Språkvansker og begrepsavklaring

E-læring med video, refleksjonsspørsmål og utdypning. 

Fakta og tilgjengelighet

Dame forklarer hva språkvansker er

Kategori: Spesifikke språkvansker, Videoforelesning, E-læring, Statpeds ressurser

Refleksjonsspørsmål

Reflekter over dette etter at du også har sett videoen nedenfor:

  1. Hvilke konsekvenser får denne forståelsen av språkvansker for din praksis?
    – når det gjelder kartlegging?
    – med tanke på tiltak?
  2. Fører denne forståelsen av språkvansker til endringer i din praksis?
    – eventuelt hvilke endringer?

Forskningsartikler

I 2017 publiserte anerkjente språkforskere en forskningsartikkel med fokus på språkvansker og begrepsavklaring (onlinelibrary.wiley.com).

Manglende fellesforståelse og uavklarte diagnosestandarder ble oppfattet som problematisk både i forskning og i praksis. Allerede i 2014 hadde sentrale språkforskere kritisert bruken av begrepet spesifikke språkvansker, fordi det kan gi en for snever forståelse av hva språkvansker kan innebære (onlinelibrary.wiley.com). 

Studie og modell 

Artikkelen fra 2017 bygger på en Delphi-studie, hvor et «ekspertpanel» tar stilling til ulike påstander. Panelet bestod av ca. 60 fagpersoner fra engelskspråklige land, blant annet logopeder, barnepsykologer, barneleger, spesialpedagoger og representanter fra interesseforeninger.

Konklusjonene i Delphi-studien ble oppsummert i en modell:

Modellen er et Venn-diagram som illustrerer en måte å forstå tale, språk og kommunikasjonsvansker på. Den har et tydelig fokus på symptomer eller vanskeområder. Det lysegule feltet i modellen representerer flere typer tale-, språk- og kommunikasjonsvansker.

Universelt utformet framstilling av Venn-diagrammet

Språkvanskegruppen

Med begrepet språkvansker menes her språkvansker som vedvarer, og som har konsekvenser for sosial deltagelse og utdanningsløp. Prognosen knyttet til språkvansker vil variere med alder. Det er ofte vanskelig å si noe om prognose til barn under 3 år. Norske undersøkelser viser at språkvansker hos 4-åringer ser ut til å kunne vedvare, og særlig vansker som berører sammensatte språkområder. Familiehistorikk og genetiske faktorer spiller en rolle for prognosen ved språkvansker.

To hovedgrupper

Språkvansker i tilknytning til en biomedisinsk tilstand

Ved hjerneskade, epilepsi, nevrodegenerative tilstander, Cerebral Parese, permanente hørselstap, genetiske tilstander som Downs syndrom, autismespektervansker og psykisk utviklingshemning. Den biomedisinske tilstanden vil være en differensierende faktor med tanke på prognose og type tiltak som vil ha effekt på språkvanskene.

Utviklingsmessige språkvansker

Disse språkvanskene kan ikke assosieres med en klar biomedisinsk tilstand, de oppstår i takt med barnets utvikling, og kan gi symptomer i ulik grad. Utviklingsmessige språkvansker kan inkludere sameksisterende vansker, men gjør det ikke nødvendigvis. Ved sameksisterende vansker er årsakssammenhengene med de utviklingsmessige språkvanskene per i dag uklar. Det gjelder for eksempel om du har ADHD, motoriske vansker, lese-skrivevansker, talevansker, atferdsvansker, emosjonelle vansker eller auditive prosesseringsvansker. Lav nonverbal fungering utelukker heller ikke utviklingsmessige språkvansker – så lenge det ikke er snakk om en psykisk utviklingshemning. Begrepet utviklingsmessige språkvansker samsvarer med diagnosemanualen ICD-11, som fra 2018 vil benyttes i Norge.

Hovedgruppene deler symptomer

I modellen skal vi legge merke til at de to hovedgruppene av språkvansker deler symptomer – ikke nødvendigvis årsaksforhold. Når man kartlegger barn med språkvansker med tester utviklet for å kartlegge språk, er det derfor viktig å skille symptomer fra årsaker. Ofte er det symptomer man har kartlagt. Legg også merke til at gruppa som er for lite eksponert for språket som gjelder, ikke inkluderes i språkvanskegruppen. Her kan flerspråklige og døve inngå.

Aktuelle symptomer eller vanskeområder ved språkvansker

  1. Syntaks og morfologi - som er vansker med hvordan ord dannes og settes sammen til setninger - altså grammatiske vansker.
  2. Semantikk - er vansker knyttet til betydningen av ord og setninger. For eksempel det å ha et redusert eller et lite nyansert ordforråd eller ordletingsvansker.
  3. Pragmatikk - er vansker med forståelse eller produksjon av språk i en gitt kontekst, for eksempel i en samtale. Man kan ha vanskeligheter med å forstå kroppsspråk, fange opp sosiale signaler, gi for mye eller for lite informasjon til samtalepartneren, tolke noe bokstavelig eller ha et uvanlig tonefall. Det kan være både språklige og sosiale sider ved pragmatiske vansker. Ofte ser vi slike vansker hos de med autismespektervansker.
  4. Samtaleferdigheter - er vansker med å skape eller kunne følge en helhetlig tanke eller “rød tråd” i en historie eller i samtaler.
  5. Verbal læring og hukommelse - er vansker med å holde sekvenser med lyder eller ord  i det verbale korttidsminne, lære assosiasjoner mellom ord og mening eller å lære lyder, ord og nonord i riktig rekkefølge.
  6. Fonologi - er vansker med å oppfatte, organisere eller manipulere språklyder.

Begrepet utviklingsmessige språkvansker erstatter ikke begrepet spesifikke språkvansker, men representerer en annerledes forståelse av hva tale, språk- og kommunikasjonsvansker kan defineres som. Denne forståelsen får konsekvenser for kartlegging og tiltak ved språkvansker.