Presentasjoner fra Statpedkonferansen 2019

Innhold

19. mars

Læring og inkludering på dagsorden

Rikke Høistad Sjøberg (H) er statssekretær i Kunnskapsdepartementet for statsråd Jan Tore Sanner

Læring fra et nevrologisk perspektiv

Læring starter i hjernen, og hjernens hukommelsessenter (hippocampus) har vært et av de største interessefeltene innen nevrologisk forskning i mange år. Denne forskningen har til og med bidratt til en norsk Nobelpris i medisin. Læring er det første steget i prosessen med å lagre informasjon, som man senere kan hente frem når man trenger det – med andre ord hukommelse. Dermed kan man se på evnen til å lære og til å lagre informasjon som selve grunnlaget for at mennesker utvikler seg – og derfor er det av stor betydning at det tilrettelegges for læring på alle stadier. Vi skal i dette innlegget se på hva som faktisk skjer i hjernen når man lærer, og hva forskning har lært oss om hvordan hjernen tilpasser seg ulike skader for å kunne fortsette med læring og utvikling. 

Last ned presentasjon

Marianne Fyhn

Førsteamanuensis - Seksjon for fysiologi og cellebiologi, UiO

Mer om Marianne Fyhn

Learning opportunities and outcomes for children with disabilities: perspectives from the Global South

Over a decade, the number of primary age school children not in school dropped from 108 million to 61 million (1999-2010), but this progress has stalled. More recently, as a result of the Sustainable Development Goals there has been a renewed commitment towards providing inclusive quality education for all children (SDG4). Such an affirmation opens up new opportunities but also highlights the many challenges faced when responding to increased diversity in mainstream classrooms, especially when education systems are struggling with some fundamental issues around equitable access and quality of provision for all.   
In my presentation, drawing on a significant body of primary research undertaken in different contexts in the Global South, I will critically examine how developments in the field of education are shaping the lives of children with disabilities. Based on data exploring shifting patterns of primary school enrolment, student learning outcomes, teacher perspectives and practices, this presentation will highlight key ways in which some countries are promoting the inclusion of children with disabilities. While there is more recent evidence of how children with disabilities, in some countries, are more likely to be in schools, issues around quality of learning, social participation and academic outcomes remain a challenge. Such insights bring to the surface some fundamental dilemmas in these contexts around the type of educational provision and purpose of schooling for children with disabilities. I will conclude the presentation by proposing a model of change, which acknowledges the role of rights, resources and research in taking forward the field. 
Last ned presentasjon.

Dr. Nidhi Singal

Reader in Education, University of Cambridge 

Les mer om Nidhi

 

Glemmer vi læringen i inkluderingen? Betraktninger fra et brukerperspektiv

Terje Holsen, medlem Nasjonalt brukerråd, Statped.

Last ned presentasjon.

Hvordan ivareta det spesialpedagogiske perspektivet i utdanningene

Last ned presentasjon.

Marit Uthus

Førsteamanuensis Institutt for lærerutdanning på NTNU.

Les mer om Marit

Parallelle sesjoner/workshop

A: Alvorlig skolefravær for elever med sammensatte vansker

At en elev har høyt skolefravær er som regel bare symptom på noe annet. Av de elevene med alvorlig skolefravær har en stor andel sammensatte lærevansker, og som regel har eleven hatt utfordringer på skolen over lang tid. Konfliktnivået er ofte høyt og foreldrene kan ha mistet tilliten til skolen. En rekke instanser er inne, men det er få som kommer i posisjon til eleven. Hvilke kartleggingsverktøy og tiltak har Statped erfart at er nyttig i arbeid med disse elevene? 

Last ned presentasjon.

Maren-Johanne Nordby

Seniorrådgiver i Statped

Kontakt på E-post

B: Fra enerom til klasserom

En elevs læringsreise fra «en til en opplæring» i eget rom til læring i et inkluderende fellesskap.

Stigeråsen skole jobber etter visjonen «Stigeråsen mer enn en skole». Skolen vil dele sine erfaringer rundt det de opplever som nødvendige betingelser for å skape inkluderende fellesskap som også oppleves inkluderende av elevene.

Last ned presentasjon.

Lise Schriwer

Lise er utdannet allmennlærer og har jobbet i barneskolen i 21 år.

Les om Stigeråsen skole

Dorthe Naur

Dorthe jobber som inspektør på Stigeråsen skole nå. Er utdannet allmennlærer og har jobbet i barneskolen i 10 år.

