddelsentralen og i nærmiljøet, og i samarbeid med fagpersoner i kommunene. Hjelpemiddelsentralene gir også råd og veiledning til kommunen og andre samarbeidspartnere.

  • For deg som er bruker av NAVs tjenester finner du aktuell informasjon under menypunktet «Person» på www.nav.no.

    Informasjon om hjelpemidler og tilrettelegging er samlet under overskriften «Hjelpemidler», og består av tre hovedinnganger:

    • Hva har du vansker med?
      Her finner du informasjon relatert til funksjonsvansker som bevegelse, syn, hørsel, tale og språk, kognisjon og lese og skrive.
    • Hvor trenger du hjelp?
      Her er informasjonen organisert etter arenaer som arbeid og utdanning, dagligliv og fritid, skole og barnehage, bolig, bil og utstyr og hjelpemidler i utlandet.
    • Tjenester og produkter
      Her finner du blant annet informasjon om hjelpemidler, tolketjenesten, bil og utstyr. I tillegg finner du informasjon om ordninger som for eksempel brukerpass, funksjonsassistanse, førerhund og lese- og sekretærhjelp.

    Hvordan søke om hjelpemidler?

    Det er vanlig at barnehage, skole og/eller kommunens helse- og omsorgstjeneste bistår dersom en person har behov for hjelpemidler. Det er oftest en fysioterapeut, ergoterapeut eller PP-tjenesten som hjelper til med å kartlegge hjelpemiddelbehovet og begrunne søknaden. Mange kommuner har også synskontakt eller hørselskontakt som hjelper til.

    Førerhund

    Den som har en synsnedsettelse som gjør at han eller hun trenger hjelp til å ferdes, kan ha rett til førerhund.

    Hunden har blitt trent for at personen som er blind eller sterkt svaksynt skal kunne føle seg trygg i ferdsel både innendørs og utendørs.

    Hvem kan få førerhund?

    Kravene til synsstyrke er visus på 3/60 (0.05) eller dårligere etter korreksjon med vanlige brilleglass og/eller innskrenkninger i synsfeltet.

    Varierende syn på grunn ulike øyesykdommer kan også spille inn (for eksempel nedsatt mørkesyn, nedsatt kontrastsyn og/eller redusert tilpasning til skiftende lysforhold).

    Det er ingen aldersgrense for å kunne få førerhund, men det stilles krav når det gjelder den alminnelige helsetilstanden.

    Førerhundbrukeren må kunne gå tur med hunden utendørs hver dag. Brukerens hundehold skal ikke medføre helsemessige problemer for personer i de nærmeste omgivelsene (for eksempel allergiplager for hund).

    I tillegg må førerhundbrukeren kunne bruke og stelle hunden på en tilfredsstillende måte. Er personen i arbeid eller under utdanning, er det en forutsetning at hunden kan være med og at den blir akseptert på skolen eller arbeidsplassen.

    For å bli godkjent som førerhundbruker og for å kunne nyttiggjøre seg førerhunden som et hjelpemiddel, må førerhundbrukeren ha nødvendige mobilitets- og orienteringsferdigheter.

    Anskaffelse av førerhund

    Utgifter til anskaffelse av førerhund er hjemlet i Lov om Folketrygd (folketrygdloven), § 10-7 d.

    Les om hvordan man søker om førerhund.

  • En tolk fungerer som et bindeledd mellom hørende og hørselshemmede eller hørende og døvblindefor å lette kommunikasjonen og formidle budskapene som samtalepartnerne har til hverandre.

    Tolke- og ledsagerhjelp for personer med kombinerte syns- og hørselstap / døvblindhet har i tillegg en ledsagerrolle. De gir informasjon om omgivelsene og beskriver situasjonen man befinner seg i. Ledsaging brukes ved forflytning fra ett sted til et annet innen tolkeoppdraget.

    Både personer som er tunghørte, døve eller døvblinde kan ha behov for tolketjeneste i mange sammenhenger, så som møter, legebesøk, skole- og arbeidssammenheng, fritidsaktiviteter eller sosiale sammenkomster.

