Viser 241 - 260 av 921 treff.
Cross-linguistic adaptations of The Comprehensive Aphasia Test (Artikkel)
Metodologiske utfordringer og løsninger når en engelsk afasitest skal tilpasses til tolv ulike språk. Mangel på sammenlignbare kartleggingsverktøy er utfordrende. Framskritt krever ofte samarbeid over språk- og landegrenser. Artikkel av Marianne Lind med flere.
Psykososial utvikling hos førskolebarn med høreapparater (Artikkel)
Kunnskap om psykososial utvikling kan bedre tilbudet til barn med milde og moderate hørselstap. Artikler av Nina Jakhelln Laugen.
Hvem skal bryte tausheten i rommet? (Artikkel)
Artikkel om tidlig innsats ved kronisk, progredierende synstap hos barn og unge som har arvelig netthinnedegenerasjon. Tidlig innsats er ikke nødvendigvis massive tiltak, men foreldre og barn/unge trenger mulighet til å bryte taushet og få informasjon nok til å velge veien videre.
Co-construction of turns at talk (Artikkel)
Gode råd for samtaler og stamming er ikke generelle, men kommer an på hvem som snakker sammen, og hva man snakker om. Artikkel med kvalitativ studie av turveksling og samkonstruksjon i samtaler der minst én deltaker stammer.
Bok om hvordan barnehagen i praksis kan inkludere barn på en god måte.
Barns opplevelser av å være tospråklig i flerspråklige læringsmiljøer (Artikkel)
Minoritetsspråklige barns egne opplevelser av å være tospråklige. En intervjustudie med barn i femte klasse i Norge som hadde tyrkisk eller urdu som morsmål.
AD/HD - tiltaksprinsipper (utdyping)
Russel Barkley har gjennom flere år arbeidet med å utvikle gode tiltak for foreldre til barn med AD/HD. Samtidig har han også vært opptatt av skolebaserte tiltak. De fleste av de tiltakene Barkley foreslår har støtte i forskning og er det som mange kaller evidensbaserte. At noe er evidensbasert vil si at tiltakene har vært prøvd ut på en systematisk og vitenskapelig måte og at de har vist seg å ha effekt. I artikkelen er de prinsippene han har kommet frem til beskrevet, og noen av dem utdypet.
Uoppmerksomhet kan ha ulike uttrykk. Det sees ofte variabelt tempo i skolearbeid eller annet arbeid. Det er vanskelig å ta seg tid til å gjøre ting nøyaktig og resultatet bærer derfor ofte preg av slurv og hastverk. Det er vanskelig å få barnet til selvstendig å rette opp feil eller gjøre ting om igjen.
AD/HD er en nevrobiologisk betinget utviklingsforstyrrelse som forekommer hos vel 3 til 5 % av barn i skolealder. AD/HD regnes som den vanligste barnepsykiatriske diagnose i USA og Europa. Det var tidligere en vanlig oppfatning at forstyrrelsen kun forekom hos barn og ungdom. Senere års forskning har imidlertid vist at minst halvparten vil ha vedvarende AD/HD symptomer inn i voksen alder.
Ansvar for egen har en fremtredende plass i vår skole– en utfordring for elever med AD/HD.
”en av lærernes oppgaver er å bidra til at den enkelte elev og student styrker sin læringskompetanse, slik at de blir i bedre stand til å styre og kontrollere egen læring” (Roar C Pettersen, 2008).
AD/HD - kjennetegn hos førskolebarn
Det er viktig at barn hvor det kan være mistanke om AD/HD, blir fanget opp tidlig. Samtidig må vi i forhold til barn i førskolealder ha et romslig normalitetsbegrep. Alle små barn er urolige og impulsive. De fleste har problemer med å konsentrere seg lenge av gangen. Dette er normalt.
Framandspråklege med afasi må testast på fleire språk (Artikkel)
Hos fleirspråklege som får afasi, kan behandling på berre eitt språk føre til betring av dei andre språka. Ved behandlingsstart er det likevel viktig å teste alle språka for å få eit korrekt bilete av språkvanskane. Artikkel om doktorgradsarbeidet til Monica Knoph.
KALA betyr kartlegging av leikatferd og er et verktøy for kartlegging av leikatferd hos barn.
"At vi har vært moderskole har gitt oss et skikkelig dytt..."
Organisering av kompetanseressurser og innovasjonsarbeid i Trondheim kommune.
Bilder til dialog og opplevelse
Bilder til dialog og opplevelse er en liten historie om hvordan bilder har blitt en viktig del av livet til en jente som heter Ingrid Kristine. Ingrid Kristine bor i Trøndelag, og har reduserte forutsetninger for bevegelse da hun sitter i rullestol.
Taleteknologi - en bro til samhandling
Rapport fra prosjektet "Kunnskapsutvikling om bruk av databaserte kommunikasjonshjelpemidler".
Lære på ulike måtar (Nettressurs)
Barna som har behov for ASK, er svært ulike. Det dei har felles, er at dei heilt eller delvis manglar talespråk. Grunnlaget deira for å forstå talespråk eller til å kunne produsere talespråk (no eller seinare) sjølv vil vere svært varierande. Dette fører til ulike behov for opplæring.
Barn som har behov for ASK, veks som regel opp i talespråklege miljø. For å lære treng dei eit miljø der den kommunikasjonsforma som dei skal nytte, blir brukt saman med dei.
Grunnleggande samspel (Nettressurs)
Grunnleggande samspel er fundamentet for kommunikasjon. Kommunikasjon betyr å dele, og det inneber at vi har noko felles. Kunnskapen vår om grunnleggande samspel hentar vi frå utviklinga til dei minste barna. Vi veit at vi frå fødselen av inngår i samspel, og at den nyfødde sitt sanseapparat er innretta for dette. Barn kan ta initiativ, respondere og ta styring i samspel frå dei er født.
I ein samtale kommuniserer to eller fleire personar med kvarandre. Samtalar er viktig for at vi skal forstå kvarandre, og gi uttrykk for kva vi tenker og føler. I samtalar deler vi opplevingar og erfaringar, vi lærer om verda og menneske, og får informasjon.