Les om Stigeråsen skole

C: Laget rundt eleven – slik skaper Trudvang skole elever som lykkes

På Trudvang skule i Sogndal er alle assistentene erstattet med sosionomer, vernepleiere og barnevernspedagoger. Det er tilsammen tolv miljøterapeuter som jobber både på skolen og på SFO. De er med i skoletimene, ute i friminuttene og i aktivitetene. Rektor har bestemt at alle klassene på første trinn skal ha en fast miljøterapeut. På de øvrige trinnene settes miljøterapeutene inn i klasser der elever har vedtak om spesialundervisning etter paragraf 5.1 i Opplæringsloven. Miljøterapeutene har overtatt timene som før var med assistent, mens elevene fremdeles får den tilmålte tiden de skal ha med spesialpedagog. Skolen scorer på topp når det kommer til elevtilfredshet, og de scorer også høyt på de nasjonale prøvene. Skolen bredere og vil ta et større ansvar enn det som ligger i lovverket. Målet – å skape elever som lykkes.

Last ned presentasjon.

Bjarte Ramstad

Rektor ved Trudvang skole

Les om Trudevang skole

 

 

D: Velferdsteknologi for barn og unge med funksjonsnedsettelser

På dette seminaret vil du få innblikk i hvordan bruk av velferdsteknologi kan være til nytte og glede for barn og unge med funksjonsnedsettelser. Det vil bli presentert resultater fra et kvalitativt forskningsprosjekt gjennomført av Nasjonalt senter for e-helseforskning i samarbeid med Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse, og Drammen og Horten kommuner. Studien har fulgt utprøving av velferdsteknologi til barn og unge med funksjonsnedsettelser, som har vært gjennomført i kommunene Drammen og Horten. Vi har undersøkt erfaringene med velferdsteknologi for de familiene som har vært involvert, basert på intervjuer av 19 foreldre/foresatte. Hensikten med studien har vært å utforske hvorvidt og hvordan velferdsteknologi kan bidra til deltakelse og mestring av fritidsaktiviteter og bidra til barn og unges rehabiliterings- og habiliteringsprosess. Erfaringer og resultater vil ha overføringsverdi til læring og skole.

Last ned presentasjon.

Marianne Trondsen

Seniorforsker ved Nasjonalt senter for e-helseforskning

Les mer på ehealthresearch.no



Parallelle sesjoner/workshop

E: Workshop Hvordan lærer hjernen

Silje Grøtvedt er lærer og brenner for å få elever på ungdomstrinnet til å mestre matte. Hver uke lager hun hjerne-trimoppgaver til elevene, og med hjelp av pedagogisk veiledning, oppmuntring og løsningsstrategier blir elevene bedre og bedre i matte. På konferansen gir hun praktiske og omsettelige teknikker for å få hjernen til å lære bedre.

Last ned presentasjon.

Sije Grøtvedt

F: Læringspotensial hos elever med medfødt døvblindhet

Hvordan kan et opplæringstilbud til elever som først og fremst opplever verden gjennom kroppen, gjøre dem robuste og språklige nok til å være en del av det samfunnet som omgir dem?

Last ned presentasjon.

Grete Arnesdatter Steigen

Grete er lærer ved Skådalen skole for døvblindfødte, Statped
Hun har vært involvert i en rekke kurs og prosjekter som omfatter mennesker med medfødt døvblindhet. 

Kontakt på e-post

Marianne Disch

Enhetsleder i Faglig enhet for kombinerte syns- og hørselstap og døvblindhet, Statped

Kontakt på e-post

G: Slik arbeider vi med å skape en likeverdig og inkluderende skolekultur bygget på et varmt hjerte og skarpt blikk

Apalløkka skole i Oslo Kommune er vinner av Dronning Sonjas skolepris i 2018. Skolen har utmerket seg med et systematisk og helhetlig arbeid for å skape en trygg og god skole for alle. Fellesskap og kollektiv læring står sterkt, og elevene skal oppleve å ha et godt lag rundt seg, både faglig og sosialt. Hør hvordan samarbeid på alle nivå har bidratt til et inkluderende fellesskap – også utover elevens skolehverdag.

Last ned presentasjon.