    Les mer om tolk/ledsager Rettigheter (nav.no)

    Tolketjenesten i NAV Bruk av tolk (nav.no) dekker tolkeoppdrag for døve, døvblinde og hørselshemmede. For å få innvilget tolk må det først søkes om dette og vedtak må fattes.

    Når søknaden er innvilget, kan man bestille tolk fra Tolketjenesten i NAV til konkrete oppdrag. Alle kan ta initiativ til å skaffe tolk, både den hørende og personen som er hørselshemmet eller døvblind. Tolketjenesten i NAV finnes for hvert fylke. Her finner du fylkesoversikt over Tolketjenesten i NAV.

  • I de største byene finnes kommunal rådgivningstjeneste for personer med synsnedsettelse og/eller hørselsnedsettelse.

    Rådgivningskontoret for syn og hørsel i Oslo

    Rådgivningskontoret har god kjennskap til ulike tilbud for syns- og hørselshemmede som er bosatt i Oslo. Tilbudet er gratis. De ansatte har tegnspråkkompetanse.Les mer om rådgivningskontoret for syn og hørsel i Oslo

    Ressurssenter for hørsel og syn i Trondheim

    Trondheim kommune har eget rådgivningskontor for hørsel og syn. De har blant annet kompetanse innen pedagogikk, miljøarbeid og veiledning.  Spesialkompetansen er hørsel, syn, tegnspråk og kommunikasjon. Les mer om ressurssenter for hørsel og syn i Trondheim.

    Rådgivningskontoret for hørselshemmede og døvblinde i Bergen

    Rådgivningskontoret gir råd og hjelp til hørselshemmede og døvblinde bosatt i Bergen. De ansatte har god oversikt over ulike tilbud, også over det alminnelige hjelpe- og tjenesteapparatet. De ansatte kan tegnspråk. Les mer om rådgivningskontoret for hørselshemmede og døvblinde i Bergen.

    Rådgivningskontor for hørselshemmede og deres nettverk i Stavanger

    Rådgivningskontoret for hørselshemmede er en del av Johannes læringssenter og er en tjeneste for personer med nedsatt hørsel og deres nettverk. Kontoret hjelper med brev, søknader og skjema, samt gir informasjon om tilbud og rettigheter. Les mer om rådgivningskontor for hørselshemmede og deres nettverk.

    Syns- og hørselskontaktordningen

    Syns- og hørselskontaktordningen er en frivillig ordning for kommunene, og fungere noe ulikt fra kommune til kommune.

    Syns- og hørselskontaktene er vanligvis NAV Hjelpemiddelsentral sine kontaktpersoner på syns- og hørselsområdet i bydelene eller i kommunene.

    Kontaktene samarbeider også med andre aktører, blant annet kommunens/bydelens helse- og sosialtjeneste, optikere og høresentralene ved helseforetakene, for å nevne noen.

    De fleste syns- og hørselskontaktene er ansatt innen kommunens/bydelens helse- og sosialtjeneste. De kan være ergoterapeuter, hjelpepleiere, sykepleiere eller ha annen yrkesbakgrunn.

    Arbeidsoppgavene omfatter blant annet:

    • kartlegging og avdekking av behov, spesielt for hjelpemidler
    • kanalisering til riktig instans for videre utredning ved behov
    • formidling av enklere syns- og hørselstekniske hjelpemidler
    • oppfølging i bruken av tildelte hjelpemidler
  • «Honnørrabatt – Tilleggslegitimasjon for personer med døvblindhet» / «grønt kort» gir sammen med annen legitimasjon rett til honnørrabatt og gratis reise for en ledsager på reiser med transportmidler som mottar offentlig støtte. Ordningen med gratis reise for ledsager gjelder ikke på fly.

    Hvem utsteder «det grønne kortet»?

    Tilleggslegitimasjonskortet utstedes av sentrene som inngår i Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde: