Tegn-til-tale e-læring

Å få opplæring i, og bruke en kommunikasjonsform som gir mulighet til å uttrykke seg sammen med andre, er helt avgjørende for å kunne påvirke sine omgivelser og eget liv.

FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), artikkel 24, slår fast retten til opplæring i og på egnet kommunikasjonsform og retten til å få denne opplæringen tilrettelagt. Den understreker også at alle parter skal iverksette hensiktsmessige tiltak for å lære opp fagfolk og personale som arbeider på alle nivåer i utdanningssystemet.

Tegn-til-tale regnes som en kommunikasjonsform under alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Å få bruke og å få opplæring i tegn-til-tale, følger av

• barnehagelovens § 39 Barn med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) (lovdata.no)
• opplæringslovens § 11-12 Alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK) (udir.no)

Den enkelte med behov for ASK skal få benytte egnede kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonsmidler i opplæringen.

Lovverket sier videre at hvis det er behov for opplæring i bruk av ASK, følger dette av

• barnehagelovens § 31 Rett til spesialpedagogisk hjelp (lovdata.no)
• opplæringslovens § 11-6 Individuelt tilrettelagd opplæring (udir.no)

Forutsetningen er samarbeid med og sakkyndig vurdering og anbefaling fra pedagogisk-psykologisk tjeneste i kommunen eller fylkeskommunen som den enkelte tilhører.

Vær også oppmerksom på

• opplæringslovens § 11-4 Personleg assistanse (udir.no)
• opplæringslovens § 11-5 Fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemiddel (udir.no)

Barn, unge eller voksne som benytter tegn-til-tale som sin kommunikasjonsform, har ut fra dette lovverket rett til å få bruke tegn-til-tale og til å få opplæring i å bruke tegn-til-tale.