Miroslava Georgieva

Elevrådsleder, Apalløkka skole

Les om Apalløkka skole

Elisabeth Dullum

Rektor, Apalløkka skole

Les om Apalløkka skole

Fred Ivan Sydengen

Undervisningsinspektør, Apalløkka skole

Les om Apalløkka skole

H: Digital didaktikk - inkluderende bruk av teknologi i skolen

Statped mottar stadig flere systemsøknader med ønske om kompetanseheving på inkluderende bruk av digitale verktøy. I et større prosjektarbeid utvikler Statped derfor et e-læringsløp hvor målgruppen er lærere på 1.-10. trinn. Kompetansehevingen foregår med basis i e-læringsmoduler, men følges opp med kommunale fagdager og veiledning, forankret hos skoleledelse og PPT. Hør hvordan e-læring med Statped kan skape kollektive lærerløft som sikrer bedre inkludering og elevtilpasning.

Last ned presentasjon.

Fredrik Lillestølen Ekren

Seniorrådgiver, Statped

Kontakt på e-post

Parallelle sesjoner/workshop

I:Traumer og læring

Hør hvordan nevrobiologien, utviklingspsykologien og tilknytningsteorien møtes i å se regulering som nøkkelen i møte med barn, unge og voksne som av ulike grunner er traumatisert.

Last ned presentasjon.

Dag Ø. Nordanger

Psykologspesialist ved RVTS vest og Professor ved OsloMet. Han er forfatter av boken «Utviklingstraumer». Han har vært sentral for fagutviklingen i Norge rundt traumebevisst omsorg for barn og unge, inkludert i skolen. Grunnlegger og koordinator av CACTUS, et nasjonalt nettverk for fagutvikling på utviklingstraumefeltet.

 

J: Stavangerprosjektet - Det lærende barnet

Stavangerprosjektet er en tverrfaglig, longitudinell studie som gjennomføres i samarbeid med Stavanger kommune. Prosjektet følger barns utvikling fra 2–10 år. Målet er å bidra til økt kunnskap om barns utvikling fra 2 ½ til 10 år innenfor og mellom områdene språk, matematikk, motorikk og sosial kompetanse i barnehagealder, og lesing, skriving og regning i skolealder. Innlegget vil presentere hovedfunnene.

Last ned presentasjon.

Elin Reikerås

Filiorum - Senter for barnehageforskning, UiS

Les mer om FILIORUM

K: Mestring og relasjon - praksiserfaringer i vårt arbeid med ungdommer på ungdomsskole og videregående skole

Kommunene i Lindesnesregionen har i samarbeid med bl.a. NAV og Vest-Agder fylkeskommune utviklet og planlagt det 3-årige prosjektet «Lindesneslosen». Prosjektet har som sin viktigste målgruppe ungdom som står i fare for å falle ut av utdanning eller jobb, eller som kanskje allerede har gjort det. Prosjektet og dets samarbeidspartnere skal sørge for at ungdommen får individuell, tilpasset oppfølging og gjennomfører planlagt utdanning, eller kommer i ordinært arbeid. For å lykkes med dette skal prosjektet samordne innsats fra NAV, Fylkeskommunen og kommunene i regionen, og utgjøre et helhetlig tilbud til ungdommene. 

Last ned presentasjon.

Annlaug Bragdø

Lindesneslosen

Les mer om Lindesneslosen

Tom Erik Eskildsen

Lindesneslosen

Les mer om Lindesneslosen

L: Hvordan påvirker digital struktur stemningen og fokus for elever i en vanlig klasse

Her får du presentert data fra et forskningsprosjektet hvor hjelpemidler som vanligvis tildeles enkeltelever, ble tatt i bruk som naturlige verktøy for alle elever i to ulike ordinære klasser. Målet var å se hvordan slike verktøy påvirket det psykososiale miljøet i klasser hvor det gikk enkeltelever med en nevrobiologisk vanske (f.or eksempel ADHD). Før innovasjonen var det mye uro i begge klasser. Bruk av tidsstrukturerende hjelpemidler påvirket læringsmiljøet i klassene og bidro til å øke læringstrykket for elevene.

Last ned presentasjon (PDF)

Mirjam Harkestad Olsen

seniorrådgiver Statped /
professor UiT

Kontakt på e-post

En skole for alle – om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og konsekvenser for samfunnet

Hvorfor gjør gutter det dårligere på skolen enn jenter, og hvordan kan vi bidra til å ujevne forskjellen? Stoltenbergutvalget samler inn kunnskap om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og skal foreslå tiltak som vil kunne redusere disse forskjellene. Hva er konsekvensene av kjønnsforskjellene for de enkelte og for samfunnet, og hvilke tiltak kan gjennomføres? Og hvordan kan vi som jobber i oppvekstsektor arbeide for å utjevne kjønnsforskjellene?

