Dataspill får elevene til å yte mer

Øystein Imsen har erfart at dataspill og programmering får elever med konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker til å yte mer.

– Jeg ser at de blir roligere, de blir gladere og de lærer bedre enn de gjorde før.
Øystein Imsen har mange års erfaring som lærer og driver nå selskapet Digitalpedagogene. En del lærere er skeptiske til om spill og spillprogrammering har noe for seg i skolen. Imsen har imidlertid erfart at dataspill og programmering kan være et fantastisk verktøy i klasserommet. Særlig gode erfaringer har han med elever som har ulike typer lærevansker

– Disse elevene kan være fantastiske ressurser, og framstår som faglige autoriteter når de drar med seg sine medelever og tar i bruk disse digitale verktøyene. Elevene får brukt sine digitale kunnskaper, og på den måten vist sider av seg selv som ellers ikke ville kommet fram i det sosiale samspillet i klassen, sier Imsen.

Utnytter spillverktøyet

Måten han jobber med dataspill på, er å bruke selve spillverktøyet som en «digital sandkasse» der det kan bygges, konstrueres og moduleres. Det er ikke spillene som er sentrale, men det å ta i bruk spill-verktøyene som elevene kjenner fra før til å fornye det faglige innholdet.

Han har erfart at mange av disse elevene blir svært viktige assistenter til læreren og dermed får en økt status som igjen gir motivasjon for læring. Lærerrollen endrer seg også når man våger å gi fra seg kontrollen og tør å la elevene få en sentral rolle. Til lærere som er redd for å ta i bruk dette, mener Imsen at frykten er grunnløs. Teknologien er avansert, men hans erfaring er at elevene kan dette svært godt og er en helt sentral ressurs å spille på.

Spill er mer enn lek

Imsen mener at mange lærere ser på dataspill som lek og dermed skiller dette fra læring. Noen mener fortsatt at læring skal være noe strukturert og kontrollert.

– Hjemme har elevene hele verden tilgjengelig på internett, og de er vant til å tenke på kunnskap som nettverk, en evig strøm av hyperlinker hvor de kobler emner og viten på tvers av tradisjonelle inndelinger i fag og nivå. På skolen opererer man med blokker av kunnskap. Man må møte elevene på deres egen hjemmebane, mener Imsen.

Han har erfart at det å ta i bruk spillverktøy også skaper tettere relasjon mellom elev og lærer.

– Dette er noe som treffer dem. Dette kan få oss til å tenke at det kanskje ikke elevene det er noe galt med, men kanskje de metodiske valgene vi som lærere gjør. Jeg ser at mange av disse elevene har vært understimulert i lang tid og er kommet inn i et mønster der forventningene til skole er svært lave. Når vi tar i bruk noe som engasjerer dem, skjer det mye på kort tid.

Norsk og amerikansk forskning om spill og ADHD

Også amerikansk forskning viser også at man kan trene opp barn med konsentrasjonsvansker ved hjelp av dataspill.

I Norge har forskere og studenter ved Høgskolen i Gjøvik testet ut noe av det samme gjennom verktøyet "Emotive epoc". Dette er et måleapparat med sensorer som festes på hodet og registrerer barnets hjerneaktivitet. Ved å analysere hjerneaktiviteten kan hver enkelt få hjelp til å forbedre og styre fokus og oppmerksomhet. Dette kan igjen være til hjelp for eksempelvis mennesker med ADHD, forklarer førsteamanuensis Simon McCallum ved høgskolen på Gjøvik til NRK.

– Et barn med ADHD har ofte problemer med å forstå hva det vil si å være fokusert. Men de følsomme sensorene gir beskjed gjennom datamaskinen når tankene deres flyter av gårde. Ved hjelp av spill-aktivitet på en datamaskin kan altså barn med ADHD lære hvordan man konsentrerer seg og holder fokus over lengre tid. Tanken er at de da vil konsentrere seg igjen og at de etter hvert vil lære seg hva det vil si å konsentrere seg, sier McCallum.

Øystein Imsen holdt seminaret «Spill som spesialpedagogisk mulighet overfor elever med spesielle behov» på Statpeds konferanse om spesialpedagogikk og teknologi, SPOT, på Lillestrøm 31. oktober til 1. november.