Søvn og små barn som er blinde

Barn som er blinde, kan ha utfordringer med nattesøvnen. En grunn kan være at lyset har stor betydning for regulering av døgnrytmen. Døgnrytmen blir imidlertid også påvirket av andre faktorer som vi lettere kan påvirke.

Barn og søvnbehov

Barns behov for søvn varierer. Noen nyfødte sover ti timer i døgnet, mens andre sover 18 timer. Begge deler er normalt. De fleste babyer våkner om natten de første månedene for å få mat. Søvnproblemer hos spebarn, slik vi vil bruke uttrykket her, handler om hyppig nattevåk som vedvarer etter at barnet er blitt seks måneder.

Mellom 20 og 40 prosent av barn i sped- og småbarnsalder har så store utfordringer med nattesøvnen at familien opplever det som et problem. Flere undersøkelser tyder på at barn som er blinde gjennomsnittlig sover mindre, har flere oppvåkninger og lengre våkenperioder om natta enn seende barn. Det gjelder i enda større grad dersom barnet har nevrologiske tilleggsvansker.

Rundt 50 prosent av blinde barn har søvnvansker. Noen snur døgnrytmen helt i korte eller lengre perioder. Et slikt søvnmønster trenger ikke nødvendigvis være et problem for et lite barn, så lenge det får nok søvn. For foreldrene og familien vil det nesten alltid være en stor utfordring og belastning.

Også blant blinde barn varierer søvnbehovet etter alder og individuelle behov.

Faktorer som påvirker døgnrytmen

Hele døgnet vårt er en syklus. Den naturlige døgnrytmen er på cirka 24 timer. Den blir også påvirket av ulike faktorer rundt oss. Disse faktorene blir ofte kalt "Zeitgebers" (: «tidsangivere»), og er de ytre faktorene som på ulike vis påvirker døgnrytmen.

Følgende faktorer er med på å påvirke døgnrytmen vår:

Lys
Temperatur
Sosialt samvær
Aktiviteter
Spise/drikkemønster
Medisiner

Et eksperiment på mennesker som levde i "mørke" i fire dager viste at de ikke nødvendigvis forandret rytme av mangel på lys. Eksperimentet viste også at andre faktorer, som måltider og sosialt samvær, kan bidra til biologisk rytme på samme måte som lys gjør.

Lys er en svært sterk påvirkende faktor, men den er altså ikke den eneste. For barn som ikke kan se og dermed ikke har lyset til å påvirke døgnrytmen sin, er de andre faktorene desto viktigere. En fast struktur på dagen, avtrapping av sterke sanseinntrykk nå det nærmer seg leggetid, faste måltider, god soveromstemperatur osv. vil hjelpe barnet med dagsrytmen og søvnen.

Råd for å skape et godt søvnmønster

Gode, forutsigbare rutiner

Legg til rette for en positiv leggerutine. Dette kan hjelpe barnet til å falle til ro raskere og føre til at det våkner mindre om natten.

Ha et fast leggetidspunkt. Start leggeritualet i god tid slik at klokkeslettet ikke blir et stressmoment. Barn sovner lettere og får bedre søvn når de legger seg og står opp til samme tid på hverdager og fridager.
Etabler et kveldsritual med faste, positive og rolige tiltak - i samme rekkefølge hver dag i tiden før legging.
Skap god stemning når barnet skal legge seg. Gjør noe rolig som barnet liker, som å synge en sang, lese en god bok eller snakke med barnet om gode hendelser fra dagen.

Måltider

Etabler en god rutine allerede mens barnet er spedbarn ved for eksempel å skyve siste måltid mot midnatt og gradvis forlenge tiden mellom nattmåltidene.
Ha et forutsigbart kveldsritual som gjentas hver kveld. Kveldsmat kan gjerne være en del av et kveldsritual med for eksempel kveldsmat, bading, legge seg, synge samme sang, pakke dynen rundt barnet. Lag et ritual som passer for din familie.

Aktivitet

Sørg for at barnet er fysisk aktiv om dagen, men ro ned aktiviteten i god tid før leggingen starter.
Lek og kos som gjør barnet mer våkent, bør foregå om dagen.

Fysisk miljø

For å skille mellom soving natt og dag kan det være lurt å sove i sengen om natten og i vogn om dagen.
Fysiske holdepunkt gir barnet forutsigbarhet. La de samme tingene skje på det samme fysiske stedet hver gang. For eksempel så stelles man på stellematten, spiser i stolen sin, leser bok i sofakroken osv.
Ha en temperatur i rommet som er behagelig for barnet.
Noen typer lyder eller musikk kan være egnet til å roe ned barn.
Bruk av lyd som indikerer natt: For noen kan det virke beroligende å sovne til gjentakende lyd. Jevne, monotone/lavfrekvente lyder som bølger, menneskelig hjerterytme, vifte eller regn på tak. Det er viktig å avpasse volumet på lyden om man forsøker dette.

Vansker med å sovne om kvelden

Barn og familier er ulike. Leggerutiner må tilpasses det enkelte barn og den enkelte families rutiner. Om barnet har vansker med å sove om kvelden, kan følgene prøves:

Benytte tidsregistrering og døgnklokke for å se hvilke rutiner og aktiviteter som hjelper barnet med å finne roen om kvelden. En slik bevisstgjøring kan noen ganger føre til en bedring i seg selv.
Samarbeid med barnehagen om soverutiner.
Smokk og/eller kosedyr kan være betryggende og beroligende for noen barn.

Nattevåk

Små barn kan ofte våkne flere ganger om natten. Noen ganger trenger de kun litt hjelp med å sovne igjen, mens andre ganger kan de være våkne i flere timer, eller til og med kan stå opp midt på natten.

En natts søvn består av ulike sykluser. Deler av natten sover vi lettere og deler av natten sover vi tyngre. Den letteste søvnen er også det vi kaller REM-søvn. Det er der vi drømmer.

Små barn har kortere søvnsykluser og er derfor oftere i REM-søvn enn voksne. Forskning viser at nyfødte barn har opptil 50 prosent REM-søvn. På disse "toppene" har de lett for å våkne eller ligge urolig på en sånn måte at de virker våkne. Noen barn trenger hjelp med å sovne eller falle til ro i disse fasene. Det kan hjelpe å gi dem kos, litt vann, eller en betryggende stemme. Andre ganger er det best at du ikke griper inn på noen måte, men gir litt tid så barnet kan falle til ro og sovne igjen på egenhånd.

For å falle i søvn igjen er det en fordel å holde sanseinntrykkene på det minimale om natten. Unngå mye prat og uro. Hvis barnet stimuleres for mye på natten kan det hende det våkner enda mer. Ved å gi for mye oppmerksomhet på toppen av REM- søvn, er det en risiko for at vi begrenser barnets mulighet til å falle i dypere søvn igjen på egenhånd, og dermed regulere seg selv.

Fysiske plger som årsak til søvnvansker

Ulike medisinske årsaker som kan gi urolig søvn hos barn. Astma, allergier, eksem, øreproblematikk, smerte i rygg, nakke eller bekken, magesmerter, for kort tungebånd eller sure oppstøt (refluks) og epilepsi er eksempler på slike tilstander. Søk råd hos helsepersonell dersom du har mistanke om at søvnvanskene har medisinske årsaker.

Medisinsk behandling

Noen ganger kan man prøve ut medikamentell behandling i kombinasjon med andre tiltak. Kontakt i så fall fastlege. Eksempler på behandling er søvnhormonet Melatonin eller allergimedisin som Vallergan.

Søk ellers råd hos helsestasjonen eller fastlege, som har mye erfaring med søvn hos barn.