Last ned presentasjon.

Camilla Stoltenberg

Stoltenbergutvalget

Les om Stoltenbergutvalget

20. mars

Center for Reaching & Teaching the Whole Child

This keynote will provide a brief overview of the work conducted by the Center for Reaching & Teaching the Whole Child over the past 11 years, Including the following:

  • Why we have focused on developing educators’ lens rather than a program?
  • What is meant by the “Social, Emotional, Cultural, and Academic” (SECA) Lens?
  • Research showing the value of this lens in supporting student academic success and teacher and student ability to thrive
  • Overview of the CRTWC Anchor Competencies Framework and Resource Guide, which provides practical tools for classroom use and supports teachers’ personal growth
  • Bringing a SECA lens to school practice by focusing on the professional development continuum, including teacher preparation programs, new teacher support, and on-going teacher professional development
  • CRTWC Teacher Educator Institute: Description of and research supporting its effectiveness in promoting integration of the SECA lens in teacher preparation programs.

Last ned presentasjon.

Nancy Lourié Markowitz

 Ph.D, Founder and Executive Director, CRTWC Professor Emerita, SJSU Department of Teacher Education

Les mer om CRTWC

Innlegget vil holdes på engelsk

Livsmestring i skolen

I skoleåret 2017/2018 har niendeklassinger hatt et eget livsmestringsfag på sin timeplan. Resultatene fra Trondheimsprosjektet belyser elevenes erfaringer med livsmestringsfaget og videre hvilke effekter undervisningen har hatt på ulike variabler knyttet til psykisk helse.

Last ned presentasjon.

Anne Torhild Klomsten

NTNU

Læring for alle – pedagogisk tilrettelegging for barn som bruker ASK

Barn som ikke kan bruke tale som primær uttrykksform har behov for å bruke alternative måter, som håndtegn og grafiske symboler, til å uttrykke seg. Retten til å bruke ASK i opplæringen er lovfestet i Opplæringslovens §2-16, men erfaringen er at mange barn likevel ikke den tilretteleggingen som er nødvendig for at de skal klare å lære like mye på skolen som det de har kognitive forutsetninger for. Det å tilrettelegge et godt opplæringstilbud for barn som bruker ASK krever både samordning, ressurser og kompetanse, og ikke minst en vilje til å skape et godt og inkluderende læringsmiljø. Utfordringer og muligheter for barn i skolealder som bruker ASK vil bli drøftet.

Last ned presentasjon.

Kristine Stadskleiv

Oslo universitetssykehus, Barneavdeling for nevrofag

Ungdom på vei inn i arbeidslivet

En ungdom som blir stående utenfor arbeidslivet koster samfunnet mer enn 11 millioner kroner. Å hindre at unge faller utenfor står øverst på Navs prioriteringsliste Hvordan kan samarbeidet mellom helse, utdanning og NAV instensiveres for å sikre at flere av ungdommene kommer inn i arbeidslivet?

Last ned presenetasjon.

Yngvar Åsholt

kunnskapsdirektør, NAV

 

Parallelle sesjoner/workshop

M: Fravær og gjennomføring i videregående skole

Fravær er en problemstilling som får oppmerksomhet i flere land. Høyt fravær kan virke negativt inn på karakterer, gjennomføring og sysselsetting. Amerikanske studier har vist at nærmere 75 prosent av alle som faller fra «high school» kan identifiseres ved hjelp av indikatorer før og tidlig i skoleløpet. Norske studier har vist at elever rapporterer ulike årsakene til fraværet som sykdom, diffuse helseplager, skulk og skolevegring. Diffuse helseplager blir over dobbelt så ofte oppgitt som årsak (Havik, Bru og Ertesvåg, 2015). Underliggende årsak til fravær er ofte assosiert med faktorer relatert til sosiale og psykiske utfordringer. Manglende relasjonell tilknytning til personer i skolen har vist seg å være relatert til begynnende fravær og senere frafall (Christenson et. al., 2012). Elever som har kognitive og sosiale utfordringer tidlig i skoleløpet er spesielt i risikosonene for å etablerer dysfunksjonell interaksjon med lærere, skolepersonell og medelever, og videre for å droppe ut i overgangen til høyere skolenivå (Finn and Zimmer, 2012). Forskere påpeker at fravær har årsak i ulike utfordringer eleven har men at det skapes “en ond sirkel” hvor forhold rundt eleven er med å opprettholde eller skaper unngåelsesatferden (Kearney and Bensaheb,2006; Pellegrini, 2008). I Maynard og kollegers (2010) metaanalyse av tiltak rettet mot fravær ble det anbefalt å se på skolens organisering og muligheter til å tidlig identifisere studenter i risikosonen for å utvikle fravær. Vi mangler i dag gode tiltak som identifiserer og følger opp elever som er i risikosonen for å utvikle fravær og videre falle ut av videregående skole. 

