Spill som inkluderende læringsaktivitet

På denne siden finner du argumenter for hvorfor spill kan brukes som en inkluderende læringsaktivitet, og de mange fordelene med spill i undervisningssammenheng.  

Mange elever med spesialpedagogiske behov har spill som interesse. Elevene finner det motiverende, de greier å konsentrere seg over lengre tid og opplever mestring. Ved å velge aktiviteter som spiller på elevenes interesser og bruke ulike innfallsvinkler, vil flere være motivert og får muligheten til å vise hva de kan. En slik aktivitet vil kunne beskrives som en inkluderende læringsaktivitet.

En inkluderende læringsaktivitet er en aktivitet hvor ulike elever kan delta aktivt og bidra med sine styrker inn i et felles arbeid med medelever. En inkluderende læringsaktivitet har ikke kun fagmål, men også sosiale mål der eleven får mulighet til å teste ut og øve på nye sosiale ferdigheter og strategier.

Styrke sentrale ferdigheter

Spill kan være med å utvikle ferdigheter hos elevene som er viktige for fremtidig arbeidsliv. Samarbeid, problemløsning og kreativitet er eksempler på ferdigheter som trekkes frem i læreplanverket-20 og som du utfordres på i spill. La oss bli med Ola, Synne og Sondre og se hvordan de blir utfordret i spilløkten sin i filmen under.

I de fleste underholdningsspill vil du utfordres på mange av disse ferdighetene samtidig. Den pedagogiske rammen rundt spill er likevel svært viktig i undervisningssammenheng. På den måten kan læreren gjøre elevene bevisste på hvilke ferdigheter de tar i bruk. Målet er at de skal kunne overføre disse ferdighetene til nye og ukjente situasjoner i fremtiden.

Trening på spesifikke ferdigheter

Dersom du ønsker å fokusere på enkelte, spesifikke ferdigheter kan du velge et spill der den aktuelle ferdigheten er sentral. Hvis kommunikasjon er den ferdigheten du ønsker å fokusere på, kan du for eksempel velge spillet Keep Talking and Nobody Explodes. I dette spillet trener du på god og effektiv kommunikasjon i pressede situasjoner. I tillegg til å øve på presise instruksjoner, legger også spillet opp til trening av spørsmålsformulering. Dette kan være god trening for blant andre elever med språkvansker, konsentrasjonsvansker, autismespekterforstyrrelser og flerspråklige elever.

God struktur og umiddelbar respons

Spill er ofte bygd opp med overordnede mål som igjen er brutt opp i delmål. Dette gir god struktur med tydelige kriterier for hva som må være på plass for å komme videre. Spill gir også tilbakemeldinger som er konstruktive og umiddelbare. Dette er sentrale komponenter i teori om læring og utvikling, og spesielt viktig for elever med konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker. 

Forskning viser at elever med autismespekterforstyrrelser trolig spiller mer enn snittet, mens elever med ADHD eller spesifikke språkvansker spiller i like stor grad som gjennomsnittet. Elevene finner det motiverende, de greier å konsentrere seg over lengre tid og opplever mestring. 

Interesser og motivasjon

Mange elever, for eksempel elever med lærevansker eller alvorlig skolefravær, har  få mestringsopplevelser forbundet med skolen. Ved å ta utgangspunkt i styrkene og interessene til eleven, slik som spill, vil det være lettere å planlegge læringsaktiviteter som eleven mestrer. Ved å invitere inn medelever i læringsaktivitetene gir du muligheter for at elever som ellers ikke føler seg som en del av et faglig fellesskap, opplever å lære og mestre sammen med andre. Ved å spille på elevenes interesser og bruke ulike innfallsvinkler, vil flere være motivert og få muligheten til å vise hva de kan.   

Å bli møtt i sine interesser er identitetsbyggende. Det er et godt utgangspunkt for å jobbe mot en bedre selvfølelse. Å møte sine egne interesser, og få tid og mulighet til å gjøre det man aller helst trives med, gir en økt trygghet, økt selvtillit og en opplevelse av anerkjennelse og selvrespekt. Eleven opplever at det han eller hun er opptatt av, kan være noe som andre kan lære eller delta i, og samhandle om. Bedre selvoppfatning og selvtillit gjør at man blir mer åpen og får mer lyst på å teste ut nye erfaringer. Eleven kan få en opplevelse av å bli sett, følelse av å bestemme litt selv og dermed kontroll over sin egen situasjon. Det kan da bli lettere å jobbe.  

Barn og unge med autismespekter forstyrrelser (ASF) motiveres av at de finner mening i det de skal lære. Meningen finner de i det de interesserer seg for, eller ved at de ser nytteverdien i det aktuelle temaet. Elever med ASF spiller i like stor grad som jevnaldrende og barn med autisme vil ha nytte av at interessene brukes for å øke motivasjonen for læring. 

Visuell støtte

Spill gir god visuell støtte gjennom bilder og symboler. Mange elever har en visuell læringsstil, og visuell støtte kan for mange være avgjørende for å forstå det som formidles. Dette er relevant for elever som har lese- og skrivevansker, men også for elever som av ulike grunner strever med innholdsforståelsen eller har konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker.  Det kan gjelde elever med språkvansker, utviklingshemming eller ADHD. 

Bilde, video og auditive instruksjoner kommer helt naturlig i spillverdenen. Mange spill inneholder lite tekst. I noen spill, som for eksempel spillet Old Man´s Journey, er det kun handling. Old Man´s Journey, eller andre visuelle spill, kan derfor være en godt egnet aktivitet for elever som profeterer på visuell læring.   

Les mer om tilrettelegging

Alternative måter å kommunisere på

Noen personer kan, på grunn av medfødte tilstander, skader eller sykdom, ikke kommunisere ved hjelp av talespråk. En elev som ikke kan kommunisere med tale, kan i mange tilfeller kommunisere på andre måter i spill. Dette gjelder blant annet elever med hørselshemming eller ASK-brukere. I spill kan kommunikasjonen foregå gjennom chat. Eventuelle muntlige instruksjoner i spillet vil ofte være kombinert med tekst. 

Les mer om tilrettelegging ved bruk av spill

Spill og tilgjengelighet

Gå tilbake til hovedsiden for temasiden Spill i skolen.

 

Side 2 av 8

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!