Robin Ulriksen

PhD, seniorrådgiver Statped FoU

N: Livsmestring som pedagogisk plattform i Bærumsskolen

Bærum kommune har igangsatt et systematisk arbeid med livsmestring i skolen. Livsmestring handler både om retten til et trygt og godt skolemiljø, men også om å utvikle robusthet og god psykisk helse. Hør hvordan Bærum kommune arbeider helhetlig med livsmestring – fra plandokumenter til pedagogisk praksis.

Last ned presentasjon.

Kari Kolbjørnsen Bjerke

Avdelingsleder grunnskoleutdanning i Bærum kommune

Aase Lunde

rektor Eikeli Skole

O: Universell utforming av skoler for elever med kognitive og sensoriske vansker – presentasjon av rapport 2018

Hva kan universell utforming innebære for elever med kognitive og sensoriske vansker? Dette er det for lite kunnskap om. Allerede ved valg av planløsning legges premissene for hvor godt skolen vil fungere. Elever som har nedsatt toleranse for sensoriske inntrykk som lyd, lys og synsinntrykk, blir ikke godt nok ivaretatt i nye skoleprosjekter.


Rapporten retter oppmerksomheten mot elever med ADHD, autismespekterdiagnoser og/eller Tourettes syndrom ettersom mange av disse elevene kan ha kognitive og sensoriske vansker. Det er imidlertid flere elever som kan ha tilsvarende utfordringer. Til sammen gjelder dette en forholdsvis stor gruppe elever, og temaet er derfor relevant for alle skoler. Hør mer om rapporten som er en start i arbeidet med å samle informasjon og øke kompetansen om hvordan fysisk utforming av skoler kan bidra til deltakelse og tilgjengelighet for elever med kognitive og sensoriske vansker.

Last ned presentasjon.

Se rapport om universell utforming av skoler for elever med sensoriske vansker (PDF). (Universellutforming.org)

Karen-Anne Noer

Karen-Anne Noer er seniorrådgiver i firmaet Universell Utforming AS som er eid av Norges Handikapforbund, Norges Blindeforbund og Hørselshemmedes Landsforbund. Hun har bakgrunn som landskapsarkitekt MNLA med videreutdanning innen universell utforming. Hennes arbeidsoppgaver er knyttet til universell utforming innen plan, bygg og uteområder og omfatter rådgivning, utredninger, kvalitetssikring og foredrag. Hun var prosjektleder for prosjektet «Universell utforming av skoler for elever med kognitive og sensoriske vansker».

P: Er skolen tilpasset skolestarteren? Lærende kropp og fysisk miljø i begynneropplæring

Ut fra et helhetlig læringssyn er elever lærende kropper i endring.  Førsteklassingene er gutter og jenter, noen er nesten et år yngre enn andre, og hva de har erfart og lært før de begynner på skolen er noe ulikt. Opplæringen skal tilpasses evner og forutsetninger til den enkelte elev, og økt kunnskap om barnekroppen vil kunne føre til en bedre skolepraksis både for gutter og jenter.

Det fysiske miljøet er en påvirker og en pedagog i forhold til  små og store menneskers læring og utvikling. Dette er ikke en ny kunnskap, men snarere en ”glemt” sammenheng som fortjener fornyet interesse.  Hvilke forestillinger om barn formidles via utformingen av klasserommet? Hvilke muligheter har gutter og jenter for en helhetlig læring og utvikling i dagens klasserom?

Last ned presentasjon.

Aslaug Andreassen Becher

OsloMet

Inger Marie Vingdal

OsloMet

Fra fakta til formidling

Jo Røislien

Matematiker, programleder og professor i medisinsk statistikk

Et skråblikk på inkludering og integrering (streames ikke)

Leo Ajkic kom til Norge som flytning etter Jugoslavias fall. Bli med på en reise og hør hans erfaringer fra barndommen da han måtte flykte med familien sin. Leo gir oss ett skråblikk om integrering, utenforskap, identitet og, viktigst av alt, muligheter. 

Leo Ajkic

Side 1 